Sier man Voss, da tenker man ofte på blide Kari Traa (39). Kulekjøreren som ble folkets yndling, og fortsatte med egen kleskolleksjon. Nå møter vi henne som programleder for «Kari Traa-leikene» der en sporty jente til slutt skal bli ambassadør for henne.

- Hva tenker du om det å være forbilde, Kari?

- Det har jeg fått mange spørsmål om, svaret mitt er at jeg bryr meg ikke om hvordan jeg skal oppføre meg. Jeg er meg selv. Jeg tror ikke jeg er det verste forbildet i verden, selv om jeg har snust og festet og gjort alle ting som folk holder på med. Faktisk tror jeg egentlig jeg kan være et sunt, naturlig forbilde, smiler hun.

Suksessrik gründer

- Hvordan har veien vært fra du som ung sto på kanten til en idrettskarriere, til å bli en suksessrik gründer slik du fremstår i dag.

- Ingenting er planlagt i livet mitt. Ikke engang det å bli god på ski, ikke før jeg plutselig er så nærme og skjønner at det er mulig. Det er da det liksom har gått opp for meg: «oi, jeg kan faktisk vinne OL. Jeg må bare trene litt ekstra så er det faktisk mulig». Det gjorde jeg også.

- Når det gjelder klærne var det en idé om at vi bare skulle selge noen luer en vinter. Det gikk kjempebra, og utviklet seg etterpå, kan du si.

- Er livet ditt den amerikanske drømmen på en måte?

- Nei, det er ikke det. Men jeg er kanskje en idrettsutøver som har fått maks ut av en idrett som kanskje ikke er den største i Norge. Jeg har vel skilt meg ut mer enn mange andre idrettsjenter, man gjør jo det ved å velge kulekjøring. Føler at jeg har fått ut det meste ved idretten min - gjøre det bra og bli kjent. Jeg har alltid vært kreativ ved hobbyene mine og har hoppet fra den ene til den andre. Du kan godt si at jeg bare leker meg med hobbyene mine.

Man vet aldri

Om gullungene til Kari, Silja (3) og Hedda (1) vil følge i mammas skispor og vinne gull, det er ennå i det uvisse.

- Det skal ikke jeg presse dem til, men Silja er allerede veldig flink på ski. Hun begynte da hun var tretten måneder, faktisk. Men jeg håper egentlig at de velger noe jeg ikke har vært borti, for da kan jeg også lære noe. Kanskje kan de lære seg å synge eller spille håndball.

- Det er jo ofte sånn at unger enten velger det foreldrene har gjort, eller så gjør de det stikk motsatte, så man vet aldri. De er jo små personligheter som skal få utvikle seg, sier Kari.

Les hele saken
Les alt om: