Susan (58) ble mor for første gang:

Freya er vår mirakelbaby

Norsk-britiske Susan Tollefsen (58) med røtter fra Tromsø fryktet det verste. Hun trodde befruktningsforsøket var mislykket. Men magesmertene var kanskje eggstokkreft? – Jeg ble stum da legen fortalte at jeg var gravid i 30. uke, forteller den lykkelige mammaen til lille Freya (8 md.).

Norsk-britiske Susan Tollefsen var 57 år gammel da hun fikk sitt første barn, Freya.
Norsk-britiske Susan Tollefsen var 57 år gammel da hun fikk sitt første barn, Freya. Foto: Foto: Svein Brimi
Sist oppdatert
- Det viktigste er å oppdra Freya til å bli en selvstendig og sterk jente, mener mamma Susan.
- Det viktigste er å oppdra Freya til å bli en selvstendig og sterk jente, mener mamma Susan. Foto: Foto: Svein Brimi

Susan Tollefsen glemmer aldri 26. januar 2008, dagen på legekontoret. Hun følte frykt i kroppen etter å ha hatt uregelmessige blødninger de siste månedene. I tillegg hadde hun gått ned i vekt.

- Jeg skjønte at noe måtte være galt, men jeg ante ikke hva. Underveis i undersøkelsen snudde han seg og sa: "Gratulerer, du skal ha barn." Men jeg trodde ikke det han sa - ikke før han viste meg bildene og forklarte hvor hodet, armene og bena var.

Graviditeten til Susan kom etter at hun og hennes 11 år yngre mann, Nick Mayer (47), hadde prøvd å få barn over lengre tid. Men etter flere kostbare og mislykkede behandlinger hadde paret gitt opp.

- Vi hadde en spontanabort, og etter den bestemte vi oss for å ikke prøve mer. Men det må ha vært et intakt egg igjen, ettersom Freya ble til.

Susan var snar med å dra hjem til ektemannen etter at hun hadde fått den sjokkerende, men gledelige beskjeden.

- Det første jeg sa, var at han måtte sette seg ned. Jeg fortalte at vi ventet barn, og at jeg hadde sett barnet vårt på skjermen. Så viste jeg ham bildet. Han la ansiktet i hendene og begynte å gråte. Så omfavnet vi hverandre i en ubeskrivelig glede. Vi var så lykkelige den dagen, forteller hun.

Plutselig ble hverdagen til Susan og Nick snudd på hodet. De ventet sitt første barn om kun seks uker. Barneseng, stellebord, flasker og barnetøy var noe av det som måtte handles.

- Vi løp rundt som hodeløse kyllinger de første dagene, og visste ikke hvor vi skulle begynne. Heldigvis har kusinen min barn, så hun laget en liste med alt vi trengte å kjøpe. Og da jeg gikk til mitt første møte med barselgruppa, lo resepsjonisten. Hun sa jeg skulle ha vært der for flere måneder siden. Alt gikk så fort, og det var først da vi skulle på sykehuset at vi forsto at vi skulle bli foreldre, sier Susan, og forteller også at det var vanskelig å forklare situasjonen på skolen hvor hun jobber som lærer.

- Jeg ringte en kollega og spurte hvordan det fungerte med fødselspermisjon ettersom jeg var gravid og skulle føde om seks uker. Plutselig hørte jeg et dunk fra den andre enden av telefonen. Hun jeg pratet med, hadde ramlet av stolen i forskrekkelse, sier Susan og ler.

Naturstridig

Mandag 24. mars 2008 klokken 1215 ble Susan forløst med keisersnitt. Den lille jenta veide 2,9 kilo og var 49 centimeter lang.

- Det har alltid vært et uforklarlig tomrom i livet mitt, sier Susan, - og jeg forsto ikke hva som manglet før Freya lå i armene mine. Mine første ord til henne var: "Hei, jeg har ventet på deg så altfor lenge."

Men det har ikke bare vært lett for familien Mayer Tollefsen. Susan opplever stadig spørrende blikk når hun er på tur med datteren. Og mange mener at hun ikke har samme rett til å få barn som andre, i så høy alder.

- Jeg vet ikke hva Freya kommer til å tenke når hun blir eldre, men den utfordringen må vi ta når den kommer. Jeg kan ikke bekymre meg for det. Det viktigste vi gjør nå er å oppdra en selvstendig og sterk jente.

(Saken fortsetter under bildet.)

- Jeg har tatt vare på alle norske tradisjoner, nå vil jeg gi dem videre til Freya, forteller Susan. Her smiler familien bredt i Den norske sjømannskirken, hvor Freya ble døpt.
- Jeg har tatt vare på alle norske tradisjoner, nå vil jeg gi dem videre til Freya, forteller Susan. Her smiler familien bredt i Den norske sjømannskirken, hvor Freya ble døpt. Foto: Privat bilde

Susan forteller at hun synes det er trist at noen kan se på Freyas ankomst til verden som noe negativt.

- Folk kan si hva de mener, vi er uansett lykkelige over å ha fått Freya inn i livene våre. Hun er en glad jente med masse energi og kjærlighet, forteller en stolt mamma.

Men noen hendelser har likevel brent seg fast i hukommelsen. Hendelser som har såret.

