Musikk blir en naturlig del av julefeiringen hos Tone Tufto og trompetist Ole Edvard Antonsen, og det blir også gang rundt juletreet. I Ole Edvards barndomshjem i Vang i Hedmark kom de aldri så langt.

- Da presangene var åpnet, begynte vi som regel å spille. Mor på trekkspill og vi andre på forskjellige instrumenter som vi kom trekkende med. I stedet for juletregang ble det jule-jam. Ofte kom naboer innom og slo seg i lag med oss, forteller Ole Edvard.

Som sønn av orkesterlederen Odd R. Antonsen og sin musikalske lærermor Sigrun, er han fødd opp på mat og musikk. Alt fra jazz og dansebandmusikk til klassiske verker. Også brødrene Jens Petter og Tom Erik er musikere. Da moren gikk bort for syv år siden, etterlot hun seg et savn hos dem alle. Julen for fem år siden trodde de at de hadde mistet faren også.

- Da faren min bestemte seg for å reise til Thailand julen 2004 for å besøke sin bror, var dette første gang han ville reise noe sted etter at mor døde. Annen juledag rammet tsunamien det området han befant seg i. I to lange døgn visste vi ikke om han levde eller var død - det var krise. Brødrene mine og jeg samlet oss her. Vi fikk ikke vite noe som helst og sto på nippet til å reise ned og lete etter ham, da onkelen min endelig greide å komme igjennom på telefon og kunne fortelle at far levde og var på vei hjem. Han hadde fått reddet seg opp i jungelen.

Uten sammenligning for øvrig, kunne Ole Edvard også gjerne ha unnvært den julaftenen han måtte tilbringe på flyplassen i Fort Lauderdale i USA. Flyet var så forsinket at han ikke rakk hjem før på ettermiddagen første juledag.

- Vi bare ventet og ventet, og fikk ikke beskjed om noe som helst. Surt, men verst var det selvfølgelig for dem som reiste med barn, eller hadde barn hjemme. Jeg hadde ikke det på denne tiden, sier Ole Edvard Antonsen. Det har han nå. Tre sjarmtroll som ofte venter på far.

JULE-CD:

JULE-CD: "Desemberstemninger" er tittelen på den doble CD-en som Ole Edvard Antonsen har laget til denne julen. Han lover klassiske perler og tradisjonell julemusikk for et bredt publikum. © Foto: Svein Brimi

Mye musikk for pengene

Dempet julemusikk og knitrende peisbål skaper lun julestemning i det gamle trehuset til Tone og Ole Edvard. Høyt over Oslo, i skydekket over Holmenkollen, har de skapt et hyggelig hjem for seg og barna Ole Marius (9), Mikkel (5) og Mina (2). Huset i dragestil er oppført i 1908. På det landlige tunet er alt samlet som virkelig betyr noe i livet til Ole Edvard Antonsen: Ungene. Tone. Musikkstudioet. De 50 trompetene.

- Faktisk har jeg vært i julestemning et helt år, sier han. Det var i november i fjor at han bestemte seg for å lage en egen juleplate. Tidligere har han nøyd seg med å gjeste andres juleplater og førjulskonserter, men nå ville han tegne et musikalsk bilde av hva julen betyr for ham personlig.

- Jeg liker julen, og nå satte jeg meg ned og tenkte nøye igjennom hva som er jul for meg. Konklusjonen ble en blanding av lek og alvor, sier Ole Edvard, som aldri har vært redd for å krysse musikalske grenser. Mens andre gikk rundt i sommerklær, gikk han i studio med blant andre Sølvguttene, Ole Paus, Sigvart Dagsland og visesanger Guren Hagen. Resultatet ble "Desemberstemninger": Klassiske perler og tradisjonelle julefavoritter i lett blanding - alt fra kammerorkester og Vivaldi til Bing Crosby og Alf Prøysen.

- Platekjøperne skal slippe å svi for at det endte opp med et dobbeltalbum. De får to CD-er for prisen av en, understreker Ole Edvard raust.

Julestrømpe til far og barn

Da Ole Edvard traff Tone fra Vestfossen utenfor Kongsberg på byen gjennom felles venner for 12 år siden, hadde pressen lenge koblet ham til både til den ene og den andre. Av frykt for at noe som kanskje kunne bli til noe fint skulle bli ødelagt, holdt de en lav profil.

- Vi brukte trekvart år på å bli kjent. Heldigvis ga Tone meg rom og tid til at vi fikk vokse oss sammen.

