GLAD TURIST: Søte Jenny fra Ski er klar for badeliv i Nea Skioni.

GLAD TURIST: Søte Jenny fra Ski er klar for badeliv i Nea Skioni. © Foto: Mai-Britt E. Sverd

Det er morgen i Athytos, en vakker, gammel landsby som hviler på en klippe over Egeerhavet. Jeg nyter stillheten på turen gjennom de blankskurte brosteinsgatene. Beundrer de fine, gamle steinhusene og, ikke minst, alle rosene. De er over alt. Det er mange byer som kaller seg "rosenes by", men de kan ikke måle seg med Athytos. Restauranter er det også mange av. Om kveldene fylles de opp av glade mennesker som spiser godt og skåler under vinløvstak. De fleste turistene er grekere, mange er weekendgjester fra nærliggende Tessaloniki - kulturbyen ved Orientens port, som gjennom tusener av år var et viktig knutepunkt mellom Østen og Vesten.

Kortspill og kulinariske herligheter

Byen langs den gamle handelsruten mellom Roma og Konstantinopel (nå Istanbul) utviklet seg etter hvert til et mat-mekka med innflytelse fra mange kulturer. I sommerhalvåret kan badeturistene i Halkidiki glede seg over at flere av storbyens kokker flytter ut til denne nordgreske halvøya,

Det beste med HALKIDIKI

Vi har spurt tre erfarne Hellas-farere om hvorfor de er så forelsket i akkurat Halkidiki.

Stedet de kanskje først og fremst drar til er Athytos, som har mange gode spisesteder - med alt fra kulinariske overraskelser på hvite duker hos mesterkokken Nikolaos Katsanis i Sousourada, til tradisjonsrik mat laget etter bestemors beste oppskrifter hos gjestfrie Cristos ved "gubbetorget".

Stina Vaa Rom, trebarnsmor fra Ski: BARNEVENNLIG: – Den lille fiskerlandsbyen Nea Skioni er et deilig og avslappende feriested for småbarnsfamilier. Jeg liker atmosfæren, den fine stranden - og så er det fint at det ikke er så mye folk her.

Stina Vaa Rom, trebarnsmor fra Ski: BARNEVENNLIG: – Den lille fiskerlandsbyen Nea Skioni er et deilig og avslappende feriested for småbarnsfamilier. Jeg liker atmosfæren, den fine stranden - og så er det fint at det ikke er så mye folk her. © Foto: Mai-Britt E. Sverd

Frode Schiøtz, Lilleput-sjef fra Drammen: STRANDPERLER: Jeg har vært på 33 greske øyer, men ikke sett steder med et så stort mangfold av strender som det Halkidiki kan varte opp med. Alle er tilgjengelige, men de aller fineste kan være litt vanskelige å oppdage. Det er halve gleden å måtte streve litt - for så å finne sitt eget badeparadis. Lei en bil, pakk nistekurven og dra av sted!

Frode Schiøtz, Lilleput-sjef fra Drammen: STRANDPERLER: Jeg har vært på 33 greske øyer, men ikke sett steder med et så stort mangfold av strender som det Halkidiki kan varte opp med. Alle er tilgjengelige, men de aller fineste kan være litt vanskelige å oppdage. Det er halve gleden å måtte streve litt - for så å finne sitt eget badeparadis. Lei en bil, pakk nistekurven og dra av sted! © Foto: Lilleput

Trine Morongas, norsk guide bosatt i Nea Skioni: KORT VEI TIL ALT: – Det beste med Halkidiki er den frodige naturen og at alt er så lett tilgjengelig. Det er kort vei mellom roen og livet. Og uansett hvor du er på Halkidiki, er det aldri langt til kysten.

Trine Morongas, norsk guide bosatt i Nea Skioni: KORT VEI TIL ALT: – Det beste med Halkidiki er den frodige naturen og at alt er så lett tilgjengelig. Det er kort vei mellom roen og livet. Og uansett hvor du er på Halkidiki, er det aldri langt til kysten. © Foto: Mai-Britt E. Sverd

- Vil du smake Athytos' aller beste souvlaki, så må du til Rementzo. Denne familiedrevne tavernaen ble jeg anbefalt av en greker. Her koser de lokale gubbene seg med kortspill og ouzo, og det er svært sjelden at turistene går hit. Men ikke vær redd for å trenge deg på. Her er det rom for alle og maten er fantastisk, sier Elisabeth Grødahl fra Holmestrand. Hun har funnet sitt paradis her i Athytos og er her for noen og tyvende gang.

