Hos Marianne Øyen får disse hundene en verdig alderdom. Plassen ligger øde til, har 18 mål tomt og hadde stått ubebodd i 30-40 år da Marianne tok over den for syv år siden.=

Hos Marianne Øyen får disse hundene en verdig alderdom. Plassen ligger øde til, har 18 mål tomt og hadde stått ubebodd i 30-40 år da Marianne tok over den for syv år siden. © Foto: Svein Brimi

Nylig døde den gamle hedershunden Chico, 11 år gammel. Schæferen Chicos første eier var med i en motorsykkelgjeng, og ville ha en tøff hund å bryske seg med. Han ble skikkelig skuffet. For store, rufsete Chico var bare snill og god og omsorgsfull. Derfor ble Chico stående mye bundet og alene. Til slutt ble det bestilt avliving hos veterinær.

I stedet kom han til Solplassen.

- Vi kalte ham "Vaktmester'n". Chico var den trygge klippen for de andre hundene her. Hver gang det kom en ny hund, tok Chico imot nykomlingen og viste den til rette. Han sørget alltid for at nye beboere trivdes her i deres felles bolig. Hvis noen av de andre hundene kranglet, gikk Chico imellom og ordnet opp, forteller Marianne Øyen vemodig.

Når man driver et gamlehjem for hunder, vil man naturlig nok oppleve at hunder dør. Det er alltid trist. Men Marianne vet i hvert fall at de har hatt et godt liv de siste årene de levde.

Solplassen er Mariannes initiativ og hjertebarn. Hun ville starte et hvilehjem for eldre hunder som ingen lenger ville ha. - Selv om en hund er gammel og grå, fortjener den en verdig alderdom med kjærlighet og omsorg, sier Marianne.

Det er syv år siden hun kjøpte den gamle husmannsplassen på Ås sør for Oslo. Her fikk hun bygget et enkelt lite hus, og driver hundepensjonistboligen privat ved siden av å jobbe full tid som jurist i Staten.

Mange hundeskjebner

En liten, hvit, snart 15 år gammel japansk spisshundfrøken ser nusselig ut, men knurrer advarende. Hun heter Vesla og ble alvorlig mishandlet i unge år. Hun vil helst ha fremmede mennesker på litt avstand.

Dachsen Snorre (8) derimot, er en langt mer imøtekommende type. Han er en premiert utstillingshund og har hatt det godt hele livet. Like blid er blandingshunden Kaisa (9) som gløtter søvnig opp med et brunt border collie-øye og et lyseblått husky-øye. Hun har vært omplassert flere ganger og har slett ikke hatt det godt alle steder. Sussi (9) er en tibetansk spaniel som bodde ute på trappen de første syv årene av sitt liv på grunn av allergi i familien.

Hundene har sin egen dusj, og her er det Snehvit og Amadeus som må til pers.=

Hundene har sin egen dusj, og her er det Snehvit og Amadeus som må til pers. © Foto: Svein Brimi

Alle hundene her har en historie. Og alle setter pris på gode, lange middagslurer. Gamle gutter og jenter trenger mye hvile. Noen tepper, stoler og kurver er mer attraktive enn andre, og her er det regelen om først til mølla som gjelder.

Solplassen har oppholdsrom med sofa og stoler der også mennesker er velkomne til å slå seg ned. Dessuten soverom med hundesenger i første etasje, og menneskesenger i annen. Det finnes dusjer til både firbente og tobente, og ute er det store inngjerdede områder der hundene kan løpe fritt. På Solplassen er det regelmessig matservering, kos og veterinærsjekk. Kan en gammel hund ønske seg mer?

Voksne hunder koseligst

Som frivillig i Foreningen for Hundeomplassering hadde Marianne drevet med omplassering av hunder i mange år før hun startet Solplassen. Hun opplevde at det var vanskelig å finne nye hjem til eldre hunder.

- Men det er mange fordeler med en voksen hund. Du slipper all den krevende jobben med å oppdra dem. Folk skjønner ikke at hunder som har levd noen år ofte er de roligste og koseligste hundene, reklamerer Marianne, som har fire hunder selv, hjemme hos familien. Alle er omplasseringshunder, og alle var godt voksne da de kom.

Elleve hunder bor fast på Solbakken nå. I tillegg bor noen her midlertidig i håp om at de kan omplasseres. Det er mange årsaker til at eldre hunder kan trenge nye hjem: Samlivsbrudd, sykdom eller dødsfall. Hvis ingen vil overta hunden, blir den avlivet.

- Men hvorfor skal man ta liv unødig? spør Marianne. - Om du skal flytte eller skille deg, så skal hunden din miste livet? Hva slags innstilling er det!

Marianne har hjelp av fire voksne "hundekosere" som veksler på å bo her. De sørger for å gå turer, gi mat og være sammen med hundene.

- Det var en av hundekoserne som fant Chico død en morgen, forteller Marianne. - Den gode, gamle vaktmester'n vår hadde sovnet fredfullt inn i løpet av natten, på det stedet i verden han var tryggest. Han hadde det vondt før han kom hit, men de siste seks årene av sitt liv fikk han leve lykkelig hos oss.

Klikk på det første bildet helt øverst for å få opp flere bilder fra beboerne på solplassen. Bildetekstene får du frem ved å holde musemarkøren over bildet.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!