Se mot stjernene i påsken:

Knut Jørgens påskehimmel

Når mørket senker seg etter påskens skiturer, kan du jo ta en tur ut og kikke på stjernene. Her er Knut Jørgens miniguide til hva du kan se på himmelen.

Studer stjernehimmelen, så kan du få øye på noen av disse stjernebildene.
Studer stjernehimmelen, så kan du få øye på noen av disse stjernebildene. Foto: Illustrasjon: Knut Jørgen Røed Ødegaard
Sist oppdatert

Høyt opp på himmelen mot nord kan vi se Karlsvognen, som er den viktigste delen av stjernebildet Store bjørn og et flott utgangspunkt for å utforske himmelen. Legg en tenkt linje gjennom de to ytterste stjernene i vognen og følg linjen oppover på himmelen. Du kommer til en middels klar stjerne - Polarstjernen - eller "Nordstjernen", som den også kalles. Denne stjernen står alltid i nord og har samme høyde over horisonten som breddegraden du befinner deg på. På 60 grader nord (Oslo) står den derfor 60 grader opp på himmelen i nord, på Nordkapp står den 71 grader over horisonten.

I tillegg kan vi en mørk og måneløs natt se Melkeveien som bukter seg over himmelen. Det er en del av vår galakse som til sammen inneholder omkring 300 milliarder stjerner. Båndet vi ser, inneholder mange millioner stjerner - eller soler, om man vil.

I år er det fullmåne på skjærtorsdag. Rundt fullmåne er det så lys himmel at det er vanskelig å se svake objekter på himmelen, men desto lettere å studere "mannen i Månen"; de mørke områdene som dannes av de såkalte havene. I virkeligheten er det hverken vann eller luft på Månen, og "havene" er størknede lavasjøer fra den gangen Månen var ung.

Påskehimmelen

Himmelen sett fra Sør-Norge klokken 22.30 påskeaften: Karlsvognen står høyt på himmelen. Tenk deg at du trekker en linje gjennom de to ytterste stjernene i vognen. Denne linjen peker nordover mot Polarstjernen. Lavere på nordhimmelen finner vi Cassiopeia, som en karakteristisk W. Nedenfor dette, i stjernebildet Andromeda, kan vi en måneløs og helt mørk natt skimte en tåkeflekk. Det er Melkeveiens store nabo, Andromedagalaksen. Den er langt vekk, lyset fra den har vært underveis i 2,7 millioner år. I sør lyser Saturn som en klar, stjernelignende prikk. Med en liten kikkert kan vi se ringene som nå ses nesten fra siden og nærmest ser ut som en strek. Mot vest er stjernebildet Orion i ferd med å gå ned.

De svakere objektene er synlige så lenge Månen ikke er kommet opp.

Lavt mot vest kan vi se stjernebildet Tyren. Men det er nok den røde stjernen Aldebaran - "Tyrens røde øye" - som fanger oppmerksomheten. Dette er en stjerne som er enormt diger, og Solen ville knapt vært synlig ved siden av Aldebaran.

Tilbake til hovedsaken: Kanskje gifter vi oss under stjernene

Denne saken ble første gang publisert 06/04 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også