TORALV MAURSTAD OM VENNEN HENKI KOLSTAD

Jeg savner ham ofte

Toralv Maurstad sitter kun igjen med minnene etter vennen Henki Kolstad. – Han var elsket av alle, og jeg savner ham, forteller Toralv.

Sist oppdatert
GODE VENNER: Toralv Maurstad og Henki Kolstad var gode venner. Her fra Toralvs 75-årsdag.
GODE VENNER: Toralv Maurstad og Henki Kolstad var gode venner. Her fra Toralvs 75-årsdag. Foto: FOTO: NTB Scanpix

I juli 2008 døde en av våre aller største skuespillere gjennom tidene. Sist uke ville Henki Kolstad ha fylt 100 år, og jubileet ble markert flere steder.

Også Toralv Maurstad (88) hedrer sin gamle venn og kollega. De to har opplevd det meste sammen.

– Jeg hadde det mye moro med Henki. Jeg husker godt mitt første møte med ham. Vi skulle spille stykket «Den fjerde mann» sammen på Oslo Nye Teater. Jeg var helt fersk og kom rett fra skolebenken i London, og han skulle spille faren min, forteller Toralv til Her og Nå.

Henki var superstjerne

– Han snakket hele tiden om hvor viktig det var å være konsentrert, mens han hele tiden sto å så på buksesmekken min. Jeg ble naturligvis helt satt ut, og da hvisket han meg i øret: «Du er ikke særlig konsentrert». Etter dette hang vi sammen som erteris.

Toralv var fersk i gamet, mens Henki allerede var en stor stjerne.

– Det er viktig å tenke på at på den tiden var det hverken fjernsyn eller annen underholdning. Det var skuespillere og idrettsstjerner som var de store kjendisene. Og Henki var virkelig superstjerne, sier Toralv.

– Han var elsket av folket, og alle kjente ham. Hvor hen han gikk jublet folk. Jeg ble også ganske fort godt likt, og plutselig kjente alle meg også. Du kan tro vi hadde det moro!

Alle var vennlige og greie

GAMLE LEGENDER: Henki Kolstad hadde alltid kona Else ved sin side. Broren Lasse Kolstad var gift med Bab Christensen.
GAMLE LEGENDER: Henki Kolstad hadde alltid kona Else ved sin side. Broren Lasse Kolstad var gift med Bab Christensen. Foto: NTB Scanpix

Historiene er mange, også etter sene kvelder på byen.

– Jeg husker godt at Henki stoppet både politi- og brannbiler. «Kolstad jo», sa de. «Har dere hatt det moro i kveld, da? Hopp inn, så kjører vi dere hjem». Og sånn var det. Alle visste hvem vi var, og alle var vennlige og greie mot oss. Fordi vi var hyggelige tilbake.

 

Fint å mimre

– Han var skuespillernes Hjallis. Han hadde en voldsom sjarm og en muntlig tone folk elsket. Dessuten var han en forbasket god skuespiller.

Toralv har levd et langt liv og holder seg fremdeles utrolig godt. Dessuten husker han det aller meste, og tenker stadig tilbake på dagene på teatret med sine gamle venner.

– Klart det er fint å mimre, men verden går fremover. Alt er så forkortet og kjapt nå. SMSer, forkortelser og slike ting. Det jeg kan savne er de gode samtalene, det å underholde hverandre, og snakke både til og med hverandre. Det gjorde både jeg og Henki mye. Det savner jeg ofte, både ham og vennskapet, forteller Maurstad.

 

Rørende

Sist uke holdt Toralv foredrag under en 100-årsmarkering for Henki. Det syntes han var rørende.

– Henki hadde tatt vare på nesten alt av materiell og bilder. Det var nesten som han gjort det klart til sin død. Han må ha hatt et fantastisk system. Dessuten møtte jeg barna hans også. De var jo blitt så voksne. Jeg husker godt at hans datter satt i resepsjonen på Nationaltheatret. En ryddig og søt pike. Jeg har bare godt å si om familien hans. Deres mor, Henkis kone Else, var et praktfullt menneske.

Henki hadde et stort register

Det eneste Maurstad synes er leit er at mange bare husker Kolstad for «Jul i Skomakergata».

– Ikke et vondt ord om den serien, men Henki har gjort så mye annet som er så fantastisk bra. Han var en helt spesiell skuespiller som hadde et stort register.

– Derfor synes jeg det er synd at altfor mange forbinder Kolstad med skomakeren. Den dagen jeg faller fra håper jeg ikke alle husker meg som en Anker Hansen, sier teaterlegenden, og sikter til rollen i «Hotel Cæsar».

Denne saken ble første gang publisert 13/02 2015, og sist oppdatert 02/05 2017.

Les også