Hamarøy i Nordland, en lørdagskveld i januar 2003: I hybelhuset på fiskecampingen ble det holdt avskjedsfest for trønderjenta Cecilie. Etter et snaut halvår som sykepleier på bygdas alders- og sykehjem skulle hun tilbake til Stjørdal igjen. Stemningen var lystig, og det var tilsynelatende Cecilie også, men inni seg var hun trist. Øyvind var ikke på festen. Nå fikk hun ikke sagt morn'a til ham engang.

- Jeg tenkte at nå kom jeg aldri til å få vite om det kunne ha blitt til noe mellom ham og meg. Litt utpå kvelden fikk jeg beskjed om å bli med inn i et annet rom. Der fikk jeg et bind for øynene. Plutselig var alle blitt helt stille, ingen sa et ord, men jeg hørte det smalt i en bildør, forteller Cecilie Berg Normann.

Hun ble ført inn i festsalen igjen, og noen la hendene hennes i hendene på en annen person. Så ble bindet fjernet fra øynene hennes. Og der, rett foran henne, sto Øyvind med en rød rose i munnen.

- Hjertet slo så hardt at jeg kunne høre det, og jeg fikk problemer med pusten. Det var et utrolig sterkt øyeblikk, sier Cecilie.

- I dag skjønner jeg ikke at jeg torde å gjøre det. Men jeg hadde styrket meg med et par konjakker, da, avslører Øyvind.

Den kvelden ble Cecilie fra Stjørdal og Øyvind fra Hamarøy kjærester. Fire måneder senere var de samboere i Stjørdal.

"I ettertid ser jeg at ting kanskje skjedde vel raskt. For det første var det en stor forandring for Øyvind. Han sa jo opp jobben sin og flyttet 85 mil vekk fra familie og venner. Å ta slike beslutninger når vi bare hadde møtt hverandre i noen korte helgebesøk fra januar til juni, var dristig gjort," skrev Cecilie i sitt brev til Hjemmet.

Øyvind og Cecilie med sønnene Kasper (4) og Jakob (7 md.)

Øyvind og Cecilie med sønnene Kasper (4) og Jakob (7 md.) © Foto: Jørn Grønlund

Briste eller bære

I dag er Cecilie og Øyvind lykkelig gift, har to barn og bor i nyoppusset hus i Stjørdal. De valgte rett. I tillegg har de vunnet andrepremie i Hjemmets store sølvtøykonkurranse, som gikk ut på å fortelle hvordan man møtte sin store kjærlighet. Cecilies historie gjorde inntrykk, og innbrakte henne seks kaffeskjeer i Lilje-sølv.

Cecilie og Øyvind snakker ofte om hvordan livene deres hadde vært i dag, hvis vennene i nord ikke hadde tatt affære for seks år siden.

- Alt sammen startet med at jeg skulle spare penger til bil, forteller Cecilie. - Jeg var ferdig utdannet sykepleier, og fri og frank som jeg var, bestemte jeg meg for å ta et vikariat på et sted som lå så langt unna butikker og utelivsfristelser som mulig. Da jeg fikk tilbud om jobb på Hamarøy Bygdeheim, slo jeg til med det samme. Ganske tidlig merket jeg meg en kar som het Øyvind og kjørte drosje der. Han var utrolig kjekk!

En del av Cecilies jobb på alders- og sykehjemmet besto i kontakt med de pårørende til beboerne. Etter hvert fikk hun spesielt god kontakt med et ektepar som ofte var på besøk hos mannens gamle og syke mor.

- En dag vi sto og småpratet, nevnte jeg at jeg kom til å flytte tilbake til Trondheim på nyåret. Mannen mente jeg heller burde finne meg en kjekk kar på Hamarøy og slå meg til der.

"Du kan få låne sønnen vår," sa han og nikket mot en ung mann som akkurat da kom inn døren. "Men du får ikke lov å ta ham med deg tilbake til Trøndelag."

Jeg har alltid hatt lett for å rødme, og nå ble jeg glorød. For den som kom inn døren, var ingen annen enn Øyvind - drosjesjåføren! Jeg husker ikke hva jeg svarte. Noe dumt, tror jeg, og så stakk jeg, ler Cecilie.

