Har alltid familien i tankene

Den sjarmerende adrenalinjageren Pål Ander Ullevålseter (45) annonserte for kort tid siden at han ikke vil stille til start under flere runder av verdens farligste ørkenrally. Det var en avgjørelse han tok midt ute på en sanddyne i den søramerikanske ørkenen da sykkelen streiket under årets løp. Nok var nok for enduro-sjåføren.

- Da sykkelen stoppet midt i ørkenen, var jeg helt ferdig. Jeg tok avgjørelsen der og da - jeg ville ikke mer. Det har blitt en livsstil og man skjønner ikke helt hvordan man skal komme seg ut av det. Men plutselig ble det helt klart for meg - jeg var ferdig, og det var deilig å kjenne på, forteller eventyreren til Her og Nå.

Tenker på familien

Selv om han nå legger opp det beryktede «Rally Dakar», legger han ikke rallydrømmen helt på hylla. Med ny sykkel er han i desember igjen klar for et nytt, ellevilt rally i Afrika. Men ikke helt uten å la seg prege av familien som sitter hjemme og venter.

- Jeg vil alltid være ekstra forsiktig med barna (Alva (2) og Robyn (14)) i tankene. Det ligger konstant i bakhodet at de venter på meg der hjemme. Men familien gir meg også det lille ekstra når jeg konkurrerer. Når jeg først prioriterer å være borte fra dem, skal jeg i hvert fall gjøre mitt aller beste! forteller Pål Anders ettertenksomt.

- Jeg kommer nok aldri til å sette foten ned og si at det blir for farlig, det er viktig for Pål å få gjøre det han drømmer om. Ingen av oss er vel egentlig laget for noe A4 liv. Det som er positivt med Påls jobb, er at han er veldig til stede når han først er hjemme. Han har en veldig fleksibel hverdag og får nok tilbrakt mer tid med barna enn de fleste, sier Mette og stryker samboeren kjærlig over armen.

Alltid forsiktig

Pål Anders har sønnen Robyn (14) fra ett tidligere ekteskap. Alva er fremdeles så liten at hun foreløpig skjønner lite av pappas risikofylte jobbhverdag.

- Det blir tøffere å reise bort når barna blir eldre, da begynner de å stille spørsmål og får en helt annen forståelse. Som Robyn, det har ikke alltid vært enkelt for ham. Han får jo hele tiden høre hvor farlig det er. Jeg føler veldig på det og synes det er vanskelig, men drar jo likevel. Så kanskje er jeg litt egoistisk. Men det ligger latent i underbevisstheten min at jeg skal være forsiktig i den grad jeg kan det, forteller Pål Anders.

Denne saken ble første gang publisert 27/07 2014, og sist oppdatert 01/05 2017.