10 ÅR ETTER at prinsesse Diana og Dodi Al Fayed døde i den fatale bilulykken i Paris, er Mohamed Al Fayed (78) fortsatt overbevist om at britiske myndigheter sto bak. Harrodseieren har gjentatte ganger anklaget kongehuset og myndighetene for å stå bak ulykken som kostet hans elskede Dodi livet.

OFFISIELLE undersøkelser konkluderer imidlertid med at det var en tragisk ulykke. I dette eksklusive intervjuet fastholder milliardæren at myndighetene står bak ulykken, men han anklager ikke kongefamilien. Det kan skyldes at Dianas sønner nå har strukket en forsonende hånd ut mot Al Fayed-familien, og invitert Dodis to søstre til en privat minnestund i anledning 10-årsmarkeringen, ifølge The Mirror.

- Myndighetene har gjort det eneste de kunne for å skade meg, de drepte sønnen min. Og det kan jeg ikke tilgi, sier Al Fayed til Her og Nå.

- KONGEFAMILIEN tok imot en ung pike på bare 19 år, og gjorde livet hennes om til et helvete. De drev henne nesten ut i galskapen, og så spredte de løgner om henne som godtroende eller ondsinnede mennesker trodde på. Og det fortsetter - med bøker og artikler som angriper minnet om en kvinne som gjorde så mye for å hjelpe andre og bringe glede inn i livene deres. Kongefamilien må ha isvann i årene, sier han.

MEN AL FAYED har bare gode minner om «Folkets prinsesse».

- Diana var ingen helgen, og hun lot ikke som heller. Men hun var en vidunderlig kvinne, en god kraft i en ond verden. Hun hadde en måte å meddele håp på. Vi visste alle at hun hadde lidd, hva hun hadde måttet gjennomgå. Og likevel, hun var en skinnende stjerne - smilende, vakker, men likevel den samme jordnære jenta som før hun ble involvert med den kongelige familien.

- Det var det som gjorde henne fascinerende. Hun var prinsesse, men hun var ikke fjern. Hun var ekte, og folk elsket henne for det.

ETT MINNE FRA begravelsen har bitt seg fast:

- Jeg husker en av de rosa nellikene som noen i folkemengden kastet opp på liljekransen som dekket kisten. Den lille blomsten ble liggende på kisten gjennom hele begravelsen, og da jeg satt der i Westminster Abbey, var det den jeg ble sittende og stirre på.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!