- Det betydde mye å ha familien der

Etter en dramatisk tvekamp sist søndag var det vesterålingen Magnus Melkeraaen (28) som måtte forlate «Farmen»-gården. Hjemme i nord ventet storesøster Solveig (37) med åpne armer. Til tross for åtte års aldersforskjell har de to et helt unikt forhold.

Da Solveig gikk inn i en dyp depresjon for seks år siden, var Magnus en av hennes aller nærmeste støttespillere.

- Magnus tok seg fri fra jobben og reiste fra Tromsø til Oslo for å være der for meg da jeg ble syk. Han var jo bare 22 år den gangen, men plutselig ble lillebror som en storebror for meg, forteller hun åpenhjertig til Her og Nå.

- Det var en sår og tøff periode for hele familien, men vi har alltid vært en åpen og sammensveiset familie. Det ble helt naturlig for meg å stille opp for søsteren, det føltes godt å kunne være der for henne, utdyper den utslåtte «Farmen»-deltageren.

SE VIDEOEN ØVERST PÅ SIDEN!

Tøffe tak

Til daglig jobber storesøsteren som filmskaper. Forrige uke var hele familien samlet da det var premiere på hennes kritikerroste dokumentarfilm «Flink pike», som følger henne og familien gjennom den tøffe sykdomsperioden.

- Det har hatt alt å si at familien har vært der for meg. Magnus har alltid bidratt med mye humor og selv når det var helt svart fikk han meg til å trekke på smilebåndet. Som da han kommenterte at «det blir en pangstart på helgen» da jeg skulle på en elektrosjokkbehandling på en fredag, forteller filmskaperen lattermildt.

- Det har vært tøffe tak, men det som skjedde har brakt familien nærmere hverandre, sier Magnus og tar et godt grep rundt skulderen til søsteren.

Brakk ribben

I tiden etter «Farmen»-exiten slet han både med fysiske og psykiske ettervirkninger av oppholdet. Da gjorde det godt å ha storesøster å prate med.

- I siste halvdelen av tvekampen hadde jeg to knekte ribben, det var bare adrenalinet som holdt meg i gang. I uken som fulgte slet jeg med mye smerter. Jeg merket også på kroppen at jeg ikke hadde fått i meg alle de vitaminene og mineralene kroppen trenger på en stund. Når jeg kom hjem vågde jeg nesten heller ikke å ringe noen. Da betydde det mye å ha familien der. Så hadde jeg heldigvis tilgang til psykolog som kunne bekrefte at det ikke hadde rablet helt for meg, ler han skøyeraktig.

Denne saken ble første gang publisert 20/10 2014, og sist oppdatert 02/05 2017.