Inger Kløkstads eventyr startet for 27 år siden, da hun meldte seg på sitt første slankekurs hos et relativt nystartet firma som den gangen het Hverdagskost Fibermat. Dietten besto av helt vanlig norsk hverdagsmat - i stor grad basert på et fiberrikt brød som holdt henne god og mett lenge.

- Jeg har slitt med vekten hele livet, og har prøvd alle mulige slankekurer: Potetkurer, eggekurer, ananaskurer. Men ingen av dem fungerte. Straks jeg sprakk - noe man jo alltid gjør til slutt når man følger et ensidig kosthold - hev jeg meg over alt jeg ikke hadde fått spise under kuren, forteller hun åpenhjertig.

Slankekurset med hverdagskost forandret hele livet hennes. Dette var ingen usunn lynkur, men en diett som gjorde at hun sakte, men sikkert gikk ned 20 kilo, omtrent én kilo i uken.

- Endelig fant jeg løsningen på vektproblemet mitt! Opplegget passet både meg og resten av familien perfekt, smiler Inger, som ble så engasjert at hun begynte som kursleder selv.

(Teksten fortsetter nedenfor bildet.)

KOSER SEG: Frank liker å kokkelere sammen med Inger. Likevel har han gått ned i vekt etter at han fikk slankedronningen til samboer.

KOSER SEG: Frank liker å kokkelere sammen med Inger. Likevel har han gått ned i vekt etter at han fikk slankedronningen til samboer. © Foto: Svein Brimi

Ingers Rugbrød

Brødet som den gangen var grunnpilaren i dietten, het «Fiberbrød», og var utviklet av den forrige lederen. Oppskriften på det brødet sto i kursheftet. Men siden mange av kursdeltagerne av ulike grunner ikke kunne bake brødet selv, bakte Inger brød til dem hjemme som hun solgte på kursene.

Selv om fiberbrødet holdt deltagerne mette lenge, var det stadig flere som klaget på at brødet var kjedelig. De ba Inger utvikle et mer spennende brød.

Inger satte i gang med eksperimenteringen på kjøkkenbenken hjemme.

- Jeg prøvde ut forskjellige brødoppskrifter, som jeg testet ut på kursdeltagerne og familien min. Jeg prøvde massevis av oppskrifter, før jeg endelig kom frem til det som i dag heter «Ingers Rugbrød». Før hvert kurs bakte jeg 40 brød hjemme, som jeg solgte til de av deltagerne som ikke kunne eller hadde muligheten til å bake selv. Det luktet alltid brød hjemme hos oss, sier Inger, og forteller lattermildt:

- En dag kom den yngste sønnen min, Kristoffer, hjem fra barnehagen og utbrøt litt frustrert: «Mamma, kan ikke vi gjøre som vanlige folk gjør, kan ikke vi bake boller en gang iblant.»

Fire år etter at hun begynte som kursleder, sa Inger opp jobben med å skrive åstedsrapporter for Oslo-politiet.

- Jeg hadde en kunnskap jeg kunne bygge videre på, nemlig kostholdsveiledning og utvikling av sunne, næringsrike brød. Jeg har ingen formell utdannelse innen ernæring, men har hele tiden hatt en genuin interesse for det, forteller Inger, som flyttet tilbake til hjembyen Tønsberg etter å ha bodd i hovedstaden i 15 år.

Hun endte til slutt opp med å kjøpe hele slankekonseptet, som i dag heter Ingers Fibermat. På grunn av stor rift om å få delta på kursene bestemte hun seg for at det var på tide å utvide bedriften.

- Jeg begynte å annonsere etter kursledere. Først etablerte vi oss i Vestfold, så kom resten av landet etter hvert. Jeg jobbet som kursleder selv også, fem dager i uken, i tillegg til å drive virksomheten. Det var en hektisk tid.

I dag skjønner jeg egentlig ikke at jeg fikk til alt sammen, med to små barn.

MATGLADE: Inger Kløkstad og samboeren Frank har ofte middagsselskaper i sitt flotte hjem.

MATGLADE: Inger Kløkstad og samboeren Frank har ofte middagsselskaper i sitt flotte hjem. © Foto: Svein Brimi

Hard jobbing

Stadig flere foretrakk å kjøpe Ingers Rugbrød på kursene i stedet for å bake selv, og mange fortsatte å bestille brød lenge etter at de var ferdig på kurset. Til slutt ble etterspørselen for stor for Inger. Hun rakk rett og slett ikke å bake nok, og tok kontakt med et lokalt bakeri for å få hjelp.

- Jeg var akkurat blitt intervjuet av Hjemmet for første gang, og tok med et eksemplar av bladet til Nøtters Bakeri her i Tønsberg, forteller hun.

