Jeg savner aldri familien når jeg reiser
Hun opplever rikelige porsjoner hverdagslykke sammen med familien. Derfor savner hun dem heller ikke når hun er på turné. – Når jeg først er borte, er det deilig bare å være meg, sier Elisabeth Andreassen (50).

1. Hvilken historie elsker moren din å fortelle fra da du var liten?
- Mamma og pappa vokste opp på hver sin gård i Sykkylven og var nærmeste naboer. De rømte til skogs da de var bare tre og seks år gamle. Pappa visste om en liten hytte, og der bodde de en hel natt mens hele bygda mobiliserte en stor leteaksjon. Litt planlagt må det ha vært, for de hadde installert seg med lekene sine i hytta. Nå har de vært gift i mange, mange tiår.
2. Det fineste stedet du har vært?
- Vakrest av alle steder er Vassetra, som er setra til mammas hjemgård, der jeg var så heldig å oppleve seterdrift i barndommen. På mine barneføtter tok det en liten time å gå fra gården til setra, men i dag er det mulig å komme frem med en kraftig firehjulstrekker. Fra setra er det utsikt utover hele Ålesund, og synet er like betagende vakkert en varm sommerdag som en solfylt vinterdag med blendende hvite snøtopper.
3. Hvor reiser du aldri tilbake?
- Jeg tror man må finne det spesielle i alle steder. Egentlig fordømmer jeg aldri noe. Et sted er aldri bare lite tiltalende eller en fantastisk perle. Så svart/hvitt er ikke verden. Men kanskje må du være villig til å lete etter fargene og det positive ved et sted.
4. Når lyver du?
- Aldri! Det kan jeg si. Men små hvite løgner når det går fort i svingene, kan jeg nok ty til, men ikke som går ut over andre. Jeg har også lært barna mine hvor viktig det er å fortelle sannheten, uansett hvor grell den er. Og det fortjener de ros for.
5. Hva vil du fremheve og skjule når du kler deg?
- Jeg har alltid fått skryt for rumpa mi, så den fremhever jeg gjerne. Og smilet. Ellers prøver jeg å skjule magen.
6. Hva er det mest romantiske du kan tenke deg?
- At et menneske har tenkt på meg og gir meg oppmerksomhet når jeg minst venter det. Kanskje en uventet gave helt utenom bursdag eller jul. Jeg synes det er en verdi at vi ser de mindre tingene i hverdagen. Når Tor spør om jeg har lyst på en kopp kaffe, blir jeg kjempeglad. I det hele tatt er vi veldig flinke til å gi hverandre små oppmerksomheter i vår familie. Da jeg var yngre, var jeg kanskje mer opptatt av røde roser og romantiske middager. Litt gammeldags er jeg, og setter pris på at noen åpner døren for meg.
7. Hva savner du mest når du og mannen din er fra hverandre?

- Jeg savner ingenting - og jeg tror Tor synes det samme! Og det sier jeg av hele mitt hjerte fordi vi har det så fantastisk i hverdagen. Jeg er hønemor og elsker å dulle og stelle for familien. Hver eneste morgen tenner jeg lys på frokostbordet. Når jeg først er borte, og som regel er det ikke for mer enn et par dager, synes jeg det er deilig å bare være meg.
8. Ditt mest ekstravagante kjøp?
- Det var den dagen jeg bare skulle innom noen venner av meg som driver bilforretning og drikke en kopp kaffe. Etter kaffeserveringen handlet jeg en grønn, lekker Jaguar helt på impuls! For meg var det en drøm, selv om jeg aldri hadde planlagt at jeg skulle gjøre det. Tor syntes jeg var helt gal, selv om bilen er en 1991-modell og ikke var dyr. For å demme opp for utskeielsen min, la han handleturen til Rimi. Jaguaren har jeg den dag i dag, og jeg elsker den bilen!
9. Hvilken bok skulle du gjerne ha lest?
- Jeg jakter på spennende livshistorier, både om kvinner og menn fra ulike deler av verden. Siden jeg har vokst opp i Sverige, forsøker jeg å lese norske forfattere og norsk historie nå. Mor var syerske og far fisker, og bøker var ikke det de var mest opptatt av. Jeg var 20 år før jeg visste at Thorbjørn Egner var norsk. Derfor er vi bevisste på å gi barna god tilgang på bøker og litteratur, og har lest mye for dem. Egentlig føler jeg meg litt fattig fordi jeg ikke har lest så veldig mye.
10. Hva er ditt skjulte talent?
- Jeg tror jeg er ganske god på å gi oppmerksomhet til venner og dem jeg møter i livet. Et lite kunstnerisk talent utover musikken bor det nok også i meg. Jeg er veldig glad i å skape med hendene mine, og har en stor forkjærlighet for å dekke vakre og fantasifulle bord. Derfor er jeg alltid på jakt etter bordpynt når jeg farter rundt. Jeg legger små ting på servietten, kanskje et hjerte, da er ikke veien lang før gjestene begynner å drodle rundt kjærlighet. Bordpynten er gjerne et tema, noe alle rundt bordet kan prate og moralisere over. En slags isbryter.