Tore Skoglund mistet sønnen til kreften

Det er ikke enkelt å leve med sorgen

Å bære kisten til eldstesønnen Jørn-Christian til graven fikk Tore Skoglund til å tvile på det meste med livet.

TAKKER SØNNEN:– Det gikk en lang stund før jeg maktet å finne tilbake til humoren. Det er vel Jørn-Christian jeg har å takke for det, sier Tore Skoglund til Her og Nå.
TAKKER SØNNEN:– Det gikk en lang stund før jeg maktet å finne tilbake til humoren. Det er vel Jørn-Christian jeg har å takke for det, sier Tore Skoglund til Her og Nå. Foto: Morten Bendiksen
Sist oppdatert
BRUKER HUMOR: Tore har hatt befatning med mange sykdommer, og sliter mye med helsen. – Jeg har sagt før, at
det eneste stedet på sykehuset jeg ikke har vært er hos gynekologen, sier han med smil.
BRUKER HUMOR: Tore har hatt befatning med mange sykdommer, og sliter mye med helsen. – Jeg har sagt før, at det eneste stedet på sykehuset jeg ikke har vært er hos gynekologen, sier han med smil. Foto: Morten Bendiksen

Som programleder og komiker har Tore Skoglund (67) blitt kjent over hele landet. Ikke minst med det velkjente NRK-programmet «Du skal høre mye» fra Rorbua i Tromsø skapte han mye latter med sine gjester.

16 bøker har kommet fra hans penn, den siste fra 2014. I boka «Dø ikke før døden» fra 2012 handler det om å bevare galgenhumoren selv i de mørkeste stundene i livet. Men i fjor høst stoppet tiden opp for Tore. Hans eldste sønn, avisredaktøren og familiemannen Jørn- Christian Skoglund, måtte gi tapt for en aggressiv kreftsykdom – kun 41 år gammel.

Bruke humoren

– Jeg har selv vært mye plaget med sykdom, men takket være humoren, familien og nære venner har jeg klart å reise meg og gått videre. Men da jeg var med og bar Jørn-Christian ut fra kirken, tenkte jeg at boka jeg hadde lagd bare er tull. Jeg har hele tiden hevdet at man kan ta humoren med deg helt til gravens rand, men der og da var jeg overbevist om jeg hadde tatt feil, forteller Tore til Her og Nå.

Her og Nå møter den kjente humoristen i Tromsø. Hver gang Tore besøkte ishavsbyen på vei til og fra Senja stakk han alltid innom sønnen for en lunsj og prat. Nå må han besøke sønnens gravsted i stedet.

 – Det er absurd. Det raser gjennom hele kroppen. Jeg snakker med ham når jeg er på kirkegården. Det er sikkert mange som tror jeg er gæren. På en eller annen måte føler jeg han er der.

 

Døden

– Hva slags forhold har du selv hatt til døden?

– Kanskje mer naturlig enn det som er vanlig i dag. Jeg har vokst opp på en gård og sett livets gang på nært hold. Jeg har alltid vært for åpenhet, uansett hva det gjelder. Men det å mobilisere og hente krefter… Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle klare å holde tale til sønnen min, der han ligger i kisten en halvmeter fra meg. Det var kanskje den tøffeste performancen jeg har hatt, om du kan kalle det for det. Jeg var usikker og hadde vennen min Fridtjof Nordnes som back up.

 – Hvordan går man videre når man har mistet noen som er nær?

 – Jeg har en veldig fin familie. Det er jo flere enn meg som sørger. Kona mi, kona til Jørn- Christian og barna deres, broren Per-Carsten og familien hans – alle disse holder meg oppe. Det går likevel i bølgedaler, jeg er fullstendig klar over at det er helt umulig å bli kvitt sorgen. Du må bare prøve å lære å takle og leve med den.

 

 

Lov til å sørge

Til barnebarna har Tore gitt beskjed om at det er lov å sørge. Og til andre som står midt oppe i en personlig sorg er han klar i tale:

 – Ta vare på dine nærmeste, og si at du er glad i dem. Det er mulig at yngstesønnen Per-Carsten synes jeg er masete, men jeg sier det hver gang jeg snakker med ham og barnebarna mine. De skal i hvert fall vite at de hadde en bestefar som brydde seg og som sa det han følte.

Tore forteller at han opptrådte med sine show hele tiden mens Jørn-Christian var syk.

– Han sa jo med tårer i øynene «Pappa, jeg blir ikke friskere av at du sitter og er lei deg. Gå ut og gjør det du selv har prediket og skrevet i boka di. Gå ut og bruk galgenhumoren.» Det var tungt, men jeg gjorde det for hans del. Det var med på å holde meg i live.

 – Du tok stegene?

– Det er flere ting jeg ikke kan forklare. Den første er hvordan jeg har klart å opptre igjen, og hvordan man klarer å bevare vett og forstand i en slik situasjon: Se ditt eget kjøtt og blod fortæres av den helvetes sykdommen.

 

Et utrolig menneske

Fra desember til februar i år orket ikke Tore noe. Men nylig var han på Gran Canaria og i Hedmark, hvor han underholdte med to musikere. Han holder også foredrag om galgenhumor som medisin.

– Men jeg merker at det går tyngre og tyngre. Det går greit så lenge man står på scenen og har kontakt med et lydhørt publikum. Man får et slags friminutt og glemmer det triste og leie. Men etterpå, særlig hvis du er alene og sitter på et hotellrom – da er det ikke noe særlig.

Da Jørn-Christian fikk beskjed om kreften, hadde Tore selv vært igjennom mye alvorlig sykdom, noe han fremdeles er preget av.

– Det var jo enda mer absurd. Jeg hadde tenkt at jeg skulle vandre lenge før ham. Så tenkte jeg umiddelbart «Det er jeg som skulle hatt denne sykdommen og ikke du». Det sa jeg til Jørn, og fikk beskjed tilbake om å holde kjeft. Han var et utrolig menneske. En glad person som alltid møtte andre med et smil. I og med at jeg selv hadde en oppvekst uten far, fikk jeg et veldig nært forhold til begge sønnene mine. Så fallhøyden blir stor. Jeg våkner fremdeles og tenker «Jeg har jo ikke fått ringt Jørn i dag».

NÆRT FORHOLD: Tore og Jørn-Christian var veldig nære. Her er de i et
selskap før sønnen ble rammet av sykdommen.
NÆRT FORHOLD: Tore og Jørn-Christian var veldig nære. Her er de i et selskap før sønnen ble rammet av sykdommen. Foto: Privat

Denne saken ble første gang publisert 17/04 2015, og sist oppdatert 01/05 2017.

Les også