Hilde og Petter leder oss inn i julestemningen på TV

Julaften skiller vi lag

Hilde Hummelvoll (48) og Petter Nome (54) er samboere med to hjem. Julaften feirer de hver for seg. Som forrige jul, og julen før der igjen¿

Selve julaften feirer de tradisjonen tro hver for seg, men 1. juledag koser Hilde og Petter seg ved samme peis.
Selve julaften feirer de tradisjonen tro hver for seg, men 1. juledag koser Hilde og Petter seg ved samme peis. Foto: Foto: Jørn Grønlund
Sist oppdatert

Aktuell

Navn: Hilde Hummelvoll

Alder: 48

Yrke: Programleder

Sivilstatus: Samboer/særboer med Petter Nome

Bosted: Asker

Familie: Barna Martin (19), Mie (16) og Mathias (12) fra tidligere ekteskap

Aktuell: "Kvelden før kvelden" på NRK1 lillejulaften.

Aktuell

Navn: Petter Nome

Alder: 54

Yrke: Programleder

Sivilstatus: Samboer/særboer med Hilde Hummelvoll

Bosted: Rodeløkka i Oslo

Familie: Barna Magnus (28), Eirik (25) og Ingrid (17) fra tidligere ekteskap

Aktuell: "Kvelden før kvelden" på NRK1 lillejulaften

Medietrykket fra seks-syv år tilbake, da det ble kjent at to av Norges mest kjente TV-fjes hadde funnet hverandre, har lagt seg. I dag hersker det ro og stabilitet rundt Hummelvoll og Nome. Julaften går de hver til sitt. Fordi de har dine og mine, men ikke våre barn, feirer de julaften i hvert sitt hjem med hver sine familier.

- Første juledag er Petter på plass hos meg igjen. Da trekker vi godstolene attåt peisen, og et bord med rødvin, marsipan og bøkene vi har fått til jul. Leser litt og prater litt om det vi har lest. Det er lykke, sier Hilde, mens hun roter gjennom kasse på kasse med julepynt. Engler og hjerter, kranser og girlandere. Men lite nisser. Det har sin grunn:

- Den første juletrefesten jeg var på, i fireårsalderen, ble jeg plutselig parkert på fanget til en levende julenisse. På et vilt fremmed fang så jeg opp på en ubevegelig, mimikkløs ansiktsmaske. Gjennom to hull skimtet jeg noen stikkende øyne som rørte på seg. Jeg skreik! Og sluttet ikke å skrike. Hverken klementin eller sjokolade hjalp, hylingen ble bare verre. Til slutt måtte jeg bli fraktet ut og hjem. Det der sitter i ennå¿ Sånne nisser kan du få ha for meg, altså.

Omtrent på samme alder var det Petter fikk snekkersett til jul. "Den lille snekker" inneholdt blant annet en sag. Med den prøvde han å sage hodet av sin bror. Det gikk dårlig - så det gikk bra.

- Men det ble noen stygge hakk i halsen på'n.

Julen derpå, uvisst av hvilken grunn, fikk han en jentedukke.

- Dukkelise het hun. Jeg syntes hun var fin, jeg.

Hildes mest uforglemmelige julegave var stor og gul.

- Jeg glemmer ikke da jeg pakket opp denne gule regnfrakken. Med brune knapper, jeg som hatet knapper. Og belte. Og ingen hette. Skulle jeg liksom marsjere rundt med store, brune knapper og belte, og sydvest, mens alle andre hadde vide regnfrakker med hette? Jeg fatter ikke hva moren min tenkte på, sier Hilde.

Jesus i en tekopp

Seks unger, to hus, bikkje, katt og to karrierer. Hilde Hummelvoll og Petter Nome har nok å stå i med, særlig mot jul. For andre år på rad skal de sammen lede NRKs "Kvelden før kvelden" på lillejulaften. Halvannen times TV-sending, som vanligvis blir sett av en drøy million seere, krever mye av dem begge.

- Vi forbereder oss godt og grundig, men Hilde har en annen arbeidsform enn meg. Hun vil vite alt om gjestene på forhånd og planlegger nøye, mens jeg liker å stunte mer underveis. Til sammen pleier resultatet å bli ganske bra, sier Petter.

(Saken fortsetter under bildet.)

Hilde pynter med rødt og grønt og håper i det lengste på en hvit jul.
Hilde pynter med rødt og grønt og håper i det lengste på en hvit jul. Foto: Foto: Jørn Grønlund

Også i år blir "Kvelden før kvelden" en miks av budskap og underholdning. Maria og Josef kommer, i form av artist Maria Haukaas Storeng og sogneprest Joseph Moiba, som ble hindret i å utføre sine presteplikter i Oppdal fordi han er innvandrer.

