Stadig flere barnløse

  • Blant kvinner over 45 år var 12 prosent barnløse i 2007. Blant mennene var andelen 20,5 prosent.
  • I 1999 var disse tallene henholdsvis 9 prosent og 13,3 prosent. Med andre ord: Andelen barnløse er økende. Særlig gjelder dette menn.
  • Likevel øker antall barn pr. kvinne: Gjennomsnittet i 2007 var 1,9 barn (tallet beskriver antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i løpet av sin fødedyktige periode). Tallet er det høyeste siden 1999.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Bli med på diskusjonen!

I vårt familieorienterte samfunn kan det være lett å glemme at mange aldri får barn. I papirutgaven av Hjemmet møtte vi Guro (35) i nr. 5, som er ufrivillig barnløs. I Hjemmet nr. 6 kan vi lese om Magnhild (57) og Sissel (54) - sistnevnte også her på hjemmet.no - som lever lykkelig uten barn.

Er det riktig at kvinner som velger å leve som barnløse, må forsvare sitt valg? Kan man leve et fullverdig liv som barnløs? Får ufrivillig barnløse den støtte og hjelp de har krav på?

Bli med i diskusjonen ved å klikke her.

- Alle tenker vel tidlig i livet at de skal følge flyten - stifte familie og se slekten gå videre. Men det må to til. Livet er litt tilfeldig. Hva som skjer, avhenger mye av hvem du møter når.

Sissel Finstad har aldri vært gift, men hun har en kjæreste som hun planlegger fremtiden sammen med. Snart flytter han inn i det gamle tømmerhuset hennes nær skogen i Kjekstadmarka i Heggedal.

- Da jeg vokste opp på Hamar, drømte jeg om helt andre ting enn barn. Jeg ville flytte, jobbe, reise og dyrke interessene mine. Selv tenkte jeg ikke på barn, men folk rundt meg gjorde det. Jeg fikk stadig spørsmål om kjæreste og barn. Jeg ble på en måte pådyttet andres ønsker for livet mitt, sier hun.

Mens hun var i 20-årene, hadde Sissel noen kortvarige forhold som aldri var sterke nok til at det ble snakk om barn. I 30-årene hadde hun et lengre kjærlighetsforhold, og hun tenkte mer og mer på at hvis hun skulle ha barn, måtte det bli da eller aldri. Men han ville ikke ha barn.

- Med hånden på hjertet: Jeg synes jeg lever et like godt liv uten barn, og har aldri savnet barn. Jeg liker det uregelmessige livet og at jeg kan gjøre hva jeg vil når jeg vil. Jeg har mange venner som har giftet seg og fått barn, men så skiller de seg. De blir ofte rastløse og ensomme, mens jeg for lengst har lært å takle alenelivet og sette pris på det. Jeg har et stort nettverk, gode venner og mange interesser. Jeg fyller livet selv om jeg ikke har familie og barn.

Ikke et bevisst valg

Sissel vet at dersom hun som ung hadde møtt en mann som ville ha barn, hadde hun kanskje valgt å bli mor, hun også. Men det er slett ikke sikkert.

- I mitt tilfelle har barnløsheten aldri vært et helt bevisst valg. Men jeg har aldri vært så opptatt av å skulle få barn. Jeg hadde egentlig aldri nok lyst. Kanskje senere, tenkte jeg bestandig.

- Hva slags reaksjoner får du fra andre?

- Jeg må ofte forsvare at jeg ikke har barn. Mange blir tydeligvis provosert og nærmest krever en forklaring. De som selv har barn, synes åpenbart at det er det eneste rette, og har ønsket at jeg skulle oppleve det samme. Men det handler om gjensidig respekt. Jeg respekterer deres valg, og da synes jeg de skal respektere mitt.

Det har hendt at Sissel har spurt tilbake: "Hvorfor fikk dere barn?" Det spørsmålet venter de seg ikke. Og ikke alle vet svaret.

- Noen har svart at de giftet seg og fikk barn fordi alle andre gjorde det. De fulgte vel strømmen uten å tenke særlig over hva de egentlig ønsket seg i livet.

Som ung møter man så mange forventninger fra omgivelsene. Jeg synes det er viktig å avklare for seg selv hva man vil. Kanskje er det noe annet enn det alle andre forventer av deg, sier Sissel.

- Mange forbinder vellykkethet med familie og barn, fortsetter hun. - Å være "vellykket", hva er det? Å følge strømmen? Vellykket er for meg at du kan stå støtt i ditt eget liv og trives, at du er raus, og at du er til stede for andre. Vellykkethet kan ikke måles etter hus, bil, hytte, ektefelle og barn og alt det der.

Ikke gått glipp av noe

Kjæresten Erik har fire voksne barn fra et tidligere ekteskap og til sammen syv barnebarn. Iblant yrer det av liv i Sissels vakre ungkarskvinnebolig.

- Jeg leker med ungene og er glad i dem, men jeg lengter ikke etter dem. Jeg er veldig glad i barn, og merker at barn ofte liker meg. Det er kanskje fordi jeg oppfører meg litt annerledes og ikke er sånn "mor" som duller med dem slik mange kvinner gjør.

- Føler du at du har gått glipp av noe?

- Nei, snarere tvert imot. Jeg har hatt anledning til å reise mye og oppleve mye spennende. Jeg har løpt maraton i alle verdensdeler, jeg har ligget i telt i to uker på Svalbard, jeg er blitt kjent med mennesker fra hele verden og har hatt flere interessante jobber. Jeg hadde ikke truffet så mange mennesker og opplevd så mye hvis jeg hadde hatt barn. Men det er også blitt mye jobbing siden jeg ikke har måttet dra hjem klokken 16, sier Sissel.

Hun har bred yrkeserfaring innen markedsføring og prosjektledelse blant annet, og er i dag markeds- og kommunikasjonssjef i Norges Rytterforbund.

- Det er klart jeg kan tenke at det hadde vært fantastisk å ha barn. Eller jeg spør meg selv hva det hadde gjort med meg hvis jeg hadde blitt mor. Jeg skulle gjerne opplevd å gå gravid og føde. Det å føde et barn må overgå alt annet. Men livet er så mye annet også. Det er så mye annet som er magisk, sier Sissel.

Er det riktig at kvinner som velger å leve som barnløse, må forsvare sitt valg?

Følg debatten her

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!