Påskestemning på Solli gård

Peisestuen er innredet med brukt- og loppemarkedfunn. Sittegruppen, som består av sofa, bord og fire stoler, har trolig stått i en finstue i hovedstaden tidligere. Nå er det gjestene på Solli gård som kan hygge seg med kakao og snurreboller i de til dels fornemme møblene. Tove kjøpte møblementet av en privatperson. Dekorasjonen på veggen er egentlig en treutskjæring fra et hus på Bali. Ideen om å montere i speil har hun æren for selv.

Vårsnøen er ennå hard nok til at den holder både hest og rytter. Kristiane og Live tar seg gjerne langturer innover i Vestmarka når føret tillater det.

Trebutten gjør nytte som blomstervase og er mye hyggeligere enn en glassvase, mener Tove, som har _jukset_ med et gammelt syltetøyglass inni. – Messinglysestakene er litt arvet, litt fått, forteller hun, og legger til at de faktisk har opplevd at trofaste gjester forærer dem ting som de mener gjør seg bedre her på Solli gård enn hjemme hos dem selv!

Ingen påske uten appelsiner og påskeegg.

Utvilsomt favorittplassen til fornøyde skiløpere! Det kan nesten bli vanskelig å starte på hjemturen etter en kopp hjemmelaget kakao og hyggelig peisvarme. Stolene er loppisfunn, men putene er nyinnkjøpt fra Verket Interiør.

Skiløypa og akebakken frister rett utenfor vinduet. Bordet og stolene er kjøpt på ulike loppe- og bruktmarkeder. Einar begynte å pusse opp bordet, men da han hadde fått av en del av den gamle malingen, stoppet Tove ham. – Jeg liker det sånn som det er i dag med spor av tidligere tiliv, sier hun. Biedermeierstolene, som jo er langt mer besteborgerlige enn bordet, er etter Einars mor. De har fremdeles det originale såkalte verkenstoffet av tettvevet ull intakt. Oppdekningen er et godt eksempel på Toves samlerglede. Tekannen ble kjøpt på en auksjon. Tinngjenstandene har Tove hatt i mange år, og de lysegrønne glasstallerkenene er fra nabolagets siste loppemarked.

I det ene hjørnet av peisestua står en flott bevart sittegruppe bestående av en sofa med to tilhørende stoler. Det originale stofftrekket er godt bevart og passer med sine litt sære farger svært godt til de grønnmalte veggene. Bordet, som ikke opprinnelig tilhører sittegruppen, er utført i mahogni av en lokal møbelsnekker, trolig i siste halvdel av 1800-tallet. Det store framskapet er fra 1857, og forståelig nok falt Tove pladask for det. Portrettene på veggen er av Solli gårds første eiere, Anton og Justine Solli. Allerede den gang, på 1920-tallet, var Solli gård kjent som et sted hvor turgåere var velkomne innom.

Det er åpent mellom peisestua og vinterhagen, som ble påbygd på 1960-tallet. Peisestua og vinterhagen er malt i forskjellige farger. Nivåforskjellen mellom de to rommene, samt at det er åpnet opp, skaper effekt.– Vi ønsker å skape litt dynamikk, og samtidig markere forskjellen på ny og gammel del, forteller Tove.

I et hjørne av peisestuen står en gammel stol som Tove har kjøpt hos en brukthandler i Hamar-området. Stolens rygg og armlener er laget i bjørk, mens sete og ben er utført i furu. Trolig for å spare penger, da furu var relativt mye rimeligere enn bjørk. For at møbelet skulle få en helhetlig farge, er det pigmentert med en beis. Puten, som passer perfekt både til stolen og veggen, er nylig kjøpt hos Moodies.

Inngangspartiet tar velkomment imot gårdens gjester. De grånede teakmøblene står ute hele året slik at skiløpere eller andre gjester kan ta seg en hvil i husveggen eller nyte en kopp kaffe. Den store lykten er fra Moodies, og reinsdyrfellen er kjøpt hos Roars Pelsindustri.