Nostalgi langs Sørlandsbanen

Vokterbolig ble drømmehus

Det lille, røde huset ligger idyllisk til ved Gjerstadvannet langs Sørlandsbanen. Etter nitid restaurering har jernbanens gamle vokterbolig kommet til heder og verdighet, i form av et idyllisk, lite hjem – spekket med kulturminner og antikviteter.

Sist oppdatert
Det lille røde huset ligger idyllisk til ved Gjerstadvannet, på sørlandsbanen. Her er det fredelig og rolig, og godt å bo.
Det lille røde huset ligger idyllisk til ved Gjerstadvannet, på sørlandsbanen. Her er det fredelig og rolig, og godt å bo. Foto: Foto: Arne Moe Vindedal

Boligen ble reist i 1927 for å huse ingeniørene som arbeidet med byggingen av Sørlandsbanen. Etter at banen var ferdig, ble huset på Gjerstad vokterbolig for NSB-ansatte. På 1970-tallet var det ikke lenger behov for en egen vokterbolig, og huset ble derfor utleid. Da ble det så som så med vedlikehold. Og det som ble gjort, som mye annen restaurering på 1970-tallet, tok ikke nok hensyn til gamle bygningers sjel.

Ingrid Kristin Aarhus, som er den nåværende eier, leide huset i noen år før hun kjøpte det i 1993.

Omfattende restaurering

Hus fra 1920-tallet er ofte dårlig isolert, siden man den gang mente at luftlag i veggene var god isolasjon. Ingrid Kristin fikk derfor etterisolert veggene ved å sprøyte inn Glava. Snekkere rådet henne til å skifte vinduene, men heldigvis beholdt hun de gamle, som ble grundig satt i stand. I uthuset fant hun de gamle dobbelt vinduene, som også ble fikset på.

Siden Gjerstad ligger inne i landet, kan det i perioder være kaldere enn 20 minusgrader, og da skal det litt til for å holde varmen. Det ble installert varmepumpe, som gir svært god effekt. Den gamle vedovnen er også effektiv, og dessuten er den hyggelig å fyre i.

Ingrid Kristin (til høyre) er levende interesserert i slektsforskning, og her lar hun Hjemmets medarbeider ta del i en del familiehistorien, slik den vises i et hundre år gammelt fotoalbum. Veggen er fylt med slektsbilder fra et helt århundre. Journalist Ellen Ørnes til venstre.
Ingrid Kristin (til høyre) er levende interesserert i slektsforskning, og her lar hun Hjemmets medarbeider ta del i en del familiehistorien, slik den vises i et hundre år gammelt fotoalbum. Veggen er fylt med slektsbilder fra et helt århundre. Journalist Ellen Ørnes til venstre. Foto: Foto: Arne Moe Vindedal

Veggene hadde lag på lag med tapet, som Ingrid Kristin fjernet slik at det fine, gamle panelet kom frem igjen. Restaureringen av huset måtte ikke koste for mye, så hun beholdt derfor den 50 år gamle kjøkkeninnredningen og ga den en ansiktsløftning. Hun satte på dekorlister og fjernet skapdører slik at skapet ble en åpen hylleløsning.

Det var lite med skapplass i huset, så hun fikk laget en hel vegg med skap rundt sengen. Ved å henge opp to kapper ble soveplassen til en himmelseng. Kjelleren har hun utnyttet maksimalt, for her er det laget en liten hybel. I tillegg har hun et rom med langbord, som brukes når alle barn og barnebarn kommer på besøk eller når hun vil lage en klubbaften.

Ingrid Kristin, som er alene, har gjort mye av arbeidet selv. Men når det er noe hun ikke klarer, spør hun gjerne andre om hjelp. For på bygda er det dugnadsånd, og hun liker selv å strekke ut en hjelpende hånd til andre.

Omgitt av antikviteter

Ingrid Kristin, som elsker antikviteter og kulturhistorie, er omgitt av en rekke minner fra familie og venner. Hun kan sitte i timevis og bla i gamle fotoalbum og studere dokumenter. Hun vet etter hvert det meste om sine forfedre.

Frynser og pomponger prydet tidligere disse møblene fra slutten av 1800-tallet. De brukes nå flittig til kaffekos, men opprinnelig sto slike møbler gjerne i finstuer som man nesten aldri så seg råd til å bruke.
Frynser og pomponger prydet tidligere disse møblene fra slutten av 1800-tallet. De brukes nå flittig til kaffekos, men opprinnelig sto slike møbler gjerne i finstuer som man nesten aldri så seg råd til å bruke. Foto: Foto: Arne Moe Vindedal

Mesteparten av møblene er ca. 100 år gamle. Mange av gjenstandene har hun arvet eller kjøpt på loppemarkeder. Men det hender også at hun får gjenstander som andre har tenkt å kassere, eller som de synes kommer bedre til sin rett hjemme hos Ingrid Kristin. For her blir ikke tingene stuet vekk i et skap, men får stå fremme både til pynt og nytte.

Hun er også svært glad i gamle, håndlagede tekstiler. Broderier og bruksting som i årenes løp er blitt slitt eller gått i stykker, forsøker hun å reparere. Men noen ganger er det ikke så farlig om det er en liten skade - det er jo faktisk en del av historien.

Klikk på bildet helt øverst for å få frem flere bilder. Når du holder musemarkøren over et bilde, får du frem bildeteksten med flere opplysninger om gjenstandene. Legg også merke til pauseknappen som kommer til syne til høyre under bildet.

Denne saken ble første gang publisert 23/07 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også