Slanket seg 103 kg

Søstrene inspirerte hverandre til et sunnere liv

Søstrene Karen Bertelsen (54) og Kirsten Larsen (53) bor på hver sin side av Oslofjorden, og så hverandre ikke så ofte. Men da de møttes i farens 80-årsdag hadde Karen blitt slank og fin. – Det der kan jeg også klare, tenkte Kirsten.

Grønnsakssuppe på menyen: Nå elsker Kirsten å komme på besøk til Karens
kjøkken og få servert noe så sunt og godt.
Grønnsakssuppe på menyen: Nå elsker Kirsten å komme på besøk til Karens kjøkken og få servert noe så sunt og godt. Foto: Jørn Grønlund
Sist oppdatert
Kirsten i 2012. Da var hun på sitt største.
Kirsten i 2012. Da var hun på sitt største. Foto: Privat

Slik gjorde Kirsten

Kirstens tips:

• Hvis du ønsker å endre noe — sett i gang. For meg var det riktig å begynne på kurs, men andre metoder kan være riktig for andre.

• Sett deg mål — både delmål og sluttmål.

• Merk deg de gode endringene, og tenk positivt.

• Ikke gi deg hvis du sprekker. Bare begynn på nytt med én gang.

• Ikke heng deg opp i alt du ikke skal spise — det er likevel mye god mat å velge i.

 

To flotte damer i sin beste alder sitter og småprater mens de spiser en god grønnsaksuppe til middag. Vi er på besøk hos Karen i Halden, lillesøster Kirsten har tatt turen fra Larvik på den andre siden av fjorden.

– Tenk at vi spiser suppe med grønnsaker begge to — og setter pris på det, sier storesøster Karen, og fortsetter: – Da vi var barn hatet vi suppe med grønne ting i, og det varte lenge. Jeg husker veldig godt kommentaren din da vi gjorde i stand til pappas 80-årsdag. Jeg hadde tatt med frukt, og foreslo at vi skulle lage fruktsalat til dessert.

– Ja, jeg husker hva jeg svarte: "Æsj det er jo så sunt, det er sikkert ikke noen som vil ha det når det er selskap. Det er bedre med bløtkake."

Jeg så jo at mye hadde skjedd med deg, og var i bunn og grunn veldig misunnelig. Men selv var jeg absolutt ikke motivert, jeg trengte tid til å ta det innover meg, sier Kirsten.

Nå kommer det kaffekopper og frukt på bordet, og det ser absolutt fristende ut. 

De holder seg vekk fra kaker og søtsaker begge to. En ting er å gå ned så mye som de har gjort, men nå er de i gang med resten av livet, og sin nye livsstil. De vet begge at kroppene deres fortsatt har de samme sultne fettcellene i seg, som alltid er klare til å svelle ut igjen hvis de ikke passer på kostholdet.

– Men det rare er at nå tenker vi ikke på det som noe negativt. Det er heller slik at dette er noe vi har tatt kontrollen over, en gang for alle, sier Kirsten.

 

Måtte være sammen

Så forteller de om oppveksten på Raufoss en gang for lenge siden. Det var bare 17 måneders aldersforskjell. Karen var eldst, og noen år senere fikk de en lillebror også.

Karen i 2011. En frodig dame.
Karen i 2011. En frodig dame. Foto: Privat

Karen ble ny med Hjemmet

Etter Karens store vekttap hadde kroppen hennes forandret seg. I nr. 7 av bladet Hjemmet får du se hvor fin hun ble etter at Hjemmet ga henne en drømmedag, hvor hun ble kledd opp og stylet, og fikk mange tips for sitt nye, slanke jeg.

– Mamma er britisk, og pappa måtte ofte flytte på grunn av jobben, så vi bodde forskjellige steder, men Raufoss var der vi bodde lengst, minnes Karen.

Vi var vel begge det man kalte stor og kraftig, men jeg tror ikke vi var tykke. Vi drev alltid med idrett som håndball og svømming, og ski om vinteren. Alt var ikke så organisert og planlagt som nå. Vi var mye ute og lekte i skog og mark. Vi lagde hytte og fant på leker av alle slag, sammen med klassevenninner, sier Kirsten.

