Hunden Springsteen fikk hun i gave på 23-årsdagen sin.

Hunden Springsteen fikk hun i gave på 23-årsdagen sin. © Privat

Maren Sofies blogg

http://marensofie.blogspot.com

Les mer om unge og kreft på www.ug.no

Akutt lymfatisk leukemi

En form for blodkreft hvor en bestemt type hvite blodlegemer, såkalte lymfocytter, formerer seg uhemmet.

Kilde: pasienthandboka.no

Til bursdagen i mai fikk Maren Sofie Solberg fra Drammen endelig selskap i den nye turkameraten, Springsteen. Mens hun har ventet på å bli matmor til hunden av rasen welsh springer spaniel, har hun lest hundebøker i høyt tempo.

- Det er fint å få selskap. Jeg har stjerner i øynene nå. Det er så koselig med en hund, sier den sykmeldte 23 åringen.

Hun legger ikke skjul på at det i hennes alder er ensomt å tilbringe så mye tid hjemme fordi hun er kreftsyk.

Diagnosen hun fikk i 2006, var akutt lymfatisk leukemi, og hun har helt siden den gang gått på cellegift.

Ærlig blogg

- Når jeg føler meg ganske bra, som jeg har gjort i det siste, orker jeg likevel lite av de aktivitetene mine jevnaldrende driver med, forteller hun.

(Saken fortsetter under bildet.)

Maren-Sofie synes det hjelper å være ute i finværet, selv om kreftbehandlingen har gjort henne lyssky.

Maren-Sofie synes det hjelper å være ute i finværet, selv om kreftbehandlingen har gjort henne lyssky. © Foto: Svein Brimi

Et tidsfordriv er blitt å oppdatere bloggen et par ganger i uken. Der er hun dønn ærlig om hvordan det er å leve med den alvorlige kreftsykdommen.

- Det startet med at så mange tok kontakt med meg da det skjedde en utvikling i sykdommen min. Jeg orket ikke å svare på alle tekstmeldingene, og begynte heller å skrive på nettet. Det hadde jeg også sett andre gjøre, sier Maren Sofie.

Hun fikk selv mye innsikt gjennom å lese andre kreftsykes blogger.

- Dessverre er flere av dem som skrev tidligere gått bort. Nå håper jeg å kunne være til hjelp for andre i min situasjon, sier hun.

Venninnen Katrine Aasbø, som tidligere var kreftsyk, har malt dette bildet av Maren-Sofie fra en ferietur i Skagen i Danmark.

Venninnen Katrine Aasbø, som tidligere var kreftsyk, har malt dette bildet av Maren-Sofie fra en ferietur i Skagen i Danmark. © Foto: Svein Brimi

Her er et utdrag fra bloggen:

"Det er jo ikke rart jeg er slapp som en deigklump. Jeg er litt lav i blodverdier, da blir jeg fort sliten, gjerne allerede før jeg har stått opp om morgenen.

En annen ting, som egentlig høres helt sykt ut (det synes i hvert fall jeg), er at jeg faktisk har gått på cellegift i over to og et halvt år. Jeg har hatt cellegift, konstant, i blodårene mine, i to og et halvt år! Noen ganger må jeg nesten klype meg selv i armen, for det er så utrolig. Er det virkelig mulig? Har jeg kreft? Er det mulig å kunne gå på så mye cellegift, så lenge?

For å unngå å bli gal, så bør jeg vel ikke stusse så mye på det, for det går jo tydeligvis an. I'm still here! Det er for så vidt kreften også, men den må nok gå dukken før meg. Det har jeg jo, som dere alle veit, allerede bestemt."

Følte seg uvel

Da Maren Sofie jobbet i en skobutikk i Sandvika utenfor Oslo, hadde hun i lengre tid følt seg uvel og svimmel. Flere ganger gikk hun til lege. Men ut fra blodprøvene som ble tatt, fant de ikke umiddelbart ut hva som feilte henne.

- Jeg var så blek at jeg ikke gjenkjente meg selv i speilet, forteller hun.

Det var fastlegen som fant ut at Maren Sofie var alvorlig syk. Da han ringte for å gi beskjed om at hun var kreftsyk, hadde allerede den syke jenta vært inne på tanken om hva som var galt.

- Det er helt merkelig. Jeg tok imot beskjeden med stor ro, fordi jeg akkurat hadde tenkt tanken fem minutter tidligere. Jeg kan ikke forklare hvorfor, sier hun.

I dag har Maren Sofie et moteriktig sjal i hvitt og blomster rundt hodet. Når hun kommer hjem til leiligheten sin, tar hun det av. Der får hun ikke så mange stirrende blikk.

