Storesøster får Nobelprisen, lillesøster vinner Idol
Er du storesøster til en gutt, er du sikkert omsorgsfull og ansvarlig. Men er du lillesøster til en gutt, vet du godt hvordan du får viljen din. Alt påvirkes av forholdet til våre søsken: Interesser og jobbvalg, hvem vi forelsker oss i, og hvem vi velger å dele livet med.


- Jeg har alltid vært interessert i menneskers adferd, særlig i hvordan grupper oppfører seg, adferdsspesialist og småbarnspedagog Elisabeth Schönbeck (62).
Hun er selv storsøster til to brødre, noe som har gjort henne til en i blant alt for ansvarsfull person mener hun. Schönbeck liker å ordne opp, hun kan knapt la det være.
Schönbeck sier at storesøsken ofte søker seg til lederjobber. Både Gro Harlem Brundtland og Hillary Clinton er storesøstre. I tillegg har de brødre, noe som gir økt konkurranseinstinkt.
Makelige småsøsken
Hvorfor blir det slik? Jo, for å overleve når vi er små, er vi helt avhengig av våre foreldres kjærlighet og da utvikler vi ulike strategier for å få mest mulig av den. I den tiden vi har mor og far helt for oss selv, er alt vel. Det er det øyeblikket et nytt barn kommer inn i bildet, at det kan bli kamp.
- Det første barnet blir oppmuntret til å være selvstendig og klare seg mest mulig selv. Derfor blir storesøsken som regel flinke, ambisiøse og dominerende. Så godt som alle Nobelprisvinnere og amerikanske presidenter er enebarn eller førstefødte, forklarer Schönbeck.
Småsøsken derimot er mindre ambisiøse og ikke så samvittighetsfulle. De er vant til å få viljen sin, derfor er de også litt makelige, og ikke så lite manipulerende. Yngre søsken er mer eventyrlystne og risikovillige og de aller fleste Idol-deltakere er yngst i søskenflokk.
- Småsøsken er de beste selgerne, mens storesøsken er de beste lederne og man trenger jo begge deler, forteller Schönbeck.
Storesøster er alltid stor

Foreldrene tror de behandler barna likt, men det er nok det et stykke unna sannheten.
- En fireåring blir behandlet veldig ulikt om det er en storesøster eller lillesøster. Om det er en storesøster forventes det automatisk at hun skal ta mer ansvar, mens en lillesøster slipper unna med det meste.
Schönbeck nevner en episode hun opplevde på en flytur. På seteraden foran satt en familie på fire: Mor, far, en nyfødt baby og en tre år gammel sønn.
- Da flyet landet begynte foreldrene å samle sammen sakene sine. Babyen begynte å skrike, det var sent på kveld, og det stresset foreldrene. Den lille gutten ble kommandert til å ta på seg sko og jakke. Da han litt klosset forsøkte å ta på seg sin lille, men for ham tunge ryggsekk, samtidig som foreldrene ba ham skynde seg, da hadde jeg vondt av ham. Tenk om gutten hadde vært lillebror og hadde hatt en tre år eldre søster, da hadde han nok fått all den hjelpen han hadde trengt, og mer til.
Livets kamp
- Det er en stor oppgave for foreldre som får sitt andre barn, å sørge for at det første barnet ikke blir glemt, ikke får for mye ansvar. Det er jo faktisk barn vi snakker om, sier Schönbeck.
- Kampen med søsken ligger dypt i oss, og barna vil alltid slåss om foreldrenes kjærlighet om de ikke er trygge. Og de vil fortsette med det så lenge de lever. Har de fått nok, og rikelig kjærlighet, vil de lettere være venner, hevder Elisabeth.
Hva er det så foreldrene må sørge for, for at kjærlighetsrivaliserende søsken skal være venner som voksne?
- Rettferdighet, rettferdighet, rettferdighet - og mye kjærlighet, slår Schönbeck fast. - Det er i grunnen bedre å gi like lite tid og kjærlighet til alle barna enn å gi ett barn mer. Men foreldrene må selvfølgelig tilpasse forventningene etter alder og modenhet.