– Og jeg måtte passe på deg og ha deg med på alt, sier storesøster Karen. – Vi var så like i alder at mamma forlangte at vi skulle være sammen og ta vare på hverandre. Jeg tror ikke alltid jeg var så glad for det, og jeg husker at vi sloss og kranglet en del.

– Jeg var ikke glad for det jeg heller, medgir lillesøsteren. – Men vi hadde ikke noe valg. Jeg var sterkest, men Karen var raskest, så jeg fikk ikke tak i henne, fortsetter Kirsten og ler litt.

Kirsten giftet seg med sin Jens Arne, og nå er døtrene Eira Marie, 24 og Emma Louise 22. Familien bor i Larvik etter mange år i Bergen.

Karen er skilt og har sønnen Sigurd (22). Hun trives godt i Halden, der hun jobber som daglig leder i Endometrioseforeningen.

Karens historie

Karen har slitt mye og hatt masse helseplager gjennom årene. Overvekten har nok bidratt til dette. Både hun og Kirsten veide langt over hundre kilo på det meste.

– Du har jo klart å gå ned mye en gang før i livet, og ble så flott. Bare så synd at det ikke varte. Jeg tenkte slett ikke mest på utseendet da jeg endelig bestemte meg for å endre livsstil for fire år siden. Det som fikk meg i gang, var alle helseplagene, kombinert med at formen ble dårligere og dårligere slik at jeg knapt orket å gå noe sted. Men jeg startet altfor sent, det innrømmer jeg gjerne, sier Karen.

Karen har slitt med sykdommen endometriose siden hun var ung. Hun fikk diagnosen i 1986, den gangen var det ikke mange som hadde hørt om dette. Hun ønsket seg barn, uten at noe skjedde. Sønnen hun så inderlig ønsket seg kom likevel endelig til verden etter prøverørsbehandling.

Etter at Sigurd kom til verden, begynte Karen å legge på seg. Til slutt endte vekten på 128 kilo.

– Jeg har ofte tenkt at hvis jeg ikke var blitt så overvektig, hadde det vært mange flere ting vi kunne gjort sammen. Men Sigurd er verdens greieste sønn. Han ser det ikke på den måten; han er bare glad for at jeg er blitt så slank og sprek nå, sier Karen, som i tillegg til overvekten, ble rammet av brystkreft, og måtte gjennom lang og hard behandling.

Det var da behandlingen var avsluttet, sommeren 2011, at hun endelig tenkte at det var på tide å gjøre noe.

– Jeg hadde aldri prøvd meg på ordentlig slanking før, og visste ikke noe om kosthold. Jeg var 51, og trodde ikke jeg kunne gå ned i vekt. Men jeg kunne jo prøve å leve litt sunnere.

Hun valgte Grete Roede fordi moren hennes hadde gått på kurs der. Karen var flink, og fulgte opplegget. Men hun beveget seg ikke; det fikk jo være grenser.

– Det der med å gå tur kom senere, og jeg ble regelrett dratt inn på et treningssenter av en venninne, sier hun litt lattermildt.

Nå går hun lange turer tre ganger i uka, og trener styrke like ofte.

Kirstens historie

– Jeg ante at søsteren min hadde funnet på den sommeren. Og nå ville hun jo til og med spise fruktsalat i selskap, men jeg var så umotivert at jeg ikke orket å tenke på det en gang. Jeg trodde jeg var blitt altfor gammel til å slanke meg, og jeg visste ikke hvordan jeg kunne overleve uten melkesjokolade og cola, sier Kirsten.

Kirsten hadde jobb og et strevsomt liv. Hun hadde klart å gå ned 40 kilo da jentene var små, men så begynte kiloene å sige på igjen. Med årene kom helseplagene. Og den sommeren for to år siden da de feiret farens bursdag, veide hun langt over 100 kilo og var langtidssykmeldt på grunn av høyt blodtrykk.

