– Jeg er blitt glad i Juni

Som 37-åring hastet Anette Hoff av gårde til barnehagen for å avlevere sønnen Jonas. Hun skulle ha sin første arbeidsdag som Juni i «Hotel Cæsar». Lite visste hun at det var starten på ti år som den lettere nevrotiske overklassekvinnen.

- Sønnen min hadde smokk i munnen da jeg begynte, smiler Anette. Nå ser hun tilbake på ti innholdsrike år i familien Anker Hansen. Men beste scene eller morsomste episode - det er umulig å huske. 1780 episoder er nemlig laget. Å se dem alle sammenhengende ville ta utrolige 36 døgn!

Eldes på TV

For skuespillerne som har vært lengst med i serien, er det ikke til å legge skjul på at fine rynker og linjer pryder ansiktene. Der kvinner kjemper mot rynker i det private, er det for Cæsars kvinner en prosess hele Norge får ta del i.

- Etter ti år med «Hotel Cæsar» ser jo seerne at vi blir eldre. Det nytter ikke å late som jeg er 35 år gammel lenger. Faktisk synes jeg det er veldig morsomt at en middelaldrende kvinne kan være et idol, smiler 47-åringen.

- I dagens samfunn er idealet evig ungdom. Men vi kan ikke lyve fra oss alder. Vi er jo forfengelige alle sammen, også jeg. Men er man takknemlig for livet sitt, bør man kunne leve med linjene også, sier Anette. Det er tre år til hun fyller 50.

- Deilig å være voksen, sier Anette om den saken.

Kjærester på TV

Dagens siste scene er over, og den respekterte skuespilleren møter Norsk Ukeblad for en prat. Det som er helt klart, er at det som har vært et kaotisk liv på skjermen, har vært langt roligere privat sammen med ektemannen Nils Ole Oftebro og sønnen Jonas. Og årene har løpt av sted!

Denne sesongen er hun kjæreste med vaktmester Viggo, spilt av ektemannen. Hun mener historien om de to godt voksne menneskene som forelsker seg, er viktig å fortelle.

- Dessuten er «Hotel Cæsar» heldige som får en skuespiller av Nils Oles kaliber på laget.

Men mye har skjedd før hun fikk ektemannen som motspiller. Vi tar deg med på Anettes tilbakeblikk på på ti innholdsrike år!

Anette om Juni:

Jeg er blitt veldig glad i Juni. Hun er litt som en håpløs venninne, som man ikke slår hånden av. Jeg har bevisst dyrket de sårbare sidene ved henne. For å overleve som karakter i ti år, kan man ikke ha altfor stramme rammer. Juni er en vellykket karrierekvinne fra en god familie - men de har mange problemer. Det har vært skilsmisser, avsløringer, sykdom, fyllekjøring, glede og sorg. Spennet er heftig, og det er grunnen til at jeg sa ja til rollen. Juni er en mangefasettert karakter.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Anette om alkohol:

Den tøffeste scenen jeg har hatt, var da jeg slo min egen datter i fylla. Vi satte nok fokus på et utbredt problem. Det er mange som lever med en alkoholiker i sin nærhet. Det har vært flere kommentarer som «Du bør vel ikke...», hvis jeg har vært på Vinmonopolet for å kjøpe litt vin til helgen. Det tok litt tid for folk å venne seg til at Juni er en karakter i en TV-serie. Men det har også skapt morsomme episoder: En gang løp jeg fra settet til «Hotel Cæsar» for å kjøpe en fin flaske konjakk til min bror som hadde bursdag. I fullt Juni-kostyme sto jeg foran Vinmonopolet - til alt overmål en halv time før de åpnet. I en slik situasjon er det jo ingen som tror deg når du sier at det er til broren din!

Anette tenker fremover:

Jeg føler meg privilegert som får være med og gi ca. 500 000 mennesker et pusterom i hverdagen fem dager i uken. Så lenge publikum har glede av meg, har jeg glede av jobben. Men det er klart, hvis Hollywood ringer en dag, ville jeg nok ha søkt manusavdelingen om en «komapermisjon», ler Anette.

Anettes festlige minner:

Vi skulle ha en julescene i Holmenkollen kapell. Det var pelser, tiara, fakler og Jaguar. Men menighetsrådet hadde hatt møte og bestemte seg for at «Hotel Cæsar» ikke fikk adgang. Farmor, Victoria, Ninni og jeg pakket oss inn i Jaguaren, og da vi kom til bomstasjonen, hadde vi ikke penger. Det var et syn; den bilen, alle de pelsene og ingen bompenger¿

Anette om arbeidsdagen:

Det er en sterk disiplin på settet som krever fokus og presisjon av alle. Produksjonen er sårbar, og jeg sammenligner den ofte med en fabrikk. Hver kveld bruker jeg minst en time på å pugge replikker. Vi skal ikke ødelegge for kolleger. Replikkene skal sitte!

Anette om ti år i Cæsar:

Hadde noen bedt meg om å skrive en tiårskontrakt da jeg begynte, hadde jeg jo aldri gjort det. Men det har vært en stor glede for meg å kunne være en tilnærmet normal mamma. Som skuespiller er ikke det en selvfølge. «Hotel Cæsar» har gitt meg muligheten til å prioritere barnet mitt. Jeg har også hatt stor kunstnerisk frihet, møtt mange utfordringer og opplevd mye moro.

Denne saken ble første gang publisert 20/10 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.