Mann møter Kristoffer Joner
Antihelten
Kristoffer Joner kan ikke begripe hvorfor han utsetter seg for livet som skuespiller.
Kristoffer Joner (35)
Født: 19. september 1972
Oppvokst: Stavanger.
Bosatt: Bergen.
Sivilstatus: Gift, en datter.
Filmer: «Detektor», «Mongoland», «Musikk for bryllup og begravelser», «Himmelfall», «Villmark», «Den som frykter ulven», «Monstertorsdag», «Min misunnelige frisør», «Alt for Egil», «Naboer», «Vinterkyss», «Gymnaslærer Pedersen», «Mannen som elsket Yngve».
TV-serier: «Offshore», «Lekestue», «Kodenavn: Hunter».
Ellers: Nettopp fullført sin egen kortfilm «Tørt og kjølig». Har vunnet en rekke priser, blant annet Gullsvanen for rollen i «Himmelfall» og Amanda for «Naboer».
Aktuell: Med filmen «Den siste revejakta».
Stavanger-mannen som har gjort bergenser av seg sveiper bare gjennom Oslo på vei til tivoliferie i Sverige. Grunnen til at han sitter beskjeden foran oss: filmatiseringen av Ingvar Ambjørnsens «Den siste revejakta». Som han ennå ikke har fått sett.
Når vi litt senere hjelpsomt spør om det ikke er noe annet han kunne gjøre i stedet for å være skuespiller, puster Kristoffer Joner tungt, trekker inn tjukk Marlboro-tjære og sukker et stille «nei, jeg tror ikke det».
- Er man skuespiller, så er man vel det.
Sexsymbol
Det er noe med Kristoffer Joner. Det er noe med denne bleke, magre vestlendingen. Den tilsynelatende traumatiserte fugleungen.
Han har takket nei til mat, selv om klokka er godt over lunsj. Oppfyller i stedet klisjeen om røyk og kaffe, på et bord i et hjørne i skyggen. Solbrillene beholder han på.
Overraskende nok ser han overhodet ikke dratt og blek ut her ved bordet i Birkelunden. Han er tvert imot sommerbrun. Armene er langt fra tynne og senete, som man av uvisse grunner kunne forvente. Og for å forsvare hvorfor man har notert seg hvordan armene til Kristoffer Joner ser ut, så er det fordi det er noe med Kristoffer Joner.
For å ta brodden av vår egen forlegenhet, spør vi ham rett ut.
- Klarer du å forholde deg til at kvinner synes du er sexy?
- Nei. Herregud, se på idealet. Til og med jeg kan se at George Clooney er sexy. Og til og med jeg kan se at jeg er et stykke derfra. Men det gamle, gode Batman-ordtaket om at det ikke er hvem man er, men hva man gjør... at noen kanskje... synes at... det der takla han ganske greit... kanskje... Det hadde jo vært gøy om noen jenter sa det.
Rykning og røyking
Kristoffer Joner gliser gjennom røyken. Drar hånda atter en gang gjennom det store, luftige håret. Kanskje er det i veien. Kanskje er det en nervøs rykning. Det er da vitterlig vår egen nasjonalnevrotiker som sitter overfor oss.
- Har nevrosene dine blitt overdrevet, synes du?
- Jeg tror det er en stor del av befolkningen som har flyskrekk, eller bekymrer seg når de har mørkt vann under seg. Men det er klart, nå virker det sterkere når det står på trykk. Jeg slipper sjelden gjennom intervjuer uten at det blir tatt opp. Men det er jo ikke som om jeg skjemmes over å være redd for å fly.
- Men hvis vi først skal snakke om redsel - du er ikke redd for røyken, da?
- Jo! Jeg synes kampanjene har fungert strålende. Jeg bruker veldig mye tid av livet mitt på å tenke på kreft og vonde ting, så der har de lykkes veldig bra. Men så er det jo dette med at man må slutte. Og det er ikke så lett. Men nå begynner jeg å pushe 40 år og jeg merker at jeg røyker, for å si det sånn. Så jeg kjemper på.
- Har du gått ned i antall?
- Ja. Jeg har gått ned fra 40 til 15 på ganske kort tid, og det var ikke så vanskelig. Men det er verre når jeg jobber.
