ELIN PRØYSEN VIDEREFØRER ARVEN ETTER FAREN
Pappa døde så altfor tidlig
Elin Prøysen var bare 21 år gammel da hun mistet faren sin. I dag forsøker hun og ektemannen å videreføre arven etter Alf Prøysen.
- Det var selvfølgelig ille å miste faren sin såpass tidlig. Jeg syntes jo det, forteller Elin Prøysen (65) til Her og Nå.
Øynene hennes blir blanke når hun tenker tilbake til 1970. Pappa Alf Prøysen var blitt innlagt på sykehuset med gallestein, men legene mistenkte at de ville finne noe annet.
- Da de opererte, så de at det var kreft, og på den tiden var det en dødsdom. Det var bare å forberede seg på det som skulle skje. Etter noen uker døde han.
Hyller sin far
23. juli ville Alf Prøysen fylt 100 år, og Elin hyller faren sin med både bokutgivelse og platelansering i år.
Hun og ektemannen Egil Johansson (62) er dessuten fremdeles aktive musikere og turnerer landet rundt med «Prøysen for to», der de gir intimkonserter med kjente og kjære Prøysen-viser.
- Jeg har et veldig nært forhold til Prøysen-tekstene, og jeg synes det er en viktig del av kulturarven vår. Det er vel omtrent som en odelsbonde som tar over gården at jeg har påtatt meg litt av videreføringen - det ligger en forpliktelse i det. Samtidig tror jeg dette er noe pappa hadde syntes var hyggelig, forteller Elin.
Døde altfor tidlig
Hun forteller at hun kjenner mye på savn når hun viderefører livsverket etter faren.
- Jeg kjenner jo at jeg gjerne skulle hatt ham her, og tenker at det er synd at han ikke fikk oppleve mye av det som er skjedd etter at han døde. Han døde jo tidlig. 56 år. Det er ingen alder, det, sier hun.
Søt musikk oppsto
Den hyggelige nittedølen bor fremdeles i Nittedal, der faren slo seg ned etter krigen. Hun bor rett ved siden av moren Else (98) i et rødmalt hus som hun og ektemannen fikk bygd i 1978 - kort tid etter at de møttes for første gang.
- Vi møttes 13. august 1976. Klokken fem over ett, forteller Egil skråsikkert.
- Jeg kom for sent som journalist til et foredrag Elin skulle holde på Stord, så jeg måtte vente til hun var ferdig klokken ett før jeg fikk intervjuet henne. Og det intervjuet holder vi på med fortsatt, forteller han lattermildt.
Foredraget var om skillingsviser, og søt musikk oppsto direkte. Fire måneder senere flyttet de sammen, og de innledet også det musikalske samarbeidet. Egil deler konas lidenskap for både viser og Alf Prøysen spesielt.
Alminnelig oppveksten
Elin beskriver oppveksten med Alf Prøysen som far som alminnelig, men koselig. Fordi faren jobbet mye hjemmefra, hadde han mer tid til barna sine enn det som var vanlig for familiefedre på 1950-tallet. Og det var lite kjendis-oppstyr i Nittedal. På den tiden var det nemlig Søstrene Bjørklund som var de store stjernene i fyrstikkbygda.
- Men det var ikke alltid like artig å gå med pappa i byen, husker jeg. For da var det mange som skulle komme bort og hilse på. Og han var alltid veldig vennlig og imøtekommende mot folk.
- Hvilke sider har du arvet etter faren din?
- Jeg håper jeg har noe av den empatien han hadde. Han fikk jo høre at han var dumsnill, og det likte han ikke - for han var så lett å lure. Men jeg husker han sa at det jo ikke er den som er snill som er dum, det er de andre.
Egil, som også har bedre kjennskap til Prøysen-arven enn de fleste, nikker.
- Alf Prøysen visste hvor dyktig han var, men han så likevel storheten i andre. Han brukte aldri sin egen status til å tråkke på noen eller gjøre noe ondsinnet. Han var raus på den måten, og det samme har kjerringa mi i seg. Hun er raus.
Denne saken ble første gang publisert 23/07 2014, og sist oppdatert 02/05 2017.