Thorvald Stoltenberg måtte ta ansvar for familien som 11-åring
Glemmer aldri da pappa kom tilbake
Da faren Emil ble arrestert av tyskerne og sendt til Tyskland, fikk 11 år gamle Thorvald Stoltenberg beskjed om å ta vare på familien.
Gleden av å være fri fra tyskernes åk og hjemkomsten til offisersfaren Emil, som hadde sittet i krigsfangenskap i Tyskland, sitter sterkt i minnet til Thorvald Stoltenberg – 70 år etter frigjøringen av Norge. Det hadde vært tøffe krigsår.
– Da far ble arrestert og ført ut av hjemmet i 1943 mellom to politimenn, sa han til meg: «Nå må du ta ansvar, Thorvald». Og hånden til far ligger fremdeles på skulderen min, jeg tar ansvar så fort som mulig, forteller Thorvald til Her og Nå.
Det skulle gå to år før han fikk se faren igjen. Vinteren 1945 fikk moren en beskjed av en venn av Thorvalds far om at det var utrygt for dem i Oslo.
Gikk i tog
Hun tok derfor med seg Thorvald og hans lillesøster i all hast.
– Da flyttet vi opp til Losna øverst i Gudbrandsdalen, og her var vi frem til frigjøringsdagen 8. mai. Jeg husker vi så norske flagg ble heist, og så kom det folk innom gården vår og fortalte at det var fred uten at noen helt stolte på det. Men da tyskerne på den andre siden av Gudbrandsdalslågen begynte å tømme ammunisjon i elva, gikk det mer opp for oss, forteller han.
– Da marsjerte 10–15 stykker av oss ned på veien med trommer og norske flagg. Det var det 8. mai-toget jeg gikk i. Det var fantastisk, erindrer Thorvald.
– Hva følte du inni deg?
– En vanvittig glede og lettelse. Vi dro inn til Oslo så raskt vi kunne, sånn at jeg opplevde jo den måneden i hovedstaden hvor vi omtrent gikk i tog hver dag. Det var tog for USA, tog for Sovjet-unionen, tog for Storbritannia – ja, det tok nesten ikke slutt. Skolebarna gikk i tog med musikk og bar faner. Hovedpersonen for de enkelte tog sto på balkongen på Grand Hotel og tok imot hyllesten. Det var en eneste rus, kan jeg huske.
Fikk klokke av faren
En stund etter frigjøringen kom Thorvalds far hjem med båt fra krigsfangenskap.
– Jeg husker han sa til meg: «Du har vært en flink gutt som har tatt vare på familien. Men du har ikke klokke». Noen dager etter tok han meg med til en venn av ham som solgte klokker, Harry Koritzinsky. Den klokken har jeg gått med på håndleddet helt siden – hver dag trekker jeg den opp. Denne fredsgaven har tikket og gått i alle år, og betyr uendelig mye for meg.
7. juni kom kongefamilien tilbake til Norge.
– Da sto jeg på taket av Vestbanestasjonen. Det var min onkel Jens, som var verdens mest forsiktige mann, som dro meg opp, forteller Thorvald.
– Den sindige og rolige bankmannen ble helt vill da kongen steg i land på Honnørbrygga. Han ga rett og slett blaffen i hva politiet sa, og før vi ante ordet av det, sto vi på taket. Han var min fars bror – og farserstatning under krigen, og betydde enormt for meg.
Sterke minner
Av og til blir Thorvald spurt om de lykkeligste stundene i livet.
– Rangeringene er klar: Da Karin og jeg fikk de tre barna. Men etter det kommer frigjøringen 8. mai og da kongen kom hjem 7. juni.
Denne saken ble første gang publisert 08/05 2015, og sist oppdatert 01/05 2017.