Den aller første gangen hun viste frem sitt hårløse hode for fremmede, var da hun var på tur til Mallorca med kreftforeningen. Da fremførte hun en låt av Sinéad O'Connor. Foruten sin flotte stemme er artisten kjent nettopp for sin image med en tett hårklipp.

- Det var karaokekveld, og jeg sang "Nothing compares" før jeg tok av meg sjalet foran publikum. Det var også mange fremmede mennesker der. De ble nok litt sjokkert, ler 23 åringen.

Glemt seg selv som frisk

Da Maren Sofie ble syk i oktober 2006, tilbrakte hun hele fire måneder sammenhengende på Rikshospitalet. Deretter skulle hun være frisk fra kreften, men så viste det seg at hun fortsatt hadde rester av kreftceller i kroppen.

Maren-Sofie var fire måneder sammenhengende på sykehus etter at hun fikk konstatert kreft.

Maren-Sofie var fire måneder sammenhengende på sykehus etter at hun fikk konstatert kreft. © Privat

- Det ble snakk om at jeg skulle få benmarg, og legene fant en passende donor. Men jeg var i høyrisikosonen på grunn av mine blodverdier. Det vil si at det ikke var sikkert at kroppen min ville takle å gjennomgå en transplantasjon. Jeg fikk valget mellom å gjennomføre det eller å fortsette på cellegift til kreften forhåpentlig forsvinner. Jeg valgte det siste, sier hun.

23 åringen vet fortsatt ikke om hun noen gang vil bli helt frisk. Det er en uvisshet hun må leve med hver dag. Akutt lymfatisk leukemi må kureres, man kan ikke leve med denne typen blodkreft uten behandling.

- Jeg starter dagen med en visshet om at jeg er dødssyk. Det i seg selv er en utfordring. Jeg er helt klart bitter for at akkurat jeg skulle få denne sykdommen. I begynnelsen ble jeg oppfordret av flere til ikke å være bitter, men det klarer jeg ikke å unngå å være, understreker hun, og tilføyer:

- Absolutt ingen fortjener å få kreft.

Selv husker ikke Maren Sofie hvordan det var å være frisk og bekymringsløs.

- Jeg husker ikke hvordan det var å være den 20 år gamle jenta som jobbet i Sandvika og tok livet for gitt. Men om noen i dag spør meg om jeg ville vært foruten erfaringen å ha kreft, er svaret merkelig nok nei. Jeg har virkelig lært å sette pris på livet, sier den modige jenta.

"Tante Fia" (Maren-Sofie) sammen med niesen Elise og nevøen Ivo Sjåstad, mens hun fremdeles var frisk. © Privat

Maren Sofie synes det er vanskelig å tenke fremover. Det meste av energien går med til å bekjempe de skumle kreftcellene som herjer i den unge kroppen.

Tenker positivt

Maren Sofie har en tynn kropp. Smilet sitter løst. Tross smertene prøver hun å være positiv. Tidligere var hennes store ønske å kunne jobbe med kreative fag. Nå vet hun ikke hva hun kan våge å ønske seg. I hennes liv er drømmene viktige, samtidig som det hver dag kommer tunge tanker om ikke å overleve.

- Noen dager virker jeg blid og opplagt, men venninnene mine vet ikke at jeg kvelden før lå og gråt ut i frustrasjon. I bloggen skriver jeg derfor om akkurat hvordan det er å ha kreft. Jeg vil få frem at det både er gode og dårlige dager, sier hun.

I bloggen får hun en rekke kommentarer fra kjente og ukjente. Maren-Sofie setter stor pris på hilsener.

- Det er utrolig at helt ukjente mennesker kan engasjere seg i min situasjon. Når jeg leser alle de positive kommentarene, er det akkurat som om det går en liten fanden i meg. Selvsagt skal jeg bli frisk!

- Jeg er veldig opptatt av å oppfordre folk til å bli blodgivere, for så å krysse av for at de også vil bli benmargsdonor. Begge deler er viktig i kreftbehandlingen. Mens det hele tiden er stort behov for blod, er det liten mulighet for at akkurat din benmarg blir brukt i behandlingen av en kreftsyk. Men benmargen kan være det som skal til for å redde livet til én person, sier Maren-Sofie.

Fortsatt er det mulig at hun selv kan benytte seg av benmargsdonoren som matcher henne. Men hun må hele tiden veie risikoen opp mot sin generelle helsetilstand. Men det gir trygghet å vite at de har funnet en passende donor til nettopp henne.

- Alt som gjør at jeg holder meg psykisk oppe, hjelper meg i å bekjempe kreften. Jeg føler at det er stor sammenheng mellom psykisk og fysisk form, sier hun.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!