Sommerprat med Johanna Demker

Jeg er en håpløs nordisk nasjonalromantiker

Trebarnsmammaen Johanna Demker (38) er en travel dame. Hun bor i Norge, er direktør i Sverige og gir nå ut en countryplate som allerede spilles mye på P1.

Plateaktuelle Johanna Demker Klevmark.
Plateaktuelle Johanna Demker Klevmark. Foto: Foto: Anders Nilsen
Sist oppdatert

Johanna Demker

Navn: Johanna Demker Klevmark

Alder: 38

Yrke: Sanger og komponist, direktør for bedriften Sasco (hud- og helseprodukter av aloe vera)

Familie: Gift og tre barn

Aktuell med: CD-en "From an Outlined Silhouette"

Det fineste stedet du har vært?

- Å sitte på bryggekanten ved en svensk innsjø sent på midtsommeraften (eller tidlig om morgenen, om du vil) og se disen fra vannet blande seg med de duse fargene fra den lyse sommernatten. Når det gjelder natur, kunst og musikk, er jeg en håpløs nordisk nasjonalromantiker.

Hva er det mest romantiske du kan tenke deg?

- Små ekstra oppmerksomheter i hverdagen: blomster, frokost på sengen, å bli overrasket¿

Bør plastbæreposer forbys?

- Ja, hvorfor ikke? De er utrolig miljøuvennlige, og det finnes da flere alternativer. Hvis de ble forbudt, tror jeg det hadde fått samme effekt som med røykeloven: Etter en stund ville det virket helt utrolig at de i det hele tatt er blitt brukt.

Hvilken bok glemmer du aldri?

- "Agnes Cecilia" av Maria Gripe gjorde stort inntrykk på meg da jeg var yngre - den holder fortsatt. Boken blander spenning og personlige skjebner gjennom forskjellige tider og knytter dem på en mystisk og overnaturlig måte sammen. Jeg har nylig lest den for min 9 år gamle datter.

Hvilken film angrer du at du så?

- "Patrioten"; en utrolig langdryg film med Mel Gibson om borgerkrigen i USA. I over to timer satt jeg og ventet på at noe skulle skje, og plutselig var det bare slutt. Da følte jeg meg skikkelig lurt.

Hva er du litt flau over at du ser på TV?

- "Dansbandskampen" på svensk TV. Det er et fantastisk morsomt show takket være en kjempekul jury, god programleder og et VELDIG variert utbud av band. Her finnes hele spekteret, for dansebandbegrepet er veldig vidt i Sverige! Det er alt fra ordentlig gode talenter til de mest "harry" du kan tenke deg i matchende sirkusdrakter. Virkelig underholdende.

Hva skulle du hatt mer tid til?

- Jeg skulle ønske jeg hadde mer tid til å lese, men i den livssituasjonen jeg er i nå, går det dessverre ikke. Jeg vil være så mye som mulig sammen med familien min, og i høst overtok jeg familiebedriften som selger hud- og helseprodukter med aloe vera.

Jeg prøver så godt jeg kan å være i én ting om gangen. Da får man samtidig "fri" fra de andre oppgavene. Det er utrolig viktig - men også vanskelig å være i nåtid og konsentrere seg om en ting av gangen hvis det skal bli bra. Jeg øver fortsatt mye på det.

Hvilken egenskap hos deg selv liker du best?

- Min far er en sta særing, og min mor er utrolig fleksibel. Jeg er vel blitt en blanding av dette, for jeg er veldig tilpasningsdyktig og har ingen problemer med å omgås folk i forskjellige miljøer. Jeg har også reist mye og jobbet med mange forskjellige typer mennesker, og når dette i tillegg skjer i en kreativ sammenheng, må man være smidig for at helheten skal bli bra.

Gjennom oppveksten har jeg hatt venner i totalt forskjellige miljøer og aldri egentlig sett dette som et problem så lenge jeg liker personene. De forskjellige miljøene er jo mer som kulisser som de lever sine liv i.

Hvilken levende person beundrer du mest?

- Akkurat nå må det være Barack Obama. Jeg ble rørt til tårer da han ble valgt til president, og det føltes virkelig som at det var bursdag og julaften samtidig for hele verden den dagen. Jeg tror ikke jeg har opplevd å føle en sånn tro på fremtiden, fordi det var et så sterkt signal om at det tross alt finnes håp!

Hvem var din ungdoms idol?

- Før jeg fylte ti var det Leo Sayer (mest kjent med "When I need you" fra 1977). Etter det ble det Michael Jackson da han kom ut med platen "Thriller" i 1982. Så fulgt Prince, for så å erstattes av Springsteen da jeg var rundt 17 år. Disse var de som var altoppslukende. Det fantes ingen over eller ved siden! Selvfølgelig hørte jeg på annen musikk, men det er noe annet å være hengiven fan. Det er nesten som en forelskelse som bygger på at idolet er helt utilnærmelig.

Denne saken ble første gang publisert 12/06 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også