Norsk Bunadleksikon.

Send inn og vinn praktverk

Her kan du se Hjemmet-lesernes egne bunadsbilder, og du kan sende inn dine egne - og vinne et eksemplar av Norsk Bunadleksikon.

Klikk her for å se bilder og sende inn.

I dag er bunaden en festdrakt, men opprinnelig var det rett og slett klærne i det gamle bondesamfunnet: Skjorte, liv og stakk for kvinner, og bukser og skjorte for menn. Stoffene ville stort sett være laget av det gården kunne skaffe, det vil si lin og ull, men til fest pyntet de seg ofte med importerte ting som silketørkle, brokadevest eller bomullsforkle.

Først da industrialiseringen kom på begynnelsen av 1800-tallet, ble folkedrakten gradvis byttet ut med moteklær. Folk dro til byene for å få seg arbeid i de nye fabrikkene, og der møtte de et moderne klesbilde. Man kan lett forestille seg at de unge damene hadde mer lyst på en kjole i blomstret bomull enn den gamle ullstakken.

Forlaget Cappelen Damm kommer i år med en ny og billigere utgave av praktbøkene Norsk Bunadleksikon. De tre bøkene selges som et sett til kr 998,-.

Ekte norsk

På begynnelsen av 1900-tallet rådde nasjonalromantikken, og samtidig som Norge løsrev seg fra Sverige, fikk alt som var typisk norsk en ekstra verdi. De gamle folkedraktene ble plukket frem igjen. Det vil si, det som var igjen. Ved hjelp av gamle plaggdeler man fant her og der, konstruerte man de bunadene vi kjenner i dag.

RIKE BRODERIER: Bunadene fra Telemark er preget av sterke broderitradisjoner. Kjennere kan lett se om en bunad kommer fra Vest- eller Øst-Telemark, eller fra Tinn. Disse fire damene bærer litt ulike utgaver av bunader fra Vest-Telemark. Sammenligner man dagens bunader med det gamle folkedraktmaterialet, er det mer broderi og mindre variasjon på dagens bunader.

RIKE BRODERIER: Bunadene fra Telemark er preget av sterke broderitradisjoner. Kjennere kan lett se om en bunad kommer fra Vest- eller Øst-Telemark, eller fra Tinn. Disse fire damene bærer litt ulike utgaver av bunader fra Vest-Telemark. Sammenligner man dagens bunader med det gamle folkedraktmaterialet, er det mer broderi og mindre variasjon på dagens bunader. © Foto: Anders Corneliussen, Norsk Bunadleksikon

Noen bunader nokså autentiske. Setesdalsbunaden kan man si har eksistert i en ubrudt tradisjon, mens andre bunader nokså fritt komponert.

Bunadene er fortsatt i utvikling, og det finnes nå over 400 av dem. Noen jobber nærmest med vitenskapelig rekonstruksjoner av gamle drakter. Andre lager drakter der de tar elementer som knytter plagget til geografiske områder, og skaper ny bunad ut fra det.

Passformen er viktig for bunaden. For folk flest er trolig bunaden det eneste plagget som er skreddersydd, og da bør den sitte perfekt. At vi har en sterk bunadstradisjon, gjør at vi opprettholder en håndverkstradisjon her i landet. Ofte er stoffet håndvevd, og med håndvevde bånd og broderier kan en bunad bli svært kostbar. Beltestakken fra Telemark kommer fort opp i en pris på 50 000 kroner, og da er ikke sølvet regnet med. En enkel bunad, som den fra Asker og Bærum vil koste ca. 20 000 kroner. Mye penger det også, men med en bunad har du et klesplagg som varer, og som aldri går av moten.

Klikk på bildet helt øverst for å få frem flere bilder. Når du holder musemarkøren over et bilde, får du frem bildeteksten med flere opplysninger om gjenstandene. Legg også merke til pauseknappen som kommer til syne til høyre under bildet.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!