Endelig har jeg tid til familien

"Gjerstad" står det i tydelige bokstaver på garasjen ved huset til "Snåsamannen". Vi har akkurat parkert, og en lang skikkelse med mørke øyne åpenbarer seg i vinduet. Han kikker lenge. Kanskje er det sånn de fleste blir møtt av Joralf Gjerstad. Han skal jo ifølge flere vitner kunne "se" at noen kommer.

Biografien om "Snåsamannen" har skapt debatt om alternative behandlingsformer. Til og med Norges helseminister, Bjarne Håkon Hanssen, har fortalt om hvordan han satte sin lit til behandleren. Boklanseringen førte hovedpersonen land og strand rundt, fra Bodø til Oslo, og for Joralf har dette vært en fin tid. Han har fått møte igjen gamle venner og kjente, men er også blitt oppsøkt av tusenvis av tidligere pasienter som har takket og fortalt om hvordan han har gjort dem friske og gitt dem et bedre liv.

- Mange har fortalt om ting jeg selv hadde glemt, forteller Joralf med en litt flau mine.

Med over 50 000 behandlede er det selvsagt ikke alle "pasientene" helbrederen husker. Men for dem som er blitt behandlet, er møtet med Joralf blitt et minne for livet.

Det glimter til i øynene hans, den sjarmerende mannen gir raskt inntrykk av at han ser deg - tvers igjennom. Samtidig gir han inntrykk av å være en mann av få ord. Men det han sier, kommer som sterke meninger, ord i konsentrert form.

- Jeg går bare god for meg selv. Noe helgekurs i healing har jeg aldri tatt, slår Joralf fast.

Etterlengtet bok

Helbrederen gir et hjertelig og varmt inntrykk på dem som snakker med ham. Han forteller gjerne en god historie, men er glad for at han ikke lenger trenger å fortelle så mye om seg selv. Det gjør biografien for ham.

Selv mener han at boken om "Snåsamannen", som har solgt rundt 100 000 eksemplarer, er noe folk har ventet på.

- Jeg føler en veldig avslapning og lettelse nå. Boken gir svarene på det folk lurer på, sier Joralf.

Den siste dagen håndspåleggeren skulle helbrede folk på Snåsa hotell før han pensjonerte seg, kom over 200 mennesker til hotellet for å bli friske. 82-åringen måtte utvide sin siste arbeidsdag til tre dager. Det er tydelig at Joralf synes dette var vel mange pasienter for en mann med bare to hender, selv om han i årevis har tiltrukket nye gjester til bygda. Nå har han skaffet seg nytt hemmelig telefonnummer i håp om å få fred.

(Saken fortsetter under bildet.)

Penger til hjelpefond

Men posten klarer han ikke å stoppe. Postbudet har måttet bære inn sekker med post til Joralf.

Barnebarnet Frøydis fryder seg over å se all posten til bestefar, men å åpne den kan være litt av en jobb. En uke fikk Joralf 2700 brev, og han måtte få hjelp av kona Signe til for å komme seg gjennom alt sammen.

- Vi satt i to dager og åpnet brev, sukker han.

De fleste brevene inneholder personlige sykdomshistorier, men det kommer også brev med takksigelser og vedlagte penger. Men å få betalt for å hjelpe sine medmennesker, er den tidligere klokkeren i Snåsa ikke interessert i.

- Penger som folk sender meg, går rett til Marthe & Joralfs hjelpefond for funksjonshemmede, understreker han.

Etter bokutgivelsen har fondet fått inn omkring 50 000 kroner, og Joralf takker alle som har bidratt til at fondet får mer å rutte med.

Andre gaver er det også blitt. Vinduskarmen er full av blomster med takkekort, og Joralf har også pakket opp mange pyntetallerkener, bøker og bilder opp gjennom årene.

Mens bestefar blir intervjuet, sitter Frøydis og klipper rundinger av papir som hun fargelegger. Joralf ser frem til å tilbringe mer tid sammen med henne og resten av familien nå som han er pensjonist. Det gjør familien også.

- Jeg håper det blir roligere rundt pappa. Vi har levd i dette styret hele livet, sier datteren Jorunn Gjerstad (36), og tilføyer:

- Jeg tror ikke folk husker på at det er to gamle mennesker dette er snakk om.

Ville hjulpet flere

For mange er "Snåsamannen" siste redning i en desperat situasjon.

- Det er tungt at jeg ikke kan hjelpe flere, sier mannen med hendene som det ifølge vitnebeskrivelser kan stråle sterk varme ut av.

Det er ikke bare i den siste tiden, etter alle presseoppslagene, at folk har oppsøkt ham.

- Nei, det har vært forferdelig mange her i all stillhet, uten at vi har hatt pressen, sier Joralf. - Og hadde det ikke vært for Signe, hadde jeg ikke kunnet gjøre det jeg har gjort. Tenk bare på de tusenvis av kaffekoppene hun har gjort klar.

Signe holder seg litt i bakgrunnen. Når det er besøk, er det mannen som har hovedrollen. Jorunn beskriver moren som svært sterk som har taklet alt presset rundt ektemannen.

- Nå har jeg lyst til å reise mer i Norge. Jeg håper det går, men jeg vet ikke. Det er så mange som vil ha tak i Joralf, sier Signe.

Mer åpne for det alternative

At han nå er en landskjent person, synes ikke Joralf gjør noe. Og til høsten blir han enda mer kjent, da kommer nemlig TV 2 for å lage dokumentar om "Snåsamannen".

- At jeg er kjent, spiller ingen rolle. Jeg føler meg ikke som annet enn et vanlig menneske, smiler han.

Jorunn mener det på mange måter er positivt at farens evner er blitt landskjent.

- Jeg tror det gir en positiv effekt. At folk blir mer åpne, sier hun.

Datteren mener likevel at det aller viktigste er at folk tar kontakt med lege før de tyr til alternativ behandling.

- Nå blir nok flere åpne for at det ikke bare er enten - eller, men både - og. Folk må for Guds skyld ikke vende ryggen til helsevesenet. Det snakker pappa om hele tiden også. Det gjør ham nok spesiell i den alternative verden.

Hun vil at folk skal vite at faren ikke bare har sittet i kjelleren og helbredet. Han er et midtpunkt i familien, og stiller opp for dem så godt han kan.

- Pappa er ingen alvorlig mørkemann. Han er et vanlig menneske, men et naturlig midtpunkt. Han er flink til å fortelle, er proppfull av humor, og har hukommelse som en gammel elefant, ler Jorunn.

Les også: Jeg ble kurert av "Snåsamannen"

Les også: Jeg er imponert over Joralfs evner

Denne saken ble første gang publisert 18/03 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.