– Etter selskapet ble jeg gående og tenke. Hvis Karen som var både eldre og tyngre enn meg hadde klart det, da kunne vel jeg også. Grunnen til at jeg nølte var at jeg visste at hvis jeg gikk i gang igjen med kostholdsomlegging, så måtte jeg forplikte meg hundre prosent. Det var nå eller aldri. Jeg vet ikke hvor lenge jeg satt med fingeren på send-knappen før jeg meldte meg på et Roede-kurs. Men jeg trykket, og har aldri angret, sier hun.

– Og i motsetning til meg var du helt åpen om det. Det varte ikke lenge før du ringte og sa at du var i gang, og ba om råd. Det syns jeg var veldig hyggelig, sier Karen.

Dermed fikk de to søstrene mer å snakke om enn på mange år. De fulgte hverandres fremgang og gledet seg daglig med hverandre.

Karen gikk ned ti kilo til, og nå har hun til sammen gått ned 57 kilo.

Kirsten syns vekten er bra med 45 kilo i minus. Helsen er blitt bedre, og hun har sluttet med blodtrykksmedisiner. I stedet lever hun et aktivt liv, er tilbake i jobb og trener nesten daglig. Hun har det bra.

DELE BUKSE: Før var det knapt plass til en av søstrene i denne buksen.Nå kan de dele.
DELE BUKSE: Før var det knapt plass til en av søstrene i denne buksen.Nå kan de dele. Foto: Jørn Grønlund

Motiverer hverandre

Kirsten fikk årets hederspris hos Grete Roede, og hun takker verdiene fra oppveksten for de gode resultatene.

Slik gjorde Karen

Karens tips:

• Tenk livsstilsendring, ikke slankekurs. Prioriter det valget du har tatt om å endre livsstil, og ta hensyn til deg selv i en periode. Det du gjør for deg selv er mer godt for familien din enn både de og du forstår akkurat nå.

• Du må ikke forsake noe. Du kan spise hva du vil, det er mengden det kommer an på.

• Ikke gjør alle endringene på en gang, det virker bare overveldende. Ta for eksempel kostholdsendringer i en periode, og begynn med trening og økt aktivitet i en annen.

• Gi aldri opp. Det er 28 hovedmåltider i en uke. Feiler du med ett av dem, har du 27 andre der du kan ta gode valg. Ikke ha dårlig samvittighet for feilene du gjør. Lær av dem, og gå videre.

• Ikke vær så opptatt av sluttmålet ditt. Veien frem dit er en fin og lærerik prosess, med gode opplevelser for hver ting du mestrer.

 

– Vi ble jo lært opp til at når man først har satt i gang med noe, så gir man ikke opp. Hvis dere har begynt på noe, så må dere fullføre, sa pappa alltid. Og han var så glad da han møtte oss igjen forleden. Han fortalte at han var stolt av at han nå hadde to slanke og sunne døtre. Etterpå hvisket han meg at han hadde vært temmelig bekymret for oss og helsa vår, og tenkt på hvordan det skulle gå med barnebarna hvis vi ble alvorlig syke. Men han hadde ikke villet si noe. Nå er han bare glad på våre vegne, og det er resten av familien vår også, sier Kirsten.

 – Vi har hatt noen morsomme episoder med folk som ikke har kjent oss igjen. Jeg skulle møte sønnen min på Gardermoen da han kom hjem etter et år i Australia, og han gikk rett forbi meg. Da han fikk se meg ble han kjempestolt, forteller Karen.

Nå er de begge i gang på Hold vekten-kurs. For sikkerhets skyld, som de sier — for her er det ingen tvil: Dette er vekten de skal leve med resten av livet.

– Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke gjorde dette for mange år siden, men jeg får skylde på at jeg ikke visste bedre, sier Karen.

Søstre: Se så søte vi var da vi var små.
Søstre: Se så søte vi var da vi var små. Foto: Jørn Grønlund

Denne saken ble første gang publisert 04/02 2015, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også