Katten de gamle elsker
Sussi er pleier på sykehjemmet
Sussi var katten uten hjem. Men så ble hun ansatt på sykehjemmet i Siljan i Telemark. Nå er livet hennes en vandring mellom varme fang og kjærlige hender.
Din dyrevenn
Har du et flott bilde og en morsom historie om kjæledyret ditt? Send bilde og tekst inn til oss ved å klikke her: Min dyrevenn
Der kan du også se andres bilder. Utvalgte bilder kommer på trykk i Hjemmet senere.
- Når Sussi ligger på gulvet og drar seg, hender det at vi går bort til henne og sier: "Nå må du begynne å jobbe litt!" ler Kari Sæthre.
Hun er demenskoordinator i Siljan kommune og blant dem som passer på Sussi.
- Da bærer vi henne inn til en pasient og Sussi legger seg til. Vi ser med en gang at hun gjør dem gladere. De får lyst til å stå opp, de blir lettere å ha med å gjøre, for når pus kommer da blir alt så godt. Sussi er en dyktig pleier og terapeut, forteller Kari.
Hun er demenskoordinator i Siljan kommune og er vel kjent med at dyr har en god effekt på mennesker med demens. For Kari handler det om å lage et godt miljø for folk med demenssykdom. Det er ikke lett, for det er slett ikke alt demente responderer på lenger
- Dyrene får frem gode følelser hos dem. De smiler, og det er tydelig de hygger seg. Bare det at Sussi ligger og koser seg og maler gjør dem lysere til sinns. Hun gir pasientene noe å se på og noe annet å snakke om enn livet på avdelingen, sier Kari.
Sussi blir tatt godt vare på, men hun har også sine plikter og oppgaver. Det ser du tydelig på oversikten til høyre på side, om "Retningslinjer for Sussi".
Sussis valg
Det var i september i fjor at Kari og pleie- og omsorgssjef Merete Borgeraas tok kontakt med "Redd dyra" som er en organisasjon for husløse katter i Skien. Der måtte det være en pus som trengte et godt hjem, tenkte de.
- Vi hadde bestemt oss for at det måtte bli en voksen katt, en kattunge ville bli for vill, sier Kari.
Sussi utmerket hun seg med en gang da de kom inn i kattegården. Hun var der sammen med 10-12 andre katter, men hun var den som med en gang kom mot dem.
- Hun og la seg i armene mine og ville mer enn gjerne strykes. Stor og god er hun, faktisk uvanlig stor til å være hunkatt. Vi var og så på flere katter i flere kattegårder, men ingen var som Sussi, sier Kari, og forteller at Sussi var utrolig kontaktsøkende, og oppførte seg som om hun hadde valgt dem.
- Så vi skjønte at hun var den rette for oss, sier hun.
Kattens effekt
Da de kom tilbake til Siljan var det særlig en person som ble glad: Synøve Nesheim (88) hadde flyttet inn på sykehjemmet etter at hun ble dement, men hadde ikke funnet seg helt til rette. Hjemme hadde hun hatt en katt som ikke kunne bli med henne på sykehjemmet. Hun savnet den veldig, og lette stadig etter den.
Da Sussi kom ble Synøve som forandret. Hun hadde ikke snakket så mye på lenge som da hun fikk se henne, og hun er mye gladere og roligere nå som hun kan klappe den myke kroppen til Sussi. Og Sussi lar seg gladelig klappe.
Denne saken ble første gang publisert 11/03 2010, og sist oppdatert 05/05 2017.