Den store kjærestetesten skjedde på Ole Edvards hytte i Kragerø.

- Jeg inviterte henne ned for en uke, men hadde bedt med en kompis i tilfelle det ikke skulle forløpe så bra, sier Ole Edvard.

- Og jeg hadde allierte meg med en venninne om et annet ferieopplegg, hvis det ikke funket, sier Tone.

- Hun ble på hytta resten av sommeren, oppsummerer Ole Edvard greit.

Tone, som tidligere arbeidet som markedsansvarlig innen tekstilbransjen, jobber nå heltid for Ole Edvards firma "aTempo". Som frilansdirigent og trompetsolist på internasjonalt nivå, er det mye papirarbeid som skal ordnes og mange detaljer som må klaffe.

- Selvfølgelig blir jeg lei av å reise, men det nytter lite å fokusere på akkurat det. Jeg må komme meg ut i verden for å spille. Det er slik det er. Når jeg er alene på hotellrommene sylter jeg meg ned i jobb og kobler av med løpeturer.

Desember har vært en travel måned for Ole Edvard Antonsen, med hele 22 kirkekonserter i hjemlandet. På julaften pleier han å stille opp for Frelsesarmeen og spille for de hjemløse. Deretter venter jul i heimen.

- Vi feirer tradisjonell jul med ribbe, pølse og et vekslende antall familiemedlemmer. Et år var vi 22 til bords, forteller Tone. Når ungene har gått til ro på lille julaften, henger hun opp fire strømper med noe rart i på peishylla. En til hver av ungene. Og en til Ole Edvard.

Først nerver - så glede

Ole Edvard var ikke mer enn tre år gammel da han krabbet opp på pianokrakken og begynte å utforske tangentene.

- Jeg plukket på instrumenter fra jeg kunne gå. Første gang jeg prøvde meg på trompet, husker jeg at armene mine var for korte.

(Saken fortsetter under bildet.)

JULEPUSLERIER: Selv om desember er en drave ltid med hele 22 kirkekonserter, får Ole Edvarde Antonsen tid til litt førjulsaktiviteter med familien. Fra venstre: Ole Edv ard, Ole Marius, Tone Mina og Mikkel.

JULEPUSLERIER: Selv om desember er en drave ltid med hele 22 kirkekonserter, får Ole Edvarde Antonsen tid til litt førjulsaktiviteter med familien. Fra venstre: Ole Edv ard, Ole Marius, Tone Mina og Mikkel. © Foto: Svein Brimi

I dag befinner Ole Edvard Antonsen seg i verdenstoppen blant trompetister, bare tre-fire andre regnes til samme klasse. "Trumpet God of Norway" - "Trompetguden fra Norge", skrev The Times, da han nylig gjestet London Symphony Orchestra og spilte "Epiclesis", et trompetstykke som blir regnet som det absolutt vanskeligste å spille innen moderne musikk. Til og med komponisten selv, skotten James MacMillan, har innrømmet at det er "et djevelsk verk", og ingen trompetist har villet ta i det. Også Ole Edvard hadde takket nei, men da han ble spurt på ny for halvannet år siden, tok han utfordringen.

Bare Tone vet hvor mye denne bragden har kostet ham. Hun har sett ham når han har bråvåknet midt på natten og hatt svettetokter og frostrier i ren nervøsitet foran store konserter.

- Jeg ser også hvor uendelig glad og lettet han er når konserten er over og det har gått bra, sier hun.

Mye talent, men kanskje enda mer disiplin, må til for å komme så langt som Ole Edvard Antonsen. Som kunstner har han kjørt seg hardt, og for noen år siden endte det med utbrenthet. Formen er på topp igjen nå, men erfaringen sitter i.

- Jeg var langt nede. Helt i kjelleren. Det lærte meg en hel del, blant annet å akseptere det jeg ikke kan få gjort noe med.

Også det å bli samboer og far har utløst nye følelser hos Ole Edvard.

- Foran store konserter blir han alltid fraværende. Iblant "spiller" han med fingrene på armen min når han holder rundt meg. Da er nok ikke tankene hans først og fremst hos meg, ler Tone.

- Tone og har gjort meg til et gladere menneske og en bedre musiker. Den tryggheten det gir meg å vite at jeg har dem, gjør at jeg utfolder meg bedre musikalsk, sier Ole Edvard. Snart er det julaften. Da blåser han i trompeten. Men ikke så veldig lenge.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!