Mobbing

Ta grep mot mobbing

Stadig flere barn opplever det: Å ikke blir valgt på laget eller bedt i bursdag. Å bli baksnakket og utsatt for fysisk og psykisk vold. Det er på tide å snu utviklingen!

BAKSNAKKING: Jentene mobber med indirekte metoder som det er vanskelig for de voksne å oppdage. Jentemobbing får derfor alt for lite oppmerksomhet.
BAKSNAKKING: Jentene mobber med indirekte metoder som det er vanskelig for de voksne å oppdage. Jentemobbing får derfor alt for lite oppmerksomhet. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.
Sist oppdatert
TRENGER MER KOMPETANSE: Det er lærerne som blir frontsoldatene i kampen mot mobbing. Men ifølge Kjetil Hasselberg er dette et fagfelt som fordrer kompetanse.
TRENGER MER KOMPETANSE: Det er lærerne som blir frontsoldatene i kampen mot mobbing. Men ifølge Kjetil Hasselberg er dette et fagfelt som fordrer kompetanse. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

TIPS!

Det er hjelp å få!

  • Røde Kors har en kontakttelefon for barn som trenger å snakke med noen: 800 333 21.
  • Voksne for barn har en bekymringstelefon for pårørende: 810 03 940.
  • Senter for atferdsforskning tilbyr kurs for kommuner, skoler, barnehager, skolefritidsordning og PP-tjenesten.

- Oppmerksomheten rundt mobbing er blitt svekket både av skolene og myndighetene, sier professor i spesialpedagogikk Erling Roland ved Senter for atferdsforskning (SAF) på Universitetet i Stavanger.

SAF står blant annet bak antimobbeprogrammene Zero og Respekt.

Etter at mobbing faktisk sank med 30 prosent fra 2001 til 2004, under Bondevik-regjeringens sterke søkelys på fenomenet, ser det nå ut til å gå motsatt vei.

Roland mener en årsak kan være at skolene har vendt søkelyset vekk fra temaet:

- Nå fokuseres det mest på fagkunnskap, på bekostning av mobbing, sier professoren.

Må holde trykket oppe

Sosiallærer Ørjan Aggvin ved Odda barneskole har også erfart at mobbetallet har økt de siste par årene. Ved hans skole har de brukt Zero i flere år.

Deler av programmet ble tatt i bruk allerede i 1996, og i 2005/2006 var alle kommunens skoler involvert.

Ifølge programmet skal man ha nulltoleranse for mobbing, og både ansatte, elever og foreldre skal involveres. Arbeidet skal oppleves som viktig av alle aktører.

Hadde effekt

- Vi merket en veldig stor nedgang i mobbing de første årene, men vi har ikke helt klart å holde det på samme nivå. Vi har nok ikke greid å jobbe så godt over tid som vi trodde. Den fellen går jo mange i, sier Aggvin.

Nå har skolen igjen et skjerpet søkelys på antimobbearbeidet, hvor også SFO er involvert.

- Det er veldig tett samarbeid mellom SFO og skolen. De føler seg som en enhet, og Zero-arbeid på SFO er like viktig som på skolen, forteller sosiallæreren.

Vanskeligere å avsløre

Vågsland mener jentemobbing får altfor liten oppmerksomhet.

- Politikerne holder festtaler, men vi trenger å ta den skjulte jentemobbingen på alvor, sier de to forfatterne.

- Jentene beskriver forskjeller mellom kjønnene når det gjelder måter å mobbe på. Hovedforskjellen er at jentene bruker indirekte metoder som det er vanskelig for de voksne å oppdage. Ønske om relasjoner blir brukt som en måte å mobbe på. Jentene ønsker ofte å være venninne med de som mobber dem, i motsetning til typisk guttemobbing og fysisk mobbing, der den som blir mobbet, prøver å unngå mobberen. Det er vanskelig for de voksne å se at de som ser ut som venninner, mobber hverandre. Jentene beskriver eksempelvis helt konkret utfrysing, baksnakking, latterliggjøring, bruk av ironi og mobil- og nettmobbing.

Engasjert komikerduo

Kjetil Hasselberg har jobbet i skolen i ti år og sier at han ofte har sett den usikkerheten som preger ansatte på skoler uten effektive mobbeprogrammer.

- I kampen mot mobbing er lærerne frontsoldatene. De må derfor vite hvordan kampen skal føres. God vilje og gode intensjoner er ikke nok. Mobbing er et fagfelt som fordrer kompetanse, mener han.

Sammen med Kjartan Eide reiser han rundt på skoler med antimobbeshow - å ja, det er den kjente duoen fra Kjetil og Kjartan-show. De holder nemlig også mobbeforedrag for foreldre og tilbyr skoler et eget trivselsprogram.

Kjent det på kroppen

Vi møter en travel Hasselberg i Ås i Akershus, der 1400 ungdomsskoleelever venter på at han og Kjartan skal entre scenen. Dagen etter går ferden til Ålesund i samme ærend.

- Hvorfor dette engasjementet?

- Jeg ble mobba sjøl. Jeg veit hva dette vil si. Dessuten er vi begge foreldre, og begge er lektorer, sier Kjetil.

Les også:

Slik oppdager du at barnet ditt mobber

Tegn på at barnet mistrives i barnehagen

Denne saken ble første gang publisert 22/09 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også