KJÆRE PAPPA: I mange år har Carina drømt om at hun en dag skulle finne den riktige pappaen sin. Nå slipper hun ham aldri igjen.

KJÆRE PAPPA: I mange år har Carina drømt om at hun en dag skulle finne den riktige pappaen sin. Nå slipper hun ham aldri igjen. © Foto: Jørn Grønlund

Du så dem på TV i første program av «Tore på sporet», og ble kanskje rørt og glad. Når Carina har tid til å sette seg ned, tenke tilbake og reflektere, blir historien enda mer fantastisk.

- Mamma giftet seg på nytt da jeg var syv år. Jeg var stor nok til å skjønne at jeg hadde en annen far. Jeg husket en mann som forsvant da jeg var tre år, og han hadde ikke vært så snill bestandig. Jeg så for meg en mørk mann med skjegg og hadde mareritt om ham. I alle år var jeg sikker på at denne sinte mannen fra de vonde drømmene var den egentlige faren min. Selv i dag kan jeg ha skumle drømmer av og til. Men så fort jeg slår øynene opp, vet jeg at livet er flott og dagen blir god, og at faren min er en snill og hyggelig mann.

Det er en ganske spennende søndag hos familien Bergli i Lommedalen. De har besøk av Ivan O'Neill (62) fra London, Carinas egentlige pappa og barnas bestefar. Dagen etter skal de reise til Trondheim og være med i siste opptak til «Tore på sporet». Familien er, foruten Carina og hennes far, ektemannen Torstein Bergli (39), Tina (9), Andreas (5) og Perle Angeline (4).

Tiden etter at de fant Carinas pappa, har familien brukt godt til å bli ordentlig kjent med ham. Nå sitter Perle godt i bestefars fang, og de to andre på hver sin side. Selv om det er litt vanskelig at han snakker engelsk, tegner

og peker de og forstår hverandre likevel.

- «Grandad» er så snill og vennlig, og de forstår at han bare vil dem vel og vet ikke hva bra han skal gjøre. Og noen engelske ord skjønner de, sier Carina.

Ivan selv føler at han har fått et nytt liv.

- Denne familien er virkelig et mirakel for meg. Jeg ante ikke at jeg hadde hverken en datter eller barnebarn. Det er ingen overdrivelse å si at de har gitt meg noe å leve for igjen. Da de fant meg, hadde jeg vært veldig syk. Jeg hadde så vidt reddet livet, men syntes ikke det var noe stas med det. Sønnen min var så opptatt at jeg aldri så ham, og det meste var kjedelig.

Nå har jeg en datter som er vakker både på inn- og utsiden, jeg har flotte barnebarn og en helt ny familie. Jeg hadde aldri drømt om at noe slikt kunne skje.

(Teksten fortsetter nedenfor bildet.)

ET FANG TIL HVER: Flott å ha

ET FANG TIL HVER: Flott å ha "grandad" på besøk , synes hele familien Bergli. Fra venstre pappa Torstein med Andreas på fanget, bestefar Ivan med Perle, og mamma Carina med Tina. © Foto: Jørn Grønlund

Mange hemmeligheter

Carina ante lite om hva som hadde skjedd i morens liv det siste året før hun selv ble født. Hun visste at moren hadde vært au pair i Skottland, men ikke at hun hadde truffet en mann og forelsket seg, og at det hadde tatt brått slutt da hun måtte reise hjem. Hun visste heller ikke at moren hadde vært gravid da hun dro fra Skottland, eller at hun aldri lot han som skulle bli far få vite det. I stedet traff hun en annen mann som gjerne ville ha både henne og barnet hun ventet.

Litt over et år etter at Carina var født, kom hennes halvbror til verden. Carina trodde han var helbror. Men moren hadde ikke gjort noe godt valg av ektemann.

Da Carina var tre år, forsvant mannen som hun fortsatt har vonde minner om, ut av livet deres.

Etterpå ble det bedre. Morens nye mann, som hun giftet seg med da Carina var syv år, tok dem til seg med åpne armer og var en god far for henne. I tillegg fikk hun en lillebror til som hun ble veldig glad i.

- Joachim var attpåklatt og ble min øyensten. Jeg passet ham bestandig og vi var nærmest uadskillelige. I dag er han voksen. Han bor i Haugesund, og vi ser hverandre altfor sjelden. Heldigvis har kjærligheten mellom meg og mine to halvbrødre aldri vært påvirket av å være halvsøsken, sier Carina.