- Det er ikke Storebrand-reklamen som har gått inn på deg?
- Jo, det er jo også grunnen til at jeg reagerte. Jeg er ikke fan av skremselspropaganda.
«Grådighet forkledd som omsorg»
Den som ikke har fått med seg Kristoffers strålende parodi på de kvasifilosofiske TV-reklamene, må storme av gårde til YouTube nå.
Et hjemmesnekret dugnadsprosjekt der han med bekymret mine setter sine skuespillerkolleger i forlegenhet ved å forsikre om at joda, Storebrand vil tørke deg i ræva når du blir gammel, og det med «mykt, deilig dopapir». Arbeidstittelen på prosjektet var «grådighet forkledd som omsorg».
- Det er bare tull at forsikringsselskapene bryr seg så jævlig, de vil bare profittere på å spre frykt og usikkerhet.
Joner stumper en av grunnene til at han får avslag.
- Men de vinner nok til slutt, for de er ganske rå, altså. Og så den reklamen, liksom. «Vi tenker på deg, vi.» Man skal ha levd rimelig plettfritt for å komme gjennom hos et forsikringsselskap. Vi snakker ingen svin på skogen - eventuelt lyve ekstremt bra. Og ha en korrupt lege.
Familiefar - det er gøy
Svinene på Kristoffers skog er muligvis de han pådro seg mens han var bartender i sitt andre hjem, Cementen Pub i Stavanger. Etter mange år i barlivet gikk det sånn det nesten måtte gå, og til slutt innrømmet han at han startet dagen med en flaske vin. Og måtte ha litt hjelp for å slutte med å gjøre det.
Men det er en svunnen tid.
Mot alle odds har Kristoffer Joner fått hus. Med hage. Som kom med samboer og etter hvert mor til sin snart fem år gamle datter.
- Så du det for deg for ti år siden?
- Nei. Det har vært en bonus i mitt liv. Da den kom, satte jeg ufattelig stor pris på den. Det kommer kanskje av at jeg levde et veldig annerledes liv før. Å dra på tur til Sverige og gå på tivoli med datter og kjæreste, og være en sånn liten familie, det er store greier. Det er nice, altså. Familiefar - det er gøy. Det som er så fint, er at når sånt skjer, er det urinstinktene som kommer opp og så er tingene i balanse. Stabilitet gir trygghet. Man kommer hjem og vet hva man får og setter veldig pris på det.
- Er det noe du savner fra tiden før du ble pappa?
- Klart det. Sikkert mange ting. En dag savner du å sove litt lenger. Jeg høres sikkert så dum ut når jeg sier det, men sånn ville det vært om jeg ikke hadde barn også. Da er det noe annet du savner. Er ikke gresset alltid grønnere på den andre siden, da?
- Frykter du for ikke å få jobber, nå som du har et liv å forsørge?
- Ja. Hver gang. «Der var det slutt.» Og så kan du få panikk. «Nå må jeg tenke alternative løsninger her.» Sånn er det stadig vekk. Hehe. Og så kommer disse satans dyktige ungdommene bak deg. De er så sikre på at de vet. Fåkk ju, bare vent til du blir tredve. Det der irriterer meg, altså! Hehe.
- Har du aldersfrykt?
- Nei, jeg setter veldig pris på alderen min. Alle mine forbilder på skjermen er jo 40 eller 50 pluss. Det er da det er gøy å se mennesker, når de har sånne nice ting å komme med. Jeg er mer sånn «hvor er 40-åra? Snabba på».
Smile-SMS
Men først er det altså denne Revejakta. Kanskje får han sett den i kveld med Nicolai Cleve Broch, dersom det da er noe igjen av dagen når pressen har fått sitt. Han gruer seg. Men regissør Ulrik Rolfsen har endelig begynt å sende meldinger med smilefjes. Det må da bety noe.
- Selv om folk sier det er bra, blir man litt paranoid også, for du tenker at det bare er noe de sier. Det jeg er mest engstelig for, er at det bare skal bli to menn som smoker og sier dumme ting. Jeg håper noen faktisk kan gå ut etter filmen og tenke at den stiller spørsmålet om krigen mot narkotika fører til mer lidelse og faenskap enn om man bare godtar at problemet fins.
Denne saken ble første gang publisert 01/09 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.