Den grusomste dagen i mitt liv

I serien «I heisen med» på NRK1 førstkommende mandag møtes advokat Geir Lippestad (50) og den funksjonshemmede Senterparti-politikeren Torstein Lerhol (28) fra Valdres.

Geir, som var forsvarer for Anders Behring Breivik i 22. juli-rettssaken, har kjent Torstein siden han var liten gutt. 28-åringen har en lignende muskelsvinnsykdom som Lippestads datter Rebekka hadde. I juni i fjor døde hun, bare 17 år gammel.

Det siste døgnet

Møtet mellom Lippestad og Lerhol fylles med dype samtaler om emner de får underveis. Spørsmålet om hva det perfekte liv er, får Lippestad til å gjenoppleve datterens siste dager.

– Jeg tenker og forventer at livet mitt har en del utfordringer. For eksempel husker jeg veldig godt det siste døgnet jeg hadde med Rebekka før hun døde. Jeg skulle be Ham der oppe om et lite mirakel, at hun blir frisk. «Nå må Han vise meg at Han kan trå til, for dette orker jeg ikke – dette greier jeg ikke». Men så tenkte jeg: «Geir, hvis du ber om det, så skjer det ikke, og hva er det du egentlig er redd for?», spør han i programmet.

Det Lippestad egentlig var redd for, var ikke å kunne være pappa for Rebekka, som skulle dø dagen etter.

– Da ba jeg heller: «Kan du ikke heller hjelpe meg til å være pappa i morgen, at jeg blir sterk nok til å komme igjennom morgendagen?», forteller Lippestad, som i tillegg til Rebekka er far for fire stebarn og tre egne barn, hvorav ett barn sammen med kona Signe.

Slo av respiratoren

Rebekka bodde hjemme med familien, men var tilknyttet respirator. Mot slutten var hun så syk at de fikk et tidspunkt da respiratoren skulle slås av.

– Jeg lå og så på klokken og tenkte: «Dette greier jeg ikke». Så kommer dagen, og så skal man være pappa. Rebekka ligger i senga, og så holder vi rundt henne, og så dør hun, forteller han.

– Vi kom gjennom dette, selv om det var grusomt. Det var den grusomste dagen i mitt liv, men vi mestret den på et vis. Vi kom igjennom den dagen, og mange dager etterpå hvor sorgen er der. Men man greier å leve med de vanskelige tingene også. Det tenker jeg er godt å ta med seg.

– Selvfølgelig skulle jeg ønske hun kunne få leve, men man kan ikke alltid bestemme over liv og død. Jeg tror ikke man skal gjøre det heller. Hun fikk all den hjelp hun kunne, hun var lykkelig og glad i sin tilværelse. Så det viktigste i mitt liv i 18 år var å være pappa til henne akkurat som de andre barna. Og jeg kan ikke si at jeg ville ha valgt det bort. Det er det viktigste jeg har opplevd.

En enorm rikdom

Geir er åpen om at han og familien har levd med bevisstheten om at livet er noe verdifullt. Hver dag, hvert år er noe man må ta vare på.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

– Jeg husker Rebekka spurte meg nest siste natten med tegnspråk om hun skulle opp til himmelen. Så sier jeg: «Ja, nå er det slutt – nå skal du opp til himmelen», så pekte jeg opp. Da ble hun lei seg, men så spør hun: «Pappa, kommer du etterpå?»

– Da husker jeg at jeg tenkte «Hva svarer jeg nå?». Jeg skal jo ikke dø i morgen. Men så slo det meg disse bibelordene: «Hundre dager på jorden er som en dag i himmelen», så jeg sa: «Ja, jeg kommer i morgen».

Også i TV 2-programmet «Reisen hjem» har Geir Lippestad vært åpen om hvor tungt det var å miste datteren sin. Men han poengterer at det ikke bare er negativt å få et barn som er annerledes.

– Det er også en enorm rikdom. Jeg velger å være takknemlig for det jeg fikk sammen med Rebekka og ikke være lei meg for det jeg ikke fikk, sier han.

Denne saken ble første gang publisert 09/12 2014, og sist oppdatert 02/05 2017.