Annie og T-Rex lukter kreften

- Norge er trolig det eneste land i verden som tilbyr testing for kreft ved hjelp av hunder. I USA er metoden dokumentert gjennom forskning, mens her hjemme kan man selv velge og teste seg. I dag gjelder dette for prostatakreft, men håpet er å trene opp hunder til å kjenne igjen flere krefttyper, sier Siri Stedje som driver firmaet Krefthunder i Røyken kommune.

- Når våre hunder markerer at de har funnet kreft i en prøve, er det flere urologer som omprioriterer ventelistene sine, forteller Stedje.

Per Morten Holmen var bare 28 år da han første gang fikk testikkelkreft. Han ble frisk, men etter kreftbehandlingen var det klart at han ikke kunne få barn.

– Da var jeg langt nede, forteller 67-åringen, som i dag er leder for Nedre Buskerud-avdelingen til PROFO, foreningen for prostatakreftrammede.

Det vervet ble han kvalifisert for i 2004. Under den årlige helsesjekken på jobben, oppdaget bedriftslegen at kreftsykdommen hadde rammet ham på nytt. Denne gangen hadde han fått både prostata- og urinblærekreft.

– "Ikke nå igjen", var det første jeg tenkte. Det var et sjokk; rullegardinen går ned, for å si det sånn. Men denne gangen var det enklere å takle kreftdiagnosen. Det har blitt mye større åpenhet rundt kreft, og det hjalp meg veldig, forteller Holmen, som likevel anbefaler alle å ha med seg en av sine nærmeste når du skal få prøvesvarene hos en urolog.

Flere tilbakefall

Holmen overvant kreftsykdommen, men i 2011 kom det første tilbakefallet.

– Siden jeg hadde hatt prostatakreft, var jeg redd for spredning. Jeg tok en blodprøve som viste økte verdier av PSA, eller prostataspesifikt antigen.

Økte PSA-verdier er en indikasjon på kreft, men det er en usikker prøve, og fastlegen ville ikke henvise Holmen videre i systemet.

Han nektet imidlertid å slå seg til ro med det, og kontaktet Siri Stedje, som han visste var i ferd med å starte opp med krefthunder. Hun hadde bedt foreningen hans om prøver, og nå fikk han se hvor effektiv hundenes luktesans er.

Siri satte tre hunder i sving i en «testløype», der prøven blir plassert i en boks og gjemt mellom en rekke andre bokser med prøver fra friske mennesker. Så er det bare å slippe hundene løs på det de oppfatter som en lek, selv om de faktisk gjør en viktig jobb.

Holmen var overbevist om at prostatakreften hans var tilbake, så da krefthundene markerte  på boksen med prøven hans, fikk det ham ikke til å miste motet. Tvert imot:

– Det ga meg faktisk ekstra pågangsmot til å gjøre noe, forteller han. – Men selv etter at hundene hadde markert, og nye blodprøver viste fortsatt PSA-stigning, ville ikke legen henvise meg videre. Da gikk jeg til spesialhelsetjenesten direkte, og der ble det endelig slått fast at hundene hadde rett. Prostatakreften var tilbake. Takket være hundene ble det oppdaget så tidlig at jeg kunne operere bort kreftsvulsten, forteller Holmen.

Les også: Her er de beste rådene mot kreft.

Utrolig treffsikre

Den to år gamle papillonen Annie er en krefthund, slik som de som oppdaget Holmens kreft.

I dag har firmaet knyttet til seg 11 hunder av forskjellige raser, som er spesielt opptrent til å snuse seg frem til prostatakreft. Og hundenes treffsikkerhet er oppsiktsvekkende. De vil ifølge ekteparet ha rett i mer enn 98,5 prosent av tilfellene. Til sammenligning har en vanlig vevsprøveanalyse en treffsikkerhet på rundt 75 prosent.  Likevel påpeker Siri at Krefthunder er et alternativ til, og ikke en erstatning for ordinære prøver.

Det var under et besøk på en minehundskole i Spania for fem år siden, at Siri fikk øynene opp for hundenes fantastiske luktesans.

Vibekes kreft ble oppdaget for sent

For seks år siden oppdaget Vibeke Nielsen (44) fra Arendal en kul i armhulen. Ikke noe var galt, sa legene. To år senere viste det seg at kulen var kreft. Fire år senere var kampen over. Før Vibeke døde i oktober, fortalte hun sin historie til Hjemmet.

– Der så jeg hunder lukte gjennom jord for å finne forskjellige minetyper. De måtte til og med skille minene etter hvilket land de kom fra. Da slo det meg at luktesansen deres også måtte kunne brukes medisinsk.

Les også om diabetikeren Andreas hund som lukter om blodsukkeret hennes blir for lavt.

Frivillige hundeeiere

Mens Hjemmet er på besøk kommer det stadig hundeeiere til for å trene hundene for å bli godkjent som krefthund. Hundeeierne kommer fra fjern og nær. De får ikke en krone for innsatsen, men til gjengjeld svært glade hunder.

– Hunder elsker å være med på tester, og de fleste hunder kan bli krefthund. Det er egentlig hundeføreren det kommer an på, forteller Siri.

I tilbygget står blikkbokser på rekke og rad, og under hver og én av dem ligger en bomullsbit med urindamp. Working cocker spanielen T-Rex er ikke helt seg selv i dag, for han har blitt fotografert i samme rom som Annie som har løpetid. Likevel finner han den riktige boksen. Han får en ball i premie, og er veldig fornøyd med det.

Den største premien går nok likevel til dem som frykter at de har kreft.

– Det tas om lag 20 000 vevsprøver av prostata hvert år, og 5000 av dem påviser kreft. Men en vevsprøve er et omfattende inngrep som i verste fall fører til komplikasjoner. Vi gir som sagt ingen diagnose, sier Siri. – Men hvis en urinprøve gir svar, blir mange spart både for ubehag og usikkerhet.

– Det er vondt å vente, og gå rundt å tenke på om du har kreft. Det virker inn på psyken, sier Holmen som satset på krefthundenes luktesans da han fikk et tredje tilbakefall i 2013.

Nok en gang markerte hundene, og legene fant en kreftsvulst i lysken tidsnok til å få den fjernet før det var for sent.

I dag er Holmen kreftfri, og håper det fortsetter slik, trass i de tidligere tilbakefallene.

– Man lærer seg å leve med det, sier han. Formen i dag er slett ikke verst, sier han og leker med Annie, en av hundene som er med på å redde livet til slike som han.

Ikke overbevist

Overlege og leder i Norsk onkologisk forening, Stein H. Sundstrøm er svært skeptisk til å konkludere med at hunder kan brukes til screening av kreftpasienter. Selv var han med på å teste ut nettopp hunders evne til å lukte seg fram til kreft hos lungekreft-pasienter. I studien som ble utført ved St. Olavs hospital i Trondheim kunne man ikke trekke slike konklusjoner.

- Hundene vi brukte var trent til å lukte på kreftsvulster og fikk deretter lukte på utpust og urin fra syke og friske menneker. Det var 50-50 sjanse for at de klarte å markere riktig, sier Sundstrøm.

Han nevner likevel at flere studier i utlandet har hatt mye høyere treffsikkerhet hos hundene, blant annet når det gjelder føflekkreft og blærekreft.

- Det er en interessant teori at hunder kan kjenne lukter som utskilles fra svulster, men det er tull å si at det er bevist at dette er mulig pr. dags dato, sier han.

Stedje mener grunnen til at hennes hunder oppnår bedre resultat er todelt. Hundene er under opplæring i flere år i motsetning til hva som ofte er tilfellet i studier hvor de kun læres opp i noen måneder i forkant. I tillegg bruker hun alltid minst 5 hunder på hver jobb, og resultatet er avhenging av hva flertallet av hundene markerer på. I studien til Sundstrøm brukte de kun en hund per jobb, sier hun.

I Kreftforeningen er de mindre kjent med muligheten krefthunder tilbyr.

-Ingen hos oss kjenner godt nok til bruk av hunder i kreftdiagnoseringen til å uttale oss om dette, sier Terje Mosnesset, presserådgiver i Kreftforeningen.

Denne saken ble første gang publisert 21/03 2015, og sist oppdatert 03/05 2017.