Patricia Routledge

Karamellkur: - Da jeg var trist som barn, pleide mamma å gi meg karamell. Hun visste nemlig det at det er vanskelig å gråte og spise karamell samtidig. Ikke bare på grunn av muskelbruken, men også fordi opplevelsen blir så spesiell. Ganske utspekulert, sier Patricia Routledge. Her som Hyacinth i «Høy på pæra». © TVNorge

Det er ikke «The Bouquet-residence, the lady of the house speaking», men et vennligsinnet «Good morning», i andre enden av røret når Her og Nå ringer.

Stemmen tilhører den engelske skuespilleren Patricia Routledge (83), av nordmenn flest kjent som kvinnen bak Hyacinth Bucket i «Høy på pæra». I sitt hjemland er hun imidlertid like kjent fra teaterverden, adlet to ganger og kåret til britenes favorittskuespillerinne gjennom tidene.

Julespesial

Her og Nå kontaktet den populære skuespilleren for å høre hennes betraktninger om høytiden, i forbindelse med « Høy på pæra: Julespesial», som tradisjonen tro sendes på TVNorge også i år.

- Julen betyr mye for meg. Jeg forsøker å observere den ved å gå til en rekke kirkearrangementer. Jeg bor jo i en katedralby, Chichester i West Sussex, og arrangementene og musikken der er enestående, forteller Routledge.

I år ønsker imidlertid den høyt dekorerte kvinnen å feire på norsk vis.

- Jeg har en norsk venn, som er gift med og har barn med en engelskmann. Og for noen år tilbake hadde jeg gleden av å nyte en norsk jul med dem. Dere feirer jo på selve julaften, og ikke første juledag, så 24. desember dro vi til en norsk kirke i London. Etterpå dro vi hjem til dem og hadde et fantastisk julemåltid. Det var mye sild og salat, og jeg elsker fisk! Det var virkelig noe helt annet enn vår vante kalkunmiddag, forteller Routledge, som håper på da capo i år.

- Jeg har en åpen invitasjon om å feire med dem igjen, og jeg håper virkelig jeg får muligheten til det i år, sier hun.

Gode høytidsminner

Routledge forteller at hun husker samtlige høytider fra barndommen av, og beskriver de som gode minner.

- De var varme, familieaffærer. Faren min jobbet med herreklær og hadde butikken åpen til midnatt, og vi pleide å henge putevar over peisen til gavene, istedenfor de tradisjonelle julestrømpene. Det høres fryktelig grådig ut, sier hun og ler.

- Men vi var i grunn hverken rike eller bortskjemte. Det var rett og slett av praktiske årsaker, i tilfelle det kom noen gaver som var for store til strømpene, presiserer hun.

Adopterte norsk båt

Routledge er ivrig på å fortelle om sine erfaringer med Norge, både fra Hurtigruten og fra skolen hun gikk på da hun var liten.

- Under krigen «adopterte» skolen min i Birkenhead en norsk minerydder, som ryddet havet mellom Norge og Skottland. Vi pleide å strikke ting til mannskapet, og lagde leker til barna deres, så vi følte oss som en del av det som foregikk i de landene som var blitt overkjørt av nazistene, minnes Routledge, som nå opptrer med et stykke basert på pianisten Myra Hess, som holdt konserter i London under krigen.

«Høy på pæra»-tiden er nemlig for lengst forbi. Routledge valgte nemlig selv å avslutte serien i 1995, etter fem sesonger.

- Det var en veldig trivelig tid, men det kommer en tid der man må slutte. Man kan alltids skvise sitronen til siste dråpe, men til syvende og sist vil jeg heller høre folk ønske seg flere episoder, enn kommentarer som «Har de virkelig ikke tatt den av plakaten ennå?». Mot slutten virket det dessuten som manusforfatterne var i ferd med å resirkulere gamle ideer, forteller hun.

Får fortsatt brev fra hele verden

At serien har gjort inntrykk på mange er det ingen tvil om. Fortsatt mottar Routledge brev fra TV-seere fra hele verden, deriblant Norge.

- Man blir ganske ydmyk av tanken på at det har brakt så mye glede til så mange mennesker. Det er utrolig at folk tar seg tid til å sette seg ned og formulere et brev til meg, men det gjør arbeidet mitt så mye mer betydningsfullt, sier hun.

- Opplever du at folk har problemer med å skille mellom karakteren og deg?

- Å ja! Folk henger seg virkelig opp i fremstillingen, og det gjør at jeg må være forsiktig. Hvis jeg kommer i en situasjon der jeg føler behov for å klage på noe, må jeg trå veldig varsomt, sier hun og ler.

- Og det er ganske så mange drosjesjåfører i London som forventer at jeg skal belære dem om drosjekjøring når jeg setter meg inn i bilen, legger hun til.

Patricia er ikke «Høy på pæra»

Det virker tydelig at Patricia slettes ikke er så høy på pæra som Hyacinth. Faktisk forteller Routledge at personer som Hyacinth Bucket, eller Bouquet om du vil, irriterer henne.

Men på et område er de like. De prater begge med upåklagelig diksjon.

- Jeg forsøker å snakke det som kalles «Standard English». Det er mange som behandler språket skjødesløst, og det irriterer meg grenseløst. Jeg studerte faktisk engelsk ved universitetet i Liverpool i fire år, med mål om å siden lære det bort, forteller hun.

- Men så tok det muntlige språket overhånd om karrieren min. Jeg pleier å si at «Med spark og skrik har jeg fulgt min skjebne», og det har vært en spennende vei.

Les hele saken