Barneoppdragelse
Slik takler du hverdagskonfliktene
Å få til et harmonisk familieliv er ikke bare enkelt. Men man kommer langt ved å bli bevisst på hvordan man kommuniserer med hverandre.
Ragnhild, eneste jente i søskenflokken i familien Skalstad, fant på navnet til deres kritthvite katt: Snøfnugg. Den har fast plass i sengen hennes om kvelden. Før har mamma eller pappa måttet sitte lenge på sengekanten, men nå gir katten den tryggheten hun trenger.
- Ragnhild sa navnet først, at den kunne hete Snøfnugg, men så hørte ingen det, og da sa jeg det en gang til, så jeg kom på navnet, jeg også, forteller lillebror Erlend (5).
Han har også stor glede av katten. Mens søsknene Ragnhild (8) og Einar (11) sklir ned i sofaen med hver sin bok, kan han finne roen med pus.
- Hvis pus har det bra, da har jeg det bra, sier Erlend.
På gulvet ligger Terje (2) og spreller:
- Jeg vil ikke leke uten voksne!
Einar ser opp fra den tykke boken og medgir at det ikke er blitt roligere med katten - bare koseligere.
- Krangler dere ikke om katten, da?
- Vi kranglet litt i begynnelsen, men nå har vi sluttet med det, sier Ragnhild.
- De er gutter fremdeles, og det er ikke blitt noen revolusjon med katten, men det er noen situasjoner hvor den avleder og får fram godstemningen. Når livet butter imot, ser jeg dem gjerne i sofaen med Snøfnugg. Det er jo mye bedre enn at de spiller på DS-en! sier mamma Gudrun.
Dessuten klatrer de små litt mindre på henne når de har katten.
- Katten avlaster meg faktisk. Det føles sånn, sier Gudrun og ler mens hun dekker til kveldsmat.
Les også: Barn + dyr = sant
Avverge konflikter
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Slik løser du hverdagssituasjonene
Situasjonene hvor du har tidspress eller er veldig sliten, er ofte de mest krevende. Her får du tips.
Morgen:
Hvordan klare å komme seg ut i tide?
- Beregn mer tid enn du tror du trenger. Tenk at klokka er femten minutter mer, så har du mer å gå på i virkeligheten. Uforutsette ting skjer ofte med barn, og de har vanskelig for å skynde seg. De blir i alle fall ikke mer effektive av stress, derimot mer virrete. Barnet vil gjøre som du vil, men lar seg avlede når vi skrur opp tempoet. Da har vi lett for å komme i bakevja, det er da vi gjerne knuser noe, eller noen faller i trappa, og dermed går tida fort.
- Ha ting klart på forhånd, legg fram klær sammen med barnet, dekk frokostbordet.
- Lag en konkurranse, skru på en klokke som tikker, erklær at du neppe tror barnet klarer oppgaven før klokka ringer. 4-5-åringer elsker konkurranser, men husk at du skal ha god slakk på tida.
Ettermiddag:
Barnet er trøtt når det skal hjem, og nekter å bli med
- Det kan hjelpe å forberede barnet mentalt. Ring for eksempel barnehagen og be dem fortelle barnet at du snart er der. Da må du sørge for faktisk å komme kort tid etter at du har ringt.
- Tenk ut noe attraktivt barnet skal hjem til. Du trenger ikke bestikke med pannekaker eller godteri, men minn barnet på en leke eller noe som det kan sette i gang med når det kommer hjem: «Husker du dukken, som du ikke rakk å legge i vogna i dag tidlig?»
- Hjemveien i seg selv kan være en utfordring. Barnet vil ikke gjennom det styret det innebærer, selv om det vil hjem. Da kan det være lurt å ha en yndlingsleke som venter i bilen. Går dere, så forsøk å gjøre hjemveien spennende. Se etter ting på veien. I adventstiden kan dere telle hvor mange hus som har fått adventslys i vinduene.
Kveld:
Leggetid
- Mange barn får problemer med å sovne fordi de legges for sent. Prøv å legge en halvtime før du pleier.
- Si til barnet at leken snart må avsluttes noen minutter før leggetid, så ikke det kommer som lyn fra klar himmel.
- Gjør det til noe hyggelig med lesing og litt prat på sengekanten.
Kilde: «Vil ikke! Gjøre selv!» av Elisabeth Gerhardsen (Cappelen Damm)
- Kan et kjæledyr noen ganger være løsningen på et travelt og urolig familieliv?
- Husdyr betyr nesten alltid mer jobb for foreldrene. Dyr i heimen for å få fred er ikke noe jeg anbefaler til dem som opplever at de har det travelt og sliter, sier Elisabeth Gerhardsen, barnepsykolog og fagbokforfatter.
Hun tipper at et husdyr heller har den motsatte effekten, altså nok en ting å krangle om.
I boken «Vil ikke! Gjøre selv!» gir Elisabeth Gerhardsen råd om hvordan man kan finne mer ro i hverdagen. Om hvordan man kan ta kontrollen og unngå at konflikter oppstår, og om hvordan man kan dempe sinne og løse fastlåste situasjoner.
- Hovedmålet er at du skal finne måter å takle barna dine på, som gjør at de fortsetter å like seg selv, og samtidig blir likt av andre, sier hun og legger til:
- Hektiske dager, støy, krangling, alt dette er nesten ikke til å unngå og går jo over på sikt. Men det er viktig å erkjenne at barna ofte har lange og slitsomme dager i barnehagen. Vi må derfor lette stresset for dem etter barnehagetid. Det kan hjelpe på roen for en hel familie, sier Gerhardsen.
Les også:
Seks ting du ikke kommer unna som mamma eller pappa
Krevende ettermiddager
I huset i Drammen har pappa og de fire barna kattekos i tv-stua. Per Kristian stryker katten, lener seg tilbake, smiler, sukker og sier det er beroligende for nervene.
- Det har kokt her i dag. Vi hadde ikke noen idyllisk ettermiddag før dere kom, sier han.
Begge foreldrene synes ettermiddagen er den hverdagssituasjonen som krever mest.
- Alle er slitne, de minste er sure og grinete, ingen orker å ta hensyn. Fleksibiliteten overfor andre er på en måte brukt opp, sier Gudrun.
Av og til tenker hun at de bare skulle lagt seg rett ned på gulvet en time og kost og pratet alle sammen, men det rekker de jo ikke.
- Oppover i alder er det ulike fritidsaktiviteter, barn som spiser til ulike tider, og dager hvor jeg føler at jeg dekker av og på kontinuerlig, sier Per Kristian.
Tenker på det fine
Gudrun har lært seg å være mer fleksibel etter som barneflokken har økt. Hun rir noen prinsipper, men prøver å være både raus og pragmatisk.
- Det er jo situasjoner hele tiden.
- Har dere funnet ut hva som skal til for et harmonisk familieliv annet enn en katt?
- Hvordan Gudrun og jeg har det sammen, er utrolig viktig. Hvis vi to vet hva vi vil og ikke kritiserer hverandre for å takle en situasjon feil, så løser det seg bra, sier Per Kristian.
Hver kveld har han også begynt å gjøre opp status.
- Det er lett å tenke på det som gikk vrangt, det er nok av episoder jeg skulle taklet annerledes, men jeg prøver å snu på det: Hver kveld tenker jeg på det fine som har vært den dagen. Det kan være et fint blikk fra et av barna, noe vi har snakket sammen om. Da er det dét jeg lagrer og tar med meg videre, sier han.
Gudruns strategier handler om å ta med seg barna mye ut. Og å ta seg en løpetur alene et par ganger i uka.
- Da tåler jeg mye mer, og jeg klarer å telle til ti i stedet for å eksplodere, sier hun.
Hun synes også det hjelper når hun klarer å se humoren i det barna foretar seg.
Les også: Slik tar dere vare på forholdet
Verdien av latter og hygge
Psykolog Elisabeth Gerhardsen er opptatt av det samme - at vi voksne skal ta det barnet gjør i beste mening.
Barnet velter sjelden melk utover bordet for å ødelegge for oss.
- Sølet kan være et uhell eller rett og slett en vitenskapelig studie. Hvor mange meter kaviar er det for eksempel i en tube? spør hun.
Svarer man barnet med «å, du griser sånn, det er alltid bare tull med deg», da hardner konflikten til, mener Gerhardsen.
I stedet kan du gi klar beskjed med en forklaring: «Oi, oi, dette går ikke. Når du gjør sånn, blir det grisete».
Og får man lyst å le, trenger man ikke alltid bite det i seg, mener hun:
- Men la heller ikke barnet tro at det er fritt fram fordi du ler! Det er viktig å gi beskjed om at «det der blir jeg sint for». Vis også at du forstår barnets følelser, for det er ikke følelsene, men måten de blir vist på, som er problemet: «Jeg skjønner at du er sint, men du kan ikke sparke for det».
Samlet rundt bordet
Tilbake rundt bordet hos familien i Drammen tygger alle, og det er helt stille. Til og med Snøfnugg har funnet veien til matfatet.
Men så er lille Terje i gang med å fortelle at katten liker å fange pinner, og i et raskt sekund er han nede av tripptrappen:
- Jeg skal bare, skal bare, skal bare kose litt, roper han, før Gudrun får huket ham fast i armen.
Hun tar fatt på en velkjent manøver:
- «Lille kattepus, hvor har du vært ...», synger hun og drar gutten tilbake på stolen.
Pappa har også satt seg ned, nå er hele familien samlet.
- Vet dere hva Snøfnugg gjorde i dag? sier han. Hun slikket meg i panna. Det var veldig mykt og deilig.
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 25/06 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.