Balanseorganet i øret er skadet, men med staver tar Tare seg greit frem til fots.

Balanseorganet i øret er skadet, men med staver tar Tare seg greit frem til fots. © Jørn Grønlund

Tare har tatt en god universitetseksamen trass i funksjonshemmingene sine.

Tare har tatt en god universitetseksamen trass i funksjonshemmingene sine. © Jørn Grønlund

Vi møter Tare Teksum hjemme i rekkehuset hans. Et velordnet ungkarsrede med bøker i hyllene, kunst på veggene og panoramautsikt til fjellheimen i Oppdal. Men den ser ikke Tare mye av. Han ble født 80 prosent blind, og med årene har synstapet økt til 90 prosent.

Da siste episode av "Ingen grenser" ble vist i vår, hadde 1,1 million nordmenn benket seg foran TV-skjermen for å se deltagerne slippe jubelen løs på målstreken. 30 dagers strabasiøs ferd var endelig over. Av dem som jublet høyest, var Tare. Men inni seg var han trist for at det var over.

- Turen hadde vært et eventyr, den lykkeligste tiden i mitt liv. I ettertid kan det virke som den har fått betydning for fremtiden min også. Tidligere levde jeg veldig isolert. Nå har jeg fått kontakt med massevis av folk. De inviterer meg med på alt mulig rart: Fjellturer, hytteturer, laksefiske og merking av ørn. Jeg har fått et nytt liv.

Det er særlig jenter som har tatt kontakt med Tare og meldt sin beundring.

- Etter den fjerde episoden, da jeg fortalte at jeg følte meg alene, kom det ganske mange meldinger fra jenter. De syntes jeg var søt, ler han. På spørsmål om han har vært på date med noen av dem ennå, smiler han lurt.

- Tja¿ altså¿ det kommer noen på besøk hit nå i helga!

Tare har ingen oppskrift på hvordan drømmekvinnen skal være.

- Jeg ønsker meg et trygt og stabilt forhold der vi respekterer hverandre ut fra de forutsetningene vi har.

Lars Monsen og Tare fant tonen i løpet av turen over Nordkalotten.

Lars Monsen og Tare fant tonen i løpet av turen over Nordkalotten. © NRK

Blir inspirert av motgang

Det Tare greier å skimte ligner det vi andre ser hvis vi snur en kikkert den gale veien: utydelig og veldig langt unna. I 10-årsalderen begynte han å miste hørselen også, og før han hadde fylt 20 år var han helt døv.

- Legene har ikke kunnet finne årsakene til hverken døvheten eller blindheten. Det var verre å miste hørselen enn synet, sier han. - Det å ikke kunne kommunisere gjorde at jeg følte meg ekskludert fra fellesskapet.

For noen år siden fikk Tare operert inn såkalte cochlea-implantat i begge ørene: En type høreapparat som forsterker den siste resten av hørsel. Nå oppfatter han lyder, og det går greit å kommunisere med ham hvis man snakker høyt og tydelig.

Han lar skravla gå på lynrask trøndersk mens han måler opp kaffe og vann, tiner mammas gjærbakst og dekker kaffebordet med øvede hender. Iblant må han støtte seg for ikke å miste balansen.

- Den siste operasjonen påvirket balanseorganet i øret, så derfor går jeg litt ustødig, men med staver går det greit, forklarer han.

Allerede som guttunge var Tare mer aktiv enn unger flest. Til tross for funksjonshemningene mestret han både skole og idrett suverent.

- Motgang trigger meg. Hvis jeg ikke hadde hatt så mye motvind, tror jeg ikke jeg hadde gjort det så godt på skolen. Og mye energi har jeg alltid hatt _ egentlig litt rart at jeg ikke har fått en ADHD-diagnose, fleiper han. Fram til gymnasnivå gikk Tare i vanlig skole.

- Etter hvert som jeg mistet hørselen og ble mer isolert, kompenserte jeg med å satse på bøker og idrett: positive ting som jeg kunne drive med alene, forteller Tare. Allerede i gutteårene pløyde han seg gjennom Undset og Hamsun. Nå leser han mest historiske bøker og tidsskrifter.

- På et tidspunkt var jeg medlem av seks bokklubber. Det ble i meste laget.

- Motgang trigger meg, sier Tare. Han var blant dem som imponerte mest under kryssingen av Nordkalotten.

- Motgang trigger meg, sier Tare. Han var blant dem som imponerte mest under kryssingen av Nordkalotten. © Jørn Grønlund

Ville gjøre et karsstykke

Av de elleve funksjonshemmede deltagerne som krysset Nordkalotten i regi av Lars Monsen, var Tare blant dem som imponerte mest. Den viljesterke og slagferdige trønderen ble en inspirasjonskilde både for deltagere og TV-seere under den 30 dager lange ferden fra Sverige til Norge. Underveis og i ettertid har brev, e-post og SMS rauset inn til den sjarmerende ungkaren. På Facebook er det etablert tre fanklubber for ham, med nærmere åtte tusen medlemmer totalt. Tare Teksum er blitt helt.

- Når funksjonshemmede ungdommer skriver til meg og forteller at de har fått et helt nytt syn på livet etter å ha sett meg på TV, så inspirerer det meg til å stå på videre.

Grunnen til at Tare meldte seg på til "Ingen grenser" formulerer han i fem ord:

- Jeg ville gjøre et karsstykke.

Tare Teksum har gjort karsstykker før. På egen hånd, ved hjelp av en PC med forstørrelsesskjerm, har han lest seg opp til en solid universitetsutdannelse med statsvitenskap, norsk, filosofi og hovedfag historie. Hittil har det ikke lykkes han å få en jobb der han får brukt disse kunnskapene. Bortsett fra sesongarbeid på en pelsdyrfarm i Oppdal, har han ikke vært i fast arbeid på seks år.

- Når jeg sender formelle jobbsøknader får jeg høflige avslag, og spør jeg uformelt, får jeg ikke svar i det hele tatt. Nå er jeg drit lei dette samfunnet som ikke vil gi meg jobb, og etablerer mitt eget firma, erklærer Tare. Planen er å leve av å selge sin egen historie.

- Jeg vil lære meg å holde foredrag, og reise rundt som foredragsholder. I tillegg ønsker jeg å være med på å utforme og delta på nye, grensesprengende prosjekter som kan selges til media, sier Tare. Han er for lengst i gang med et prosjekt.

- Jeg var i møte i Oslo i går. Mer kan jeg ikke si om den saken foreløpig, sier han hemmelighetsfullt. Men budskapet han vil formidle, avslører han gjerne. Tare har testet det ut i praksis og vet at det funker:

- Bruk det du har i stedet for å syte over det du mangler!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!