«Skal vi danse»-dommer Christer Tornell om den første tiden i Norge
Jeg var blakk og arbeidsløs
– Hadde jeg fulgt fornuften, og ikke drømmen, hadde jeg vært tannlege i dag, røper «Skal vi danse»-dommer Christer Tornell.
- Livet mitt består av en rad med tilfeldigheter. Hadde jeg ikke grepet de mulighetene som dukket opp, ville jeg begynt på tannlegestudiet, som jeg hadde kommet inn på, forteller «Skal vi danse»-dommer Christer Tornell (50).
En iskald vinternatt for 20 år siden, satte en limousin kursen fra Bålänge i Sverige til Aker Brygge i Oslo. I det staselige kjøretøyet satt sju svenske dansere. De hadde hørt rykter om en audition i forbindelse med det forestående vinter-OL på Lillehammer. Da limousinen returnerte til Sverige dagen etter, hadde to av passasjerene fått jobb. En av dem var Christer. Han endte opp som «vette nummer 2» under åpningsseremonien.
- I fire og en halv time satt jeg nede i et hull på stadion. I dette vettehullet, som ikke var større enn noen få kvadratmeter, var vi fem dansere, en tekniker, en sykepleier, en oksygentank og en konjakk! Så spratt jeg opp og gjorde dansen min. For en start i ett nytt land! forteller Christer med et stort smil.
Skjønte ikke ett ord
Fra Lillehammer gikk veien til ABC-teatret i Oslo, der Tom Sterri forberedte sin første revy. Christer ble tilbudt en danserolle. Men det var et lite problem: Christer forsto nesten ikke et ord norsk.
- Jeg hadde ikke særlig bruk for norsk nede i hullet mitt på Lillehammer. Men på ABC-teatret ble det verre. Særlig da jeg møtte Mia Gundersen, som også var med i forestillingen. Jeg skjønte ikke et ord av hva hun sa! Hun skjønte heller ikke meg. Den første tiden snakket vi engelsk sammen. Men så tok jeg meg i nakkeskinnet. Mia var norsklærer - og den beste læreren jeg noen gang har hatt!
- Instruktør Runar Borge, Koreograf Marianne Skovly og Tom Sterri er nok de jeg har som store forbilder og som jeg har å takke for mye av det jeg har fått gjøre her i Norge. I tillegg til Monster og TV 2 selvsagt. Uten dem spørs det hvordan det hadde gått, forteller Christer, som i dag føler seg mer norsk enn svensk.
Et eventyr
Å ankomme Norge i limousin, var en nøye overveid handling.
- Å leie limousin var billigere enn å leie minibuss. Vi betalte 950 kroner per snute. Men selv det var mye penger for en gjeng med blakke dansere, forteller Christer.
Som tannlege ville lønnen vært vesentlig høyere enn hva en danser kan regne med. Visst har det vært smalhans i perioder, og da har det vært nødvendig å ta «vanlige» jobber. Men han angrer ikke.
- Jeg ville gjort akkurat det samme igjen. Det har vært et eventyr, forsikrer Christer, som parallelt med årets «Skal vi danse», turnerer i Møre og Romsdal med ballettforestillingen «Rommet i klassen», som han har laget sammen med kollega Nina Lill Svendsen.
Denne saken ble første gang publisert 15/11 2013, og sist oppdatert 01/05 2017.