Bakerne ble straks interessert i et samarbeid med Inger. Bakeriet var med i en kjede sammen med blant andre Baker Hansen, og det endte med at alle bakeriene i kjeden begynte å produsere Ingers Rugbrød. Det ble en større suksess enn noen hadde tort å håpe på. I dag selges det rundt to millioner Ingers Rugbrød hvert år.

Inger synes hun har fortjent suksessen, hun har jobbet hardt for å få den.

- Dette har ikke vært noen enkel jobb. Det tok meg 15 år å få Ingers Rugbrød ut på markedet, og fortsatt må jeg stå på for å holde dette i gang. En stor del av jobben består av å reise rundt over hele landet for å stå på stand på utsalgsstedene fra morgen til kveld. Det er mye jobb, og jeg merker at jeg ikke er 17 år lenger. Men jeg tror på dette, og jeg liker jobben min.

Familien er prøvekluter

For to år siden overlot Inger selve kursvirksomheten til andre, slik at hun nå har bedre tid til

å utvikle nye brødtyper. Og i det siste har det kommet en jevn strøm av nye brødprodukter fra Ingers kjøkken. Felles for alle produktene er at de er fiberrike og holder deg mett lenge, noe som bidrar til å holde vekten nede.

- Jeg synes det er gøy å eksperimentere litt med forskjellige meltyper, og har prøvd å lage forskjellige brød for å gjøre det mulig å variere kostholdet selv om det består av mye brødmat.

Inger legger ikke skjul på at mange av eksperimentene må forkastes, og at det gjerne tar måneder å finne opp et nytt brød som kommer seg gjennom smakstestingen.

(Teksten fortsetter nedenfor bildet.)

MARITIMT: Inger og Frank har fått ny stue i maritimt miljø. Bildet på veggen er hentet fra et fyr i Oslofjorden. Det er malt av Ragnvald Einbu. De fleste møblene kommer fra Ikea.

MARITIMT: Inger og Frank har fått ny stue i maritimt miljø. Bildet på veggen er hentet fra et fyr i Oslofjorden. Det er malt av Ragnvald Einbu. De fleste møblene kommer fra Ikea. © Foto: Svein Brimi

Samboeren Frank Johannessen (50) og Ingers to sønner fra et tidligere ekteskap, Kristoffer (20) og Simen (26), er faste prøvekluter. Hun kjører blindtester på samboeren, sønnene og sønnenes venner når de er på besøk.

- Jeg lager tre brød - merker dem med A, B og C - så må de smake på dem uten smør og skylle med vann mellom hver brødbit. Dette er faktisk en viktig del av arbeidet mitt, forklarer hun.

Ingers yngste sønn bor fortsatt hjemme, og eldstemann bor bare fem minutter unna. Han kommer ofte hjem på besøk til Inger og Franks nydelige hus fra 1894. Huset ligger idyllisk til helt ned ved fjorden.

- Vi har bodd her i tre år nå og stortrives. Før dette bodde vi i en leilighet bare tre kilometer unna, men syntes det ble for mye folk til enhver tid. Og så savnet vi å kunne gå rett ut på en plen. Da dette huset ble lagt ut for salg, var det ikke noen tvil; her kunne vi tenke oss å bo. Jeg har alltid elsket sjø og saltvann.

Hele huset er blitt pusset opp både innvendig og utvendig. Alt det elektriske har Ingers sønner tatt seg av. De er begge elektrikere.

- Jeg har fått mye ekstrautstyr som de syntes jeg bare burde ha, forteller hun, - som for eksempel ekstra downlight, innfelte høyttalere i taket på kjøkken og bad og ekstra pene lysbrytere.

Må passe vekten

Inger lager også mye annen mat, og da får også samboeren være med.

- Vi synes begge det er hyggelig å kokkelere sammen. Vi eks-perimenterer med nye retter og har ofte middagsselskaper, forteller Frank, som likevel er blitt betraktelig lettere etter at han ble sammen med Inger.

- Jeg har lært masse av henne. Vi koser oss med god mat, men vi er bevisste på hva vi spiser, understreker han.

Vil du vite mer?

Ønsker du å vite mer om Ingers brødprodukter? Eller kanskje du vil melde deg på et slankekurs?

Se: www.fibermat.no

Inger trener ikke, men spanielen Selma sørger for at matmor får seg et par spaserturer om dagen.

- Jeg er av den typen som legger fort på meg. Da jeg brakk benet mitt for et halvt år siden, måtte jeg gå med krykker i seks uker. Selv etter at gipsen ble fjernet, måtte jeg ta det med ro. Da merket jeg raskt at jeg la på meg. I tillegg blir det jo lett en del utskeielser i sommermånedene. Så nå må jeg kvitte meg med noen ekstra kilo. Det er bare å ta seg selv i nakken og starte med dietten igjen. Da er det viktig å variere slik at man ikke blir matlei, og jeg føler jeg er flink til å gjøre det, sier Inger. - Men ingenting er forbudt, det handler bare om moderasjon og hyppighet.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!