- Alt vi presenterer, skal være julerelatert, lover Hilde.

Hun er oppriktig glad i jul. Både i pynten og budskapet. Første søndag i advent setter hun opp julekrybben.

- Men Jesusbarnet venter jeg med til julaften, det er logisk. Et år holdt jeg på å ikke finne ham tidsnok. Det viste seg at jeg hadde gjemt ham i en tekopp.

Jul betyr tid og nærhet til de som jeg er glad i, sier Hilde. - Samtidig tenker jeg på dette barnet som kom til verden som Guds sønn. På julaften leser vi alltid Juleevangeliet. Jeg synes det er viktig at ungene vet hvorfor vi feirer jul, og at de får ta del i det håpet som budskapet formidler.

I de dager Petter var gretten på julen, slet han og broren seg fra familien en jul, og meldte seg til aktiv tjeneste for Alternativ Jul.

- Det var i tenårene. Fra julaften til annen juledags kveld jobbet vi non stop blant uteliggere og junkies i Oslo. Det ble en nyttig erfaring. Foreldrene våre var nok litt lei seg, men stolte også. Dessuten ble det familiejul da vi kom hjem.

I dag gidder ikke Petter å irritere seg så inderlig over den kommersialiserte delen av julen lenger.

- Til det er livet for kort. Jeg kan ergre meg over forbrukersamfunnet generelt, men ikke over hvert enkelt utslag av det. Når det gjelder gaver, prøver jeg å styre unna tull. Jeg gir helst bøker, musikk, matvarer og vin. Etter min mening er gaver av varig verdi noe som kan brukes opp og gi gode minner. Kjøpesentre utstår jeg ikke, der setter jeg ikke mine bein. Det er ingen grunn til å oppsøke ergrelse frivillig.

Fullstendig feil frakk

Petters springer spaniel Bessie Smith trives med byliv på Rodeløkka og landliv i Asker.
Petters springer spaniel Bessie Smith trives med byliv på Rodeløkka og landliv i Asker. Foto: Foto: Jørn Grønlund

Petter har et distansert forhold til julepynt. Med ett unntak:

- Hjemme feiret vi tradisjonell jul med ribbe og hjemmebrygget øl og lys og hele pakka. Det viktigste for mutter'n var likevel en julekule hun hadde fått som liten. Den var blitt helt blankslitt. Hun døde i fjor, og jeg tar godt vare på den.

I likhet med Hilde vokste Petter opp med foreldre som tok ham med i kirken jevnlig. Begge viderefører tradisjonen med å gå til gudstjeneste på julaften.

- Den ultimate julestemningen for meg er at det faller lett snø idet vi går ut av kirken. Da jeg var liten, ba jeg til Gud om at det måtte snø på julaften. Og det gjorde det bestandig, påstår Petter.

Sammen med mor, far og lillebror feiret han barndommens juler i blokkleilighet på Kampen i Oslo.

Også Hilde kan se tilbake på trygge julefeiringer med mamma, pappa og to brødre. Faktisk står julehøytidene i Hamar for henne i en slik stråleglans at hun innser hun må ha etterkonstruert litt.

- I min hukommelse brukte faren min timer, dager, uker på å finne det perfekte juletreet. Det ble først pyntet etter at vi hadde lagt oss på lillejulaften. Når vi tasset inn i stuen neste morgen, sto det der og skinte i all sin prakt, og viste oss at nå, i dag, er dagen her. På bordet lå det ett julehefte til hver, og litt marsipan og julebrus. Det var stemning, det! Så komprimert julelykke finnes vel neppe. Det er nok mye jeg har fortrengt - de gangene jeg var sur fordi jeg måtte hjelpe til, for eksempel.

- Hilde og familien skal spise kalkun, men Petter har andre planer:

- Mine unger liker ikke ribbe. De vil heller ha rødvinsmarinert lammelår med fløtegratinerte poteter og rosenkål.

Petter liker å lage mat. Hilde liker å pynte. Og her ligger en spire til konflikt, for hva skal bordet fylles med, egentlig? Pynt eller mat?

- Pynt. Maten kan man sende rundt, sier Hilde.

Nå gleder hun seg til å få juletreet på plass. Mest gleder hun seg til at foreldrene fra Hamar, og tante Margot fra Trøndelag, kommer. Når de rette folka er der, er ikke pynten så viktig for henne heller.

Denne saken ble første gang publisert 23/12 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også