- Cecilie var jo så søt, så jeg fikk tidlig et godt øye til henne, sier Øyvind, som har ingen god forklaring på hvorfor han ikke gjorde noen fremstøt.

- Men da noen venner foreslo det "rose-stuntet", var jeg med på notene. Jeg tenkte at nå fikk det briste eller bære. Ville hun ha meg, så var jeg hennes, sier Øyvind enkelt.

Avskjedsfesten for Cecilie ble starten på noe nytt. Hun og Øyvind gikk ikke hver til sitt denne kalde januarkvelden i nord. Det gjorde de heller ikke de fem dagene som gjensto før hun skulle reise hjem.

Romantisk forlovelse i Provence i 2005.

Romantisk forlovelse i Provence i 2005. © Privat foto

Bil og ektemann

- Det første jeg gjorde da jeg kom hjem til Trøndelag, var å bestille ny billett nordover, forteller Cecilie. - Utover våren besøkte vi hverandre så ofte vi kunne.

I juni kom Øyvind flyttende til Trøndelag. Han hadde sagt opp jobben sin på Hamarøy og fått jobb i Trondheim. Enkelte i omgangskretsen mente han var blitt spenna gæren.

- Det ble en stor omveltning for meg. I begynnelsen savnet jeg hjemstedet og familien. Bortsett fra under militærtjenesten, hadde jeg aldri vært utenfor Hamarøy. Jeg syntes alt var så stort her, for sammenlignet med Hamarøy er jo Trondheim en metropol. Moren min sørget nok også litt over at jeg dro. Jeg har to eldre søsken, og kom som "skrapkake" etter 10 år, så hun hadde nok gjerne hatt meg hjemme en stund til.

"I forelskelsens rus er det ikke fornuften som råder," skrev Cecilie.

- Jeg var veldig forelsket, ja, bekrefter Øyvind. - Men jeg visste hva jeg gjorde. Jeg var sikker i min sak: Jeg ville satse på Cecilie og en fremtid i sør.

I januar 2005 kom Kasper til verden, og samme vår forlovet Cecilie og Øyvind seg i Provence i Sør-Frankrike. Året etter flyttet de inn i eget hus på Husbymyra i Stjørdal. Året etter det igjen fridde Øyvind i god, gammeldags stil - og uten påtrykk fra noen. Ingen rose i munnen denne gangen, men 50 røde roser i bukett.

- I bryllupet penset svært mange av talene inn på "rose-seremonien". Svigerfar skrøt av at han hadde godkjent forholdet vårt lenge før noen av oss visste at det hadde startet, ler Cecilie.

I juni 2008 fikk Kasper en lillebror som ble døpt Jakob. Mens Cecilie fortsatt har mammapermisjon fra sykepleierjobben ved Distriktsmedisinsk Senter i Stjørdal, skal Øyvind snart ta pappapermisjon fra sin jobb som avdelingsleder for et skadeservice-firma.

- Vi har det så godt som det går an å ha det, er de enige om.

Og bilen som Cecilie dro til Hamarøy for å spare penger til - hvordan gikk det med den?

Gull har hun på hjemmebane, og kjærlighetshistorien holdt til sølv i Hjemmets skrivekonkurranse. De seks kaffeskjeene er

Gull har hun på hjemmebane, og kjærlighetshistorien holdt til sølv i Hjemmets skrivekonkurranse. De seks kaffeskjeene er "Lilje" fra AS Theodor Olsens Eftf. © Foto: Svein Brimi

- Jo da, jeg vendte hjem med 50 000 oppsparte kroner som jeg skaffet meg en 1992-modell Toyota Corona for. Men det beste med den var at jeg fikk en strøken nordlending 1980-modell med på kjøpet, sier Cecilie fornøyd.

Vant sølv

Cecilie Berg Normann vant andrepremie i Hjemmets sølvtøy-konkurranse, og stakk av med seks kaffeskjeer i "Lilje"-sølv.

Les også: Trosset foreldrene for kjærlighetens skyld

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!