Da hun var 16 år, fortalte moren sannheten om faren hennes. At han var irsk, og at hun hadde vært gravid da hun kom hjem til Norge. Mer ville hun ikke si. Ikke noe om hvem han var eller hva han het. Moren hadde ikke hatt noe kontakt med ham, så hva han gjorde og hvor han levde, ante hun ikke.

- Jeg ble både veldig lettet og ganske lei meg. Lettet fordi jeg hadde en annen far enn den jeg trodde, men lei meg for at den eldste broren min ikke hadde det. Han som jeg hadde trodd var helbror, var plutselig halvbror. Og jeg lurte veldig på hvem som egentlig var pappaen min. Jeg ville gjerne vite alt, kanskje han var snill og hyggelig. Men mamma ville ikke snakke om ham.

BESTEFARS JENTER: Perle og Tina tøyser og tuller gjerne litt med bestefar.

BESTEFARS JENTER: Perle og Tina tøyser og tuller gjerne litt med bestefar. © Foto: Jørn Grønlund

På sporet

Men selv om moren ikke ville fortelle mer om faren, sluttet Carina aldri å lure. Etter hvert fikk hun vite navnet og at han var fra Irland. Men hva hjalp vel det? Frelsesarmeen kunne ikke hjelpe heller. Det var for få holdepunkter.

I 1992 flyttet hun til Oslo for å studere, og julen 1998 møtte hun Torstein. Da skiftet livet retning. Før hadde det vært fest og venner, reiser og uteliv. Nå ble det viktig med familie.

- Vi møttes hos venner som trodde at vi kanskje ville passe sammen. Det gjorde vi. Jeg visste at jeg hadde funnet mannen jeg ville gifte meg med og få barn med.

- Ja, vi visste det begge to, sier Torstein og smiler. - Vi var glade i å reise og oppleve ting sammen, men vi ville gifte oss og få barn, og gjerne med en gang. Da jeg hørte historien om faren Carina lengtet etter å finne, tenkte jeg at dette betydde så mye for henne at jeg måtte hjelpe.

Etter mye søking fant Torstein frem til et navn og en adresse i Irland. Så viste det seg at på den adressen fantes det bare en parkeringsplass. Dermed sendte Torstein en e-post til «Tore på sporet» etter å ha hørt Tore Strømøy på radioen en morgen. Men han fikk beskjed om at Tore hadde mer enn nok å jobbe med, og det gikk ett år til.

Men e-posten var visst ikke havnet i søppelbøtta likevel. For en vakker dag for tre år siden ringte Tore Strømøy og spurte om Carina fortsatt ønsket hjelp.

Tore Strømøy: En vanskelig sak

- Carinas sak var vanskelig å løse, for selv om vi visste navnet og hadde en gammel adresse, hadde Ivan reist mye rundt i verden. Til sist satte jeg inn en annonse med en etterlysning i lokal-avisen i den irske byen han kom fra. Der var det broren hans som så etterlysningen. Han tok kontakt og fortalte at Ivan nå bodde i London. Noen ganger tar det flere år å finne folk, men det er alltid like hyggelig når folk finner hverandre, sier Tore Strømøy.

Fantastisk overraskelse

- Jeg var himmelfallen, forteller Carina. - Kanskje jeg har en pappa til jul, tenkte jeg.

Det gikk ikke så fort, men det gikk. Det viste seg at Ivan hadde flyttet til London, og her fant første møtet sted for drøyt to år siden. Etterpå har hele familien vært på besøk, og de er blitt kjent med Ivans familie i Irland. Carina ser frem til at hun en dag skal få møte sin tredje halvbror, Kenneth, som er seks år yngre enn henne. Carinas mor ønsker fortsatt ikke å møte Ivan.

- Jeg ante ikke engang at jeg var blitt far, sier Ivan. - Men jeg husker at da Carinas mor dro, savnet jeg henne og prøvde

å fornye kontakten. Men brevene kom i retur og livet gikk videre. En gang reiste jeg til Norge og prøvde å få kontakt med henne jeg var blitt så glad i, men lyktes ikke.

Ivan jobbet senere mange steder rundt i verden. Han giftet seg og fikk en sønn, men ble skilt etter noen år. Senere flyttet han til London. For fem år siden ble han alvorlig syk. En slem

E-coli-bakterie ga alvorlig infeksjon, og det var så vidt han overlevde.

- Da Tore fant meg og ga meg Carina, fikk jeg både nye krefter og nytt håp. Jeg har opplevd den største og beste overraskelsen man kan få i livet.

- Det har jeg også, pappa, og nå skal vi bruke alle anledninger til å prate sammen og besøke hverandre ofte, sier Carina og gir pappaen sin enda en klem.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!