- Vi skulle til rutinesjekk hvor helsesøster kommenterte at det var så flott av meg, som bestemor, å følge opp barnebarnet mitt så tett. Jeg fortalte at det ikke var tilfelle, og at jeg var moren til Freya, og da kom det noen hevede øyebryn.

Susan understreker at hun er fullt klar over situasjonen de har satt seg selv i, men hun forsikrer at datteren hennes kommer til å få en like god oppvekst som hvilket som helst annet barn.

- For alt vi vet, kan jeg leve til jeg er 90 år gammel. Men det er klart jeg tenker at jeg sannsynligvis ikke får oppleve å få en svigersønn eller barnebarn. Men Freya har så mange mennesker rundt seg, og en yngre far, som passer på og elsker henne.

Susan ser betenkt ut, før hun legger til: - Hun er også sikret økonomisk. Jeg har en god jobb og har tilrettelagt alt for henne den dagen jeg ikke er mer.

Ventet på drømmemannen

Susan er født i London, men har norsk far fra Tromsø og engelsk mor. Hun har aldri bodd i Norge, men snakker kav tromsøværing med oss. Overfor datteren og ektemannen går det på engelsk.

- Før faren min døde av kreft i 1986, lovet jeg ham å ta vare på mor, og det har nok gjort at jeg har satt mitt eget liv på vent. Jeg elsket min far veldig høyt, og hvis jeg hadde fått muligheten til å se ham igjen, ville jeg ha sett ham i øynene og sagt at jeg har holdt løfte jeg ga ham. Jeg passet på mor til hun lukket øynene for godt.

I over 10 år bodde Susan og hennes mor, Gladys, sammen. Og i løpet av den siste tiden traff Susan drømmemannen Nick.

- Vi var begge invitert i en 50-årsdag og var hverandres følge. Det var noen venner av oss som ville sette oss opp på en såkalt blind date. Jeg lo av tanken, men tenkte: Hvorfor ikke?

Susan beskriver seg selv som både eventyrlysten og initiativrik. Og hun angrer ikke på at hun møtte Nick som hun gjorde.

- Jeg har nok alltid vært en rebell og gjort ting litt annerledes. Jeg tok for eksempel denne her i en alder av 47, sier Susan og peker på en liten diamant i nesen.

Både det første og andre stevnemøtet med Nick viste seg å være vellykket, og med tiden utviklet de et solid vennskap.

- Mor var veldig syk da vi møttes, så med lærerjobben og henne ble det mye i perioder. Men Nick stilte opp og kjørte henne til avtalte legetimer når jeg ikke kunne. Han var en engel fra første stund. Det var noe helt spesielt med ham.

Men forholdet viste seg å være problematisk for mamma Gladys, og Susan la alt til rette for at hun skulle være fornøyd før hun gikk bort i 2002.

- Nick forsto situasjonen og ventet på meg. Men vi dro til Jamaica og giftet oss få måneder etter at mor gikk bort. Det var en fantastisk dag som vi begge hadde ventet lenge på.

Ønsket om barn

Susan og Nick hadde flere samtaler rundt det å få barn før de giftet seg. Hun var ærlig om at det ikke fantes noen garanti for at de to kunne starte en familie.

- Jeg sa til Nick at det kunne bli vanskelig ettersom jeg var så gammel, og at det var noe han måtte tenke over før vi giftet oss.

Men Nick var bestemt på å dele livet med Susan, uansett. Og etter en stund fant de løsningen på problemet.

Susan (58) trodde den voksende magen var kreft, men av legen fikk hun den overraskende beskjeden om at hun ventet barn sammen med sin 11 år yngre mann, Nick Mayer.
Susan (58) trodde den voksende magen var kreft, men av legen fikk hun den overraskende beskjeden om at hun ventet barn sammen med sin 11 år yngre mann, Nick Mayer. Foto: Privat bilde

- Vi tenkte på adopsjon, men jeg undersøkte også muligheten for kunstig befruktning. Til slutt fant vi klinikker både i Russland og Polen som ikke hadde en aldersgrense.

Nick og Susan bestemte seg for å forsøke, og holdt håpet oppe etter hver behandling, men de ble skuffet gang på gang.

- Jeg har alltid ønsket meg barn, men alt gikk ikke som planlagt. Jeg giftet meg som 29-åring, men han forlot meg etter kort tid. Deretter lovet jeg å ta vare på min mor, og etter det fikk jeg ikke så mye tid til meg selv.

Men så, lenge etter at de hadde innfunnet seg med at de ikke kunne få barn, ble det Susans tur til slutt, og navnevalget til datteren ble den minste utfordringen.

- Jeg er jo halvt norsk og har slektninger i Tromsø, så jeg ville gi henne et vikingnavn. Derfor ble det Freya, som betyr "lysgudinnen", sier Susan.

Hun legger til at hennes norske minner og tradisjoner ligger nært hennes hjerte, og at hun ønsker å gi Freya det samme.

Jeg elsker landet min far kom fra, og jeg har kontakt med hele familien min i Norge. Fadderen til Freya er min norske kusine som bor i Tromsø, forteller hun.

Denne saken ble første gang publisert 13/04 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også