- Jeg har reist på kryss og tvers i Hellas, og det er jo så vakkert over alt - alle øyene, havet, menneskene. Men Halkidiki, og spesielt landsbyen Athytos, det er noe helt for seg selv. Det er "hjem", det, sier Elisabeth, som har lært seg flytende gresk og blitt en del av det lokale miljøet.

I druehagen til Peralis

Med begeistring forteller hun om sine favorittsteder.

- Makis og vinbaren hans, Oinoxoh, er første stopp når jeg kommer ned om våren. Han stiller ofte ut lokal kunst og det er virkelig så koselig der. Dessuten kan han dette med vin. Og så må jeg alltid ta et glass i "druehagen" til Georgios Peralis. Der sitter man under vinløvstak, og når høsten kommer plukker han druer til gjestene. Av resten lager han tsipoura, en hjemmebrent ouzo - med én styrkegrad til damene, en annen til herrene. Man blir ofte budt på et glass tsipoura når man er gjest i Athytos - og det kan nesten være en påkjenning, ler den muntre fruen fra Holmestrand. - Men hos Georgios smaker den godt.

- Et matmessig høydepunkt er blekkspruten hos Fedonas i fisketavernaen Ta Glarakia på bystranden. Enkelt, men usannsynlig godt. Ja, rett og slett himmelsk! Ingen steder smaker frityrstekte kalamaris bedre, tipser Elisabeth begeistret. - Og den skal spises med tzatziki, gresk tomatsalat og en dæsj friskpresset sitron.

I dag skal vi møtes der til lunsj og jeg gleder meg allerede. Men først skal jeg fortsette spaserturen og se landsbyen våkne til liv. Fra bakeriet på "gubbetorget" dufter det deilig og jeg bestiller gresk kaffe og en kringle med sesamfrø. På veien mot utsiktsplassen på toppen av klippebyen møter jeg bonden som er på runden til supermarkedene med bilen full av frukt og grønt. Han selger til forbipasserende også.

Jeg kjøper med meg solmodne jordbær til 20 kroner kiloen - og finner den blå trappegangen ned mot stranden. I enden ligger et lite, hvitkalket kapell som nesten er skjult av krokete, gamle oliventrær. I en gren henger kirkeklokken. Det dufter sommersøtt av markblomstene som vokser tett langs stien som fører ned til stranden og havet. Småfuglene er i full gang med morgenkonserten. En ny dag har våknet i Athitos og snart er badegjestene på plass i den fine, hvite sanden. Det turkisblå havet - klart som glass - frister til en dukkert. Men ta med deg badesko, for her liker også kråkebollene seg.

(Saken fortsetter under bildet.)

HJEMMELAGET: I sjarmerende omgivelser hos Cristos ved ''gubbetorget'' får du tradisjonsrike retter og Hellas' aller beste lammekoteletter. Det påstår i alle fall Lilleput-sjef Frode Schiøtz. Åpent: fra ca. klokken 10 til 24 - eller til siste gjest er forsynt. Det gjelder alle stedene.

HJEMMELAGET: I sjarmerende omgivelser hos Cristos ved ''gubbetorget'' får du tradisjonsrike retter og Hellas' aller beste lammekoteletter. Det påstår i alle fall Lilleput-sjef Frode Schiøtz. Åpent: fra ca. klokken 10 til 24 - eller til siste gjest er forsynt. Det gjelder alle stedene. © Foto: Mai-Britt E. Sverd

Ann Tonje Huset og Camilla Garli.

Ann Tonje Huset og Camilla Garli. © Foto: Mai-Britt E. Sverd

MORO PÅ MARKED

Hver tirsdag er det markedsdag i den lille byen Kassandria. Og dette er ingen turistkulisse, men der de lokale handler inn det de trenger av mat, klær og ting til huset.

- Et veldig fint marked, synes Ann Tonje Huset og Camilla Garli fra Etnedal i Valdres. De er på klassetur og har benyttet anledningen til å handle gaver og litt nytt til seg selv. Honning, smykker, klær, vesker og sko fyller handleposene.

- Her er det veldig billig. Vi betalte 160 kroner for en lekker veske og 200 kroner for sko som sikkert ville ha kostet en tusenlapp hjemme, sier jentene som stortrives i Halkidiki. - Det er så godt å komme til et land hvor folk er så gjestfrie. Og så synes vi maten, strendene og været er så bra her. Hele "pakka" er topp!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!