THOR HUSHOVD OFRET FAMILIELIVET FOR KARRIEREN
Jeg følte meg ubrukelig som far
Thor Hushovd har ofret mye for sykkelkarrieren. Nå gleder han seg til å tilbringe mer tid med familien.
- Jeg har ofret mye for idretten, nå gleder jeg meg til å slippe det ekstreme toppidrettslivet og være mer til stede for familien min, forteller Thor Hushovd (36) til Her og Nå.
Da han i sommer tok det vanskelige valget om å avslutte karrieren, var det tanken på barna Isabel (5) og Niklas (2) og kona Susanne Hushovd (39) som holdt ham oppe.
Mer til stede
«Heldigvis har jeg andre ting i livet mitt enn sykling. Jeg har mye annet jeg verdsetter høyt. Mest av alt familien min. Barna mine er fortsatt små, og det betyr mye for meg at jeg nå kan få muligheten til å være mer til stede hjemme», forteller Thor Hushovd (36) åpenhjertig i selvbiografien «Thor», som ble lansert i forrige uke.
Fotball i parken
«Bare det å delta i de hverdagslige gjøremålene, følge Isabel til skolen, være med Niklas og spille fotball i parken, lære ham å sykle og ta del i alle de små gledene som beriker livet så mye. Jeg har måttet velge bort mye av dette. Det var ikke jeg som lærte Isabel å sykle. Jeg var ikke til stede da hun tok sine første skritt. Jeg har ikke stilt opp når barna mine har vært syke, fordi jeg selv har vært redd for å bli syk. Slike ting har fått meg til å føle meg som en ubrukelig far, og det er ingen god følelse.»
Mye smerter
Tour de France-profilen forteller i boken at han har lagt bak seg tre tøffe år med mye smerter.
«I ettertid har Susanne fortalt at hun var oppriktig redd for meg i denne perioden. Hun var redd for at jeg skulle presse meg så hardt at hjertet skulle stoppe, redd for at barna våre skulle måtte vokse opp uten en far. Hun kjenner meg så godt og vet at jeg fortsetter å presse selv om kroppen sier stopp», skriver han.
Sentral rolle
Overfor Her og Nå legger han ikke skjul på konas sentrale rolle gjennom den tøffe tiden.
- Susanne har vært min nærmeste sparringpartner og den jeg har kunne snakke med alt om. Vi har vært gjennom veldig mye. Hun har vært den viktigste både når det har gått bra og når jeg har møtt motgang og gjort desperate ting.
I sykdomsperioden ble barna lyspunktet i en mørk hverdag.
«Det var et stort øyeblikk da vi ble fire. Å holde sitt eget nyfødte barn er en helt ubeskrivelig følelse. Det er det største livet har å by på. Å bli far igjen midt i denne tunge sykdomsperioden gjorde nedturen og motgangen mindre dramatisk. Å bli far setter livet i perspektiv.»
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 24/10 2014, og sist oppdatert 02/05 2017.