FILMAKTUELL: - Det er viktig at vi ikke glemmer hva Den andre verdenskrig påførte mennesker av smerte og sorg, sier Liv Ullmann. Hun spiller en mor som får et barn med en tysk soldat i filmen "To Liv", som vises på norske kinoer landet over.

 

Akkurat nå: Liv Ullmann

Jeg tyder ting for mye

????Liv Ullmann har ikke tenkt å bli pensjonist på ordentlig - hun liker å arbeide og ser på seg selv som arbeidsom. - Men jeg er også overfølsom og har en tendens til å overtyde ting. Det kan gjøre livet vanskelig, sier skuespilleren.

 

Hva er viktigst for deg akkurat nå?

Det er viktig at folk blir minnet på hvor vanskelig mange kvinner hadde det under andre verdenskrig, og hvor tungt de fikk det etterpå. Derfor håper jeg at mange ser filmen "To liv". Jeg spiller moren, som gir fra seg sitt barn fordi barnefaren er en tysk soldat. Hun er en god mor og en flott kvinne, som føler skam først og siden leter etter barnet sitt. Jeg er lei meg for at hennes historie ikke kommer godt frem i filmen, og skulle så gjerne ha gjort det i en egen film, for å få frem hennes tanker og følelser.
At vi ikke glemmer alt det som skjedde da Norge var okkupert, kan ikke gjentas nok ganger. Både min far og bestefar døde under krigen, og derfor har disse årene av Norges historie alltid vært viktig for meg.
I disse dager er det også et håp at "Liv & Ingmar" tas godt imot. Jeg er stolt av denne filmen. Selv har jeg ikke hatt noe med utformingen å gjøre, men jeg synes at den er fantastisk laget. Jeg føler at det er en kjærlighetshilsen fra Ingmar til meg. Inni yndlingsdyret hans, en bamse, ble det funnet et brev som jeg hadde skrevet til ham. At han brydde seg slik om meg, visste jeg egentlig ikke. Nå har jeg fått tilbake de 78 brevene han en gang skrev til meg, og jeg skal lese dem igjen.

Din største drøm?

At det alltid skal være godt og givende mellom barna og bestemor - meg - og mor - meg. Jeg håper inderlig at alt skal ligge til rette for at vi skal bevare det gode og fine mellom oss. Jeg kan ikke forestille meg noe viktigere.
Hvilken bok vil du anbefale andre?
Jeg har en datter, som er en anerkjent og flink forfatter, og derfor vil jeg gripe muligheten til å fortelle om hennes siste roman, som er eventyrlig spennende, men samtidig handler om forhold mellom mennesker. Det er ingen heltinner eller helter i boken, og det liker jeg. "Det dyrebare" er tittelen og temaet er livet, barna og sannheten.
Da Linn var liten, pleide jeg å si til henne at folk en dag kom til å peke på meg og si: "Hun er Linn Ullmanns mamma". Nå er det slik stadig, og jeg er selvfølgelig svært stolt av henne.

Hvilken historie elsket din mor å fortelle fra da du var liten?

Historien som ble fortalt igjen og igjen, handlet ikke om meg som liten pike, men som ung kvinne. Jeg hadde ikke store faglige problemer på skolen bortsett fra at jeg ikke klarte å skrive nynorsk, men ville likevel slutte på gymnaset, bare 17 år gammel, for å bli skuespiller. Min mor syntes ikke om dette og gikk til rektoren og spurte om råd. "Hva skal jeg gjøre med datteren min?" "Vil du at hun skal være lykkelig, eller ta artium?" svarte han. Jeg dro til London og hadde støtte hjemmefra. Mamma sendte meg penger for å bo på KFUKs pensjonat, og i en periode lot jeg som om jeg var teaterstudent.

Hvordan vil du beskrive deg selv?

Jeg er arbeidsom og snill, men også overfølsom, hvilket kan gjøre ting vanskelig. Jeg har en tendens til å tyde hendelser, kroppsspråk og uttalelser for mye. Kort og godt tar jeg ting for alvorlig.  
Hvordan tror du at vennene dine beskriver deg?
De vil si det samme som meg - og at jeg er trofast. Fordi jeg alltid har reist mye, har ansvaret for å holde kontakten på et vis ligget hos meg. Jeg tar vare på vannskap fordi det betyr utrolig mye for meg. Jo eldre du blir, jo bedre forstår du hvor viktig det er å ha gode og nære venner.

Din første kjærlighet?

Han het Gunnar Grevskott, tenk det husker jeg. Jeg var på fotballkamp i Trondheim da vi møttes, og vi kysset hverandre. Han bodde i Slemmestad, og en gang, da venninnen min og jeg besøkte tanten min i Oslo, forsøkte vi å finne ham, uten hell.
Hva er ditt skjulte talent?
Det er så mye jeg ikke kan. Heldigvis har jeg gjennom livet vært så heldig, at jeg har fått gjøre de tingene jeg mestrer. Å være skuespiller og drive med uhjelp kan jeg. Det jeg skulle ha ønsket, var at jeg hadde et skjult talent for alle disse moderne tekniske hjelpemidlene. Så langt har jeg ikke sendt eller mottatt så mye som en tekstmelding. Jeg har meldt meg ut av denne delen av livet. Iblant, når jeg ser hvor mye tid det tar, tenker jeg at jeg det er heldig for meg at det er slik.

Hvor er det fineste stedet du har vært?

Jeg vil si Sør-Afrika, og det er ikke fordi de områdene jeg var i, var spesielt vakre. Heller handler det om det mest spesielle møtet jeg har hatt i mitt liv. Jeg var i landet for UNICEF og møtte Nelson Mendela for å vise ham en nyvinning, et pulver som stoppet diaré. Han var nettopp blitt valgt til ny president og jeg ble fortalt at han hadde ekstremt dårlig tid, men han ble så fascinert av det som skjedde det vi helte pulveret i et glass med vann, at vi ble sittende og snakke i en hel time. Når jeg tenker på alt det gode han har gjort, til tross alt det vonde han må ha opplevd, blir jeg ydmyk.

Har du et ordtak som har betydd mye for deg?

"Vi kommer til jorden med forseglet ordre" har alltid hatt en spesiell betydning for meg. Det var Søren Kierkegaard, som sa dette. Jeg tror jeg har omskrevet det litt, men meningen er bevart, og jeg synes det er viktige ord. Vi kan leve som om vi ikke vet hvorfor vi er her, for så plutselig å forstå det. Det handler om å gå en livsvei, om å søke og kanskje avdekke, skritt for skritt, tegn for tegn, hvorfor akkurat du er her.

Hvordan ser livet ditt ut om ti år?

Jeg er dessverre i en alder, da det ikke er så lett å spå lenger, men håpe kan jeg og gjør jeg. Sannheten er at man ikke blir gammel inni seg, men om ti år er jeg blitt så gammel at jeg kanskje tenker at jeg er gammel. Jeg håper inderlig at jeg fremdeles våkner og føler forventning, og at jeg har noe å fylle dagene med. Jeg har lyst til å skrive en bok om det som hender med de aller fleste av oss, når vi blir gamle. Det er min opplevelse at vi er i en utsatt fase av livet; mange føler seg usynlige.

 

Denne saken ble første gang publisert 06/11 2012, og sist oppdatert 01/05 2017.