Birgitte betød alt for meg

Den tidligere langrennsstjernen Anette Bøes (57) søster Birgitte Bøe var en sterk stemme i kreftsaken. I 12 år var hun syk, men i september måtte hun gi tapt for sykdommen, bare 49 år gammel.

Anette forteller nå søsterens sterke historie, og om den siste tiden sammen med henne.

Ble syk i 2003

– Jeg husker godt at jeg fikk beskjeden om at Birgitte hadde fått sin første kreftdiagnose i eggstokkene i 2003. Det var et skikkelig i slag i ansiktet for oss alle. Etter det var hun friskmeldt i en periode, men noen år etter kom sykdommen tilbake med spredning til lymfene. Siden den gang var hun kreftpasient, og i september forlot hun oss, forteller en sterkt preget Anette til Her og Nå.

Hun minnes søsteren som en fantastisk kvinne.

– Birgitte var råsterk. Hun var på mange måter en ekstremsport-utøver. Selv om hun var veldig syk, klaget hun aldri. Hun var nesten alltid i godt humør. Alle elsket å være rundt henne. Hun var rett og slett helt fenomenal og har betydd så uendelig mye for så mange. Jeg er så takknemlig for at hun var søsteren min, forteller hun.

Stiller ut bilder

Birgitte var også kjent for sin kunst, og på lerretet uttrykte hun både sine sorger og gleder. I løpet av sin kunstkarriere hadde hun mange separatutstillinger som var godt besøkt og som høstet gode kritikker. Nå forteller Anette at det planlegges en utstilling til sommeren hvor de har tenkt å stille ut hennes upubliserte verker.

– Vi synes at publikum må få sett resten av bildene hennes. Det er så mye fint hun har malt, og dette bør vises frem for alle.

– Hun levde i kunsten sin og var så fargerik. I mange av bildene malte hun små elementer som man bare kan se med forstørrelsesglass, deriblant kreften sin. Selv om hun hadde store smerter til tider, fant hun positive løsninger i å male.

Enestående ektemann

Birgitte var gift med Fredrik og fra tidligere har hun tre barn.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

– Jeg må også takke mannen hennes for alt han ga Birgitte. Han stelte og pleiet henne helt til siste stund. Det finnes ikke maken til fyr, forteller Anette mens tårene triller.

– Jeg er helt sikker på at Birgitte fikk flere år ekstra å leve på grunn av ham. Han viste en slik kjærlighet og omsorg jeg aldri før har sett.

Egen blogg

Birgitte delte sin sykdomshistorie med mange. Både på en egen blogg, på radio og i aviser, men til sine nærmeste orket hun ikke å snakke om kreften som hadde rammet henne.

– Hun mente det ga henne negativ energi. Hun ville bare ha positivitet inn i livet sitt, og det prøvde vi å gi henne. Det var det vi kunne bidra med og det vi holdt fokus på, sier Anette.

– Men på Birgittes blogg delte hun det aller meste. Der ga hun sykdommen et ansikt, og der var hun dønn ærlig. Det ga mange i samme situasjon et håp og en stemme. Jeg vet at utrolig mange satte stor pris på hennes ærlighet.

Sterke ord

At bloggen var ærlig og usminket er det ingen tvil om.

«Jeg fikk min første kreftdiagnose i 2003. Denne bloggen er tilegnet hvordan man kan leve med kreft. Her kan dere få innspill i hvordan min hverdag er, og hvor viktig det er å gjøre noe man tror på i kampen mot kreft. Etter alle odds lever jeg fremdeles, og er blitt venn med min sykdom. Det er klart at dagene går opp og ned, etter operasjoner og cellegift, men det handler om å ha livskvalitet i hverdagen. Ikke minst er det viktig å samarbeide med sykehuset hvor man blir behandlet, leger og fysioterapeuter, idrettspedagoger og kostholdseksperter og det alternative. Midt oppi alt sammen er det viktig å høre på din egen indre intuisjon. Jeg vil inspirere andre med det som har fått meg til og kjempe videre», står det i innledningen i bloggen.

– Mammaen vår Wenche har fått bloggen i bokform etter at Birgitte døde. Det står så mye fint der. Det gir oss gode minner å kunne se tilbake på alt hun skrev og alt hun betød for andre. Birgitte var tøff, stilte opp i avisen, stilte opp på radio og ga virkelig sykdommen et ansikt. Hun er den modigste jeg kjenner. Selv om hun var syk, var hun alltid positiv og klaget aldri, forteller Anette.

Selv syk

I 2011 ble Anette selv alvorlig syk. Hun måtte ligge på sykehus i ukevis da hun fikk en livstruende bakterie i blodet. Men ifølge henne selv er det «bare peanøtter» mot hva søsteren har gått igjennom.

Annonsørinnhold

Treningsnyheter som booster motivasjonen

– Det kan ikke sammenlignes. Hun har lært meg fantastisk mye, lært meg å sette ting i nye perspektiver. Jeg har i alle år sett opp til henne. Hvordan hun var mot barna sine, hvordan hun samlet familien og hvordan hun alltid var det store midtpunktet. Jeg har ikke alltid vært så god på dette. Jeg har sett på henne og prøvd lære, minnes Anette.

 Hun forteller at den siste tiden med søsteren er preget av gode minner. Det siste selskapet hun deltok i, var hos gode venner i Larvik. De hadde stelt i stand med eget rosa telt, gode venner, god mat og godt drikke. Det var en flott kveld, og det var den siste gangen hun var ute. Jeg vet det ga henne masse, og det ga meg mye å se henne slik. Det var en fin og minnerik dag, minnes Anette.

Ikke forberedt likevel

Hun tar søsterens død tungt og er fortsatt sterkt preget.

– Jeg har tatt det tyngre enn jeg først hadde trodd. Selv om jeg trodde jeg var forberedt, så var jeg ikke det likevel. Jeg måtte være for meg selv, ta én ting av gangen, men jeg har fått mye støtte og support fra alle hold.

Denne saken ble første gang publisert 05/12 2014, og sist oppdatert 02/05 2017.