Her lærer vi folk å tenke positivt

- Da vi kom i den alderen der mange bytter ut hus med leilighet, gjorde vi det stikk motsatte. Vi solgte terrasseleiligheten vår i Oslo og kjøpte oss småbruk på landet. Det er 10 år siden nå. Og vi har ikke angret en dag.

Reidunn (60) og Øystein Aspenes (63) har akkurat ønsket oss velkommen til sitt paradis på jord, en eiendom på 15 mål med juletrær, en drøm av en blomstrende hage, et gammelt murhus og en låve, som i dag rommer moderne kontorer og møtelokaler. Her bor de og her jobber de - alltid sammen og alltid, i alle fall nesten, med hodet fylt av gode, positive tanker om alt som faktisk er mulig, om alt det går an å få til om man bare bryter med tillærte, negative tanker.

For 15 000 nordmenn er ekteparet Aspenes en velkjent duo. Så mange har de i årenes løp kurset i Silva-metoden, et kursopplegg man kan bruke til selvrealisering, og et verktøy man kan bruke til å endre livet sitt. 22 helger i året holder de kurs - alltid sammen, alltid like entusiastisk. Trolig har det noe å gjøre med at det var nettopp denne metoden som førte til et tydelig vendepunkt i deres eget liv.

Hodepine

Reidunn og Øystein møttes på videregående i Hokksund og ble kjærester da hun var 17 år og han 19.

- Jeg syntes det var på tide å slå seg til ro da, sier Reidunn og ler. Mens Øystein studerte til å bli siviløkonom, valgte hun sekretærutdannelse. Den var passe kort. Hun ville jo bli ferdig samtidig med Øystein, må vite. Dessuten trodde hun ikke at hun kunne noe annet. Det ble ekteskap. Det ble to barn. Reidunn jobbet som sekretær og Øystein gjorde karriere i næringslivet. I 20 år var han sjef for et amerikansk selskap i Norge. For hvert år som gikk fikk han det imidlertid mindre bra.

(Teksten fortsetter nedenfor bildet.)

- Jeg hadde daglig hodepine og nesten ukentlig migrene, fikk sur mage, høyt blodtrykk og slet med angst - angst for ikke å være god nok, angst for ikke å makte oppgavene, prestasjonsangst. Min måte å håndtere elendigheten på var å stappe i meg piller. Til slutt spiste jeg så mange at det i seg selv ga hodepine. Det ser jeg nå. Det så jeg ikke den gangen, sier Øystein. Selv tenkte han aldri på å søke hjelp. Fruen derimot, forsto at noe måtte gjøres og tok affære.

Ny verden

- Jeg var opptatt av alternativ medisin og dro Øystein med meg rundt til forskjellige terapeuter. Det var en av disse som kom med forslaget som ikke bare skulle endre Øysteins liv, men også mitt, sier Reidunn.

Terapeutens forslag var at Øystein skulle prøve Silva-metoden. De ante ikke hva det dreide seg om, men Øystein tente på ideen, og han tente på det han lærte på kurset.

- Det syntes utenpå ham at noe hadde skjedd. Det var fyr i ham og øynene skinte, sier Reidunn.

- På kurset lærte jeg teknikker for å redusere hodepinen. Jeg startet umiddelbart med å bruke teknikkene og fikk resultater ganske fort. Det hele virket slik at anfallene ikke ble riktig så kraftige, og det ble gradvis lenger mellom dem. Etter fire måneder var jeg sikker på at jeg skulle klare å kvitte meg med dette problemet. Det tok imidlertid nesten to år til før problemet var løst. Jeg har senere hverken hatt hodepine eller migrene. Jeg er blitt gladere, ikke så bekymret og har et mye bedre liv, sier Øystein. Samtidig som han gjorde disse erfaringene, opplevde han jobben sin som stadig mindre meningsfull.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

- Jeg jobbet i et selskap som solgte amerikanske bildekk, men mente at norske dekk var mye bedre. Og med en sånn holdning var tiden kanskje overmoden til å finne på noe annet å gjøre! Etter at Reidunn så hva som skjedde med ektemannen, ville hun også på Silva-kurs.

- Det åpnet en ny verden for meg. Jeg endret fullstendig synet på meg selv og mine egne muligheter. Jeg trengte ikke å bli i en jobb jeg mistrivdes i. Det var ikke nødvendigvis sant at jeg ikke kunne snakke i forsamlinger. Jeg kunne bli det jeg ville, og få det jeg ønsket meg.

Drømmemann

I år er det 20 år siden Øystein Aspenes holdt sitt første Silva-kurs. Siden 1992 har ekteparet holdt kurs sammen, på heltid.

- Mange syntes nok vi var passe gale da vi sa opp faste og gode jobber for å jobbe med en selvutviklingsmetode. At vi tok med oss jobben til et småbruk på landet, gjorde oss neppe mindre sprø i manges øyne. For oss og våre liv har det vært en berikelse. Vi har det moro nå, leker, bruker intuisjonen og møter massevis av flotte mennesker som vi får ta del i livet til. Vi reiser rundt i landet og holder kurs, og vi inviterer til kurs her hjemme. Vi har rett og slett skapt mer av det livet vi ønsker å leve.

Fordi sommeren er den stilleste tiden på kursfronten, har paret gått i gang med et ganske voldsomt hageprosjekt - for å ha noe meningsfylt å drive med også i denne årstiden.

- Også det lasset drar vi sammen. Jeg planlegger og Øystein utfører. Han er en drømmemann for alle hageinteresserte damer, sier Reidunn.

Ikke perfekt

Både hun og ektemannen mener det er mulig for alle å programmere seg for et godt liv.

- I et velordnet samfunn finnes det selvsagt spilleregler som må følges. Det er ikke mulig for den enkelte å ta kontroll over alt, men noe kan vi alle ta styring over. I de flestes liv finnes begrensninger som hindrer den enkelte i å ta ut hele sitt potensial. Disse begrensningene er det ofte fullt mulig å fjerne hvis man bare er villig til å endre tankene sine. Det handler om å se mulighetene i stedet for begrensningene, fokusere på det man ønsker i stedet for det man frykter. Selv programmerer vi oss for et positivt resultat før hvert kurs, hvert møte, hver vanskelige samtale. Da ser vi for oss hvordan vi ønsker at utfallet skal bli og hvordan vi må oppføre oss for at det skal bli sånn. Det er spennende, det er lærerikt og det gir resultater, sier Øystein.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

På spørsmål om de er et perfekt par som alltid lever i full harmoni både med seg selv og hverandre, ler herr og fru Aspenes godt.

- Det går en kule varmt her hjemme også innimellom, og i løpet av 44 års samliv har vi selvsagt hatt våre nedturer. Men vi er ikke lenger opptatt av hvem som har skylden når noe går galt; vi er begge mer opptatt av hva vi selv kan bidra med for å løse problemet. Vi har også fått en annen bevissthet om hvordan vi ordlegger oss. Du kan si det meste til et annet menneske - det er måten du sier det på som er avgjørende for utfallet, sier Reidunn, mens Øystein legger til:

- Du kan godt kalle det vi holder på med for telepati satt i system. Vi mennesker befinner oss jo konstant i en sammenheng som sendere eller mottagere. Hva vi sender ut, og hvordan vi tar imot det som kommer inn, er avgjørende for hvordan vi får det både med oss selv og hverandre.

Denne saken ble første gang publisert 06/08 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.