Spørsmål

Hei!

Har snart prøvd det meste uten at det har hjulpet. Jenta mi er 6 år og tisser fortsatt på seg, opptil 3-5 ganger nesten hver dag. Har prøvd alt fra belønninger til oppgitt kjefting, og pratet med henne om dette. Virker ikke som vi kommer noen vei. Bruker bleie om natten. Var "tørr" dag og natt da hun var rundt 3 år. Fikk problemer med avføringen rundt de tider, og ville ikke bæsje verken i bleie, potte eller do. Etter vi kom over denne kneika, har alt gått skeis mht. tissing.

Hjelp, hva gjør vi? Må legge til at hun er ei veldig blid og omgjengelig jente, som fort får venner og har trivdes både i barnehagen og nå på SFO. Redd hun blir ertet/mobbet da hun nå starter i 1. klasse. Hadde vært veldig takknemlig for hjelp med dette.

PS! Har vært hos lege uten at jeg synes de tok det særlig alvorlig. Sa som helsesøster at dette går seg til...

Mvh.

Frustrert og bekymret mamma

Svar fra pedagogen

Kjære frustrert og bekymret mamma,

Jeg forstår at du er både frustrert og bekymret, og det er ikke lett når du føler du ikke blir tatt alvorlig av helsepersonell.

Siden dere har vært hos lege og helsesøster regner jeg med at de har undersøkt om det er fysiske eller psykiske årsaker til problemet? Kan opplevelsen med vanskelig avføring ha vært så traumatisk at det fortsatt plager henne og gjør tissing vanskelig? Jeg vet ikke helt hva de mener når de sier "det går seg til", men masing har sjelden god effekt.

Barn kan ha problemer med å kjenne at de skal tisse i tide, og det kan være problemer med "lukkemekanismen" som gjør at de ikke klarer å holde igjen. Barn kan også si i fra på ulike måter om de har problemer, og det er ikke uvanlig å "si i fra" ved å tisse/bæsje på seg.

Det er ikke unormalt at barn som vanligvis er "tørre" kan ha perioder med uhell. Det er også ganske normalt at barn kan bli så oppslukt i lek, eller er redd for at ting skal skje om de blir borte (noen andre tar leken, hun blir utestengt, hun går glipp av noe spennende), at de ikke prioriterer å gå på do før det er for sent.

Du skriver at dere både har prøvd belønning og "straff" (kjefting), men at det ikke virker.

Jeg er ikke noen tilhenger av verken belønning eller straff for atferd. Ved å belønne atferd vi vanligvis tar som en selvfølge, vil barnet lære at det skal handle for å oppnå noe, ikke av egennytte. Det er vanligvis "belønning" nok at den voksne kommenterer positiv atferd, og ikke negativ. Ved å straffe barnet, bl.a. ved å kjefte, opplever du vel bare det motsatte av det du ønsker? I tillegg vil din datters selvfølelse bli svekket (jeg tisser i buksa - de voksne kjefter - jeg er "ikke likt").

Jeg mener vår holdning til barnet er avgjørende for å endre atferd. Det er derfor godt å lese at du har så mye positivt å si om datteren din og at du er bekymret, og ikke tenker at hun gjør det med vilje.

Det er stor forskjell på å høre "Nå må du slutte!" (med sint/oppgitt stemme) og "Jeg er redd noen erter deg, derfor vil jeg hjelpe" (med mild/ikke bebreidende stemme).

Hun er såpass stor at det går an å snakke med henne om problemet og om at det er noe man kan bli ertet for. Min erfaring er at barn som er litt forberedt vanskeligere lar seg erte.

Du kan si noe á la "Jeg vet at barn kan si dumme og sårende ting når noen tisser på seg (kanskje husker du en som ble det?). Jeg er bekymret for hvordan det skal være for deg når du begynner på skolen, for da må du huske å gå på do selv. Det er ikke uvanlig at barn (og voksne i blant) tisser på seg, men barn på skolen pleier ikke å bruke bleie. Jeg lurer på hvordan vi kan hjelpe deg til å klare det?"

Få henne gjerne til å komme med egne idéer til løsning.

Si også at du vet sånt kan ta tid, men at du har tro på at hun kan klare det! Prøv å ikke mase.

Så bør dere innarbeide gode dovaner: Når hun står opp, før dere går ut, