Trassalder

Seks ting du ikke kommer unna som mamma eller pappa

Hva gjør du når gullungen forvandles til et monster som ligger på ryggen i butikken og hyler, sparker og slår? Her er svaret.

Selvstendighet handler om å definere egne grenser og å bli forstått.
Selvstendighet handler om å definere egne grenser og å bli forstått. Foto: Foto: Colourbox
Sist oppdatert

Når gullungen slår seg vrang, tenker vi at vi skulle ønske vi kunne minst en av 10 strategier for å takle trass.

Barnet ditt hyler og maser i butikken, det vil ikke kle på seg eller nekter å spise. Har du ikke opplevd det før, kommer du garantert til å gjøre det. Her er seks vanlige hverdagssituasjoner for småbarnsforeldre og tipsene til hvordan du kan takle dem.

Ikke trassalder, men selvstendighetsalder

- Jeg liker ikke begrepet trassalder. Det er en måte å rette negativt søkelys mot barnet på. Uten at vi voksne ser på oss selv, og på hva vi gjør, og hvordan vi reagerer i ulike situasjoner, sier Hans Holter Solhjell. Han er pedagog og daglig leder i Foreldrekompetanse, som blant annet tilbyr kurs og foredrag om barneoppdragelse.

I stedet foretrekker han begrepet «selvstendighetsalder».

- Barnet har lært seg å gå, og det drives av nysgjerrighet. Det har lyst til å gjøre mange ting, og er opptatt av «jeg», «ja» og nei» og ikke minst «vil ikke». Det handler om å definere egne grenser og å bli forstått, sier Solhjell.

Anerkjenn barnets behov

En grunn til slitsomme situasjoner er nettopp ofte at barnet ikke opplever å bli forstått. Da kan reaksjonen bli voldsom og brå. Det er en måte å kommunisere på.

- Hva gjør vi da?

- Vi må forholde oss til barnets reaksjon. Og da må vi ta i bruk det som kalles anerkjennende kommunikasjon.

- Kan du gi et eksempel?

- Si: «Jeg forstår godt at du ville ha den ballen, jeg skjønner at den var morsom, og at du blir lei deg når du ikke kan det.» Si det mange ganger. Det funker ofte godt. Alle vil vi jo bli forstått, sier Solhjell.

1. Barnet ditt hyler og maser i butikken

5 kjøreregler alle foreldre bør kunne

  • Husk ros: Gi alltid ros når barnet samarbeider. Hvis jenta di på tre sliter med å få på strømpebuksa, men til slutt endelig gjør det, ikke vær negativ og si: «Der ser du hvor slitsomt det blir når du ikke hører med en gang!». Da får jo barnet inntrykk av at du er sur uansett om hun gjør de riktige eller gale tingene.
  • Ikke rakk ned : Når du korrigerer oppførselen, så kritiser handlingen, ikke barnet, for eksempel: «Det er ikke bra å kaste snøball.» Framfor: «Så slem du er som kaster snøball.»
  • Vær konsekvent: Det er en stor fordel at foreldrene er enige om reglene, enten dere bor sammen eller ikke, ellers blir det fort forvirrende!
  • Søk hjelp om nødvendig : Er situasjonen fastlåst, er det hjelp å få: Spør på helsestasjonen, de vet hva slags tilbud som finnes der dere bor.
  • Ikke kjeft: Ingen lærer av mas og kjefting.
  • Nyttig på nett

foreldrekompetanse.no

famlab.no

farogbarn.no

Kilde: Are Karlsen, fagutviklingsleder i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) region sør og medforfatter av boka «Foreldrelappen - en håndbok i barneoppdragelse» (Publicom).

- Hvordan unngå hyleseanse i butikken?

- Snakk med barnet før dere går inn. Vær tydelig: «I butikken vil jeg at du er snill og ikke maser om godteri. Du kan få hjelpe meg og putte varene oppi vognen. Og du kan velge deg en yoghurt.»

- Og hvis barnet likevel begynner å mase?

Igjen, anerkjenn: «Jeg skjønner at du har lyst på den sjokoladen, og at du blir lei deg når du ikke kan få den. Og så ble deg vanskelig for deg, selv om vi har snakket om at vi ikke skal kjøpe sjokolade, og at jeg ikke vil ha masing.»

Blir det likevel hylekor, er det bare å ignorere. Og for all del, ikke gi etter. Da lærer jo barnet at det lønner seg å ikke høre på deg.

2. Barnet ditt vil alltid ha betaling for å gjøre noe

Han understreker at det er viktig å gi barna stort rom, og at du forklarer dem hvorfor du setter de grensene du gjør.

- Det er ikke fordi du som voksen sier det, eller er sterkest eller smartest. Da driver du jo bare en maktkamp. La dem forstå hvorfor du bestemmer som du gjør.

- Mange bruker belønningssystemer for å løse vanskelige situasjoner. Er det noe du anbefaler?

- Jeg er ikke for det. Da motiveres barnet av at det skal få betalt. Bruk heller tid og lær barnet å samarbeide på en god måte, sier Solhjell.

Han understreker at vi også må gi barnet anerkjennelse.

- Si takk når barnet gjør som du vil. «Takk for at du hjalp til, det var veldig bra. Det gjorde det mye lettere for meg.» Det er jo sånn vi er mot voksne, og det er en måte å vise at vi respekterer barnet på, sier Solhjell.

Drømmen er å få et barn som hjelper til uten å få betaling for det.

3. Barnet vil ikke kle på seg

Hvordan skal jeg få barnet til å kle på seg om morgenen?

- Klær og mat er typiske konfliktområder. Men her mener jeg barna i større grad skal få lov til å bestemme, sier Solhjell.

Han gir et eksempel:

- Datteren din på fire skal i barnehagen og hun velger selv hva hun skal ha på seg. Du ser at dette kommer til å bli kaldt.

- I stedet for å si «du må ha på deg denne jakken også», kan du kanskje heller si: «Ok, jeg legger jakken din i sekken, så kan du ta den på hvis du fryser.»

Det er kanskje nok til at hun tar den på. Da får hun jo en følelse av at det er hun som bestemmer.

- Husk at barn kan tåle mye kulde hvis det dreier seg om en maktkamp, legger han til.

Solhjell mener mange gjør spørsmålet om påkledning altfor stort.

- Om så barnet ender med pysj eller prinsessekjole i barnehagen en dag, er det egentlig så farlig?

- Hva med å gi barna valg, som: «Vil du ha den røde eller grønne jakka?». Er du med på den?

- Det kan funke, men du kan også risikere at barnet svarer: «Ingen av dem».

4. Barnet nekter å spise

Også når det gjelder mat, synes han vi bør la barna få litt friere tøyler.

- Du bestemmer tilbudet, men barnet må få bestemme hva av det som står framme, han eller hun vil spise, og hvor mye.

Et godt middagstips er å sette fram mange små boller med ulike ingredienser - som agurk, egg, skinke, små tomater, salatblader, ost, kylling osv., og la barnet plukke selv det det har lyst på. Da opplever barnet å bestemme selv.

- Det har jeg god erfaring med. En fin måte å få barnet til å spise mer variert på, og til å unngå konflikt.

- Hva når barnet nekter å spise?

- Da kan du for eksempel si: «Ok, vi putter maten i kjøleskapet, og så kan du spise senere.»

Greia er: Jo mindre du gjør det til en maktkamp, jo bedre.

Slik får du barnet til å spise alt.

5. Barnet vil ikke hjem fra barnehagen

- Og så har vi klassikeren hente i barnehagen. Mange foreldres mareritt.

- La oss si du har en sønn på tre år. Snakk med ham om morgenen før du leverer. Si: «Jeg kommer og henter deg senere i dag. Da blir jeg med og ser på det du driver med i ti minutter. Og så skal du kle på deg og bli med hjem.» På den måten forbereder du ham, sier Solhjell.

- Når du så kommer for å hente, sier du: «Jeg skjønner at dette er gøy, og at du gjerne ville holdt på lenger.» Ikke ha bråhast med å få ham med deg. Vær tålmodig, men styr situasjonen framover.

- Er det av og til på sin plass å bære barnet ut, hvis du ikke kommer noen vei med dialogen du beskriver?

Absolutt. Men gi alltid barnet en sjanse til å samarbeide før du går til det skrittet. Og husk, blir han med av egen vilje, si takk.

6. Barnet vil ikke pusse tennene

- Så har vi tannpussen om kvelden. Mange sliter virkelig med å få barnet til å samarbeide der, og noen opplever at de rett og slett må tvangspusse barnet kveld etter kveld. For tennene må jo pusses. Noen råd her?

Stadig tvang er absolutt ingen god løsning, det bør man unngå, sier Solhjell. Hans råd er:

- La for eksempel barnet få pusse litt selv først, eller kanskje la det få «pusse dine tenner», så får du pusse barnets etterpå. Si: «Når vi bruker så mye tid på tannpussen, så får vi mye mindre tid til å lese bok etterpå». Ikke som en straff, men som en naturlig konsekvens.

Øvelse gjør mester

- Kan alle lære å bli gode oppdragere?

- Absolutt. Men du må øve, og prøve og feile. Og du må kjenne metodene, sier Solhjell.

Mange familier opplever virkelig tøffe trassperioder med store konflikter daglig. For noen utvikler det seg uheldige samspillmønstre, det kan det ta tid å snu, og det kan være lurt på begynne i det små, med å ta tak i én og én situasjon, ifølge pedagogen:

- Min erfaring er at mange opplever raske resultater når de tar tak i problemene på en konstruktiv måte, i hvert fall på noen områder. På andre områder må de kanskje jobbe mer. Men det er en ferdighet som kan læres, sier Solhjell.

Tålmodighet, gode rutiner og avledning

Håkon Viggen er en av mange fedre som har opplevd den beryktede trassen.

Han er pappa til Astrid på tre og et halvt år.

- Astrid begynner virkelig å komme i trassalderen nå. Det arter seg ofte ved at hun sier hun vil ha en ting, for eksempel brødskive med honning, for så å ombestemme seg så snart hun får det.

- Hvordan takler du det?

- Det er ikke alltid like lett! Det kommer an på situasjonen og på hvor stressa jeg selv er. Skal vi rekke T-banen, kan løsningen bli: «Spis opp skiva, ellers blir det ikke noe mat.» Det skjer, sier Viggen.

Men det beste er ofte å gi det tid, hvis man kan, forteller han:

- Om kvelden, når hun spiser kveldsmat, hender det at jeg setter tallerkenen med skiva på bordet foran henne i stua og lar det bero. Det har forekommet at hun da sitter og spiser på skiva likevel, kanskje etter at jeg har forlatt rommet i noen minutter og kommer inn igjen.

- Hva med hyleseanser i butikken?

- Det forekommer det òg. Men når det gjelder godteri, har vi fra starten av vært veldig konsekvente på at det spiser vi bare på lørdager, noe hun stort sett har akseptert. Men det hender hun maser likevel. Og det kan ende med leven.

- Hva gjør du da?

- Jeg klarer stort sett å være streng og rolig, men jeg kan så klart ta meg i å tro at alle andre ser på oss og sikkert tenker sitt om meg som lar ungen få hyle sånn. Men jeg synes jeg ville vært en dårligere far hvis jeg ga etter.

- Tror du de faktisk tenker sånn?

- Kanskje ikke, men det er lett å føle det sånn når du er midt oppi det, sier Viggen, som generelt har god erfaring med konsekvens og gode rutiner i barneoppdragelsen:

- Også når det gjelder legging, som vi vet mange sliter med, var vi veldig bevisste på å innføre faste rutiner fra første stund. Og det har funka, det pleier å gå greit, sier han.

Ellers er avledning en metode han har sans for:

- Det er kanskje det beste tipset mitt. Her en dag på vei hjem fra barnehagen for eksempel, begynte hun å stoppe opp og se på alt som var, mens jeg var utålmodig etter å komme hjem og få laget middag osv. Da brukte jeg trikset:

«Skal vi ha løpekonkurranse?» Det var hun helt med på, og vi kom oss fort av gårde.

Han har også erfart at det av og til kan være grunn for de voksne til å fire på krava.

Foto: Foto: Colourbox

- Etter at vi flyttet inn i ny leilighet for en tid tilbake, begynte hun å kreve at sengelampa hennes skulle stå på om natten. «Ikke tale om», sa vi. Men det ble et leven hver gang hun våknet og det var mørkt, og det endte med at vi lot lyset være på for å få ro. Nå lar vi det stå på fra hun legger seg. Vi ser jo at hun sover bedre da. Hun har dessuten begynt å slå av og på lampa etter behov selv, så det har ordnet seg fint. Generelt har jeg tro på å skjære gjennom når man må, men å velge kampene med omhu. Det meste går greit til slutt - iallfall foreløpig.

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

Les også:

Slik takler du vrange barn

Søskenkrangel

Slik styrker du barnets selvtillit

Derfor får du sutrete unger

Trassperioder kan være vanskelig!
Trassperioder kan være vanskelig! Foto: Foto: Colourbox

Denne saken ble første gang publisert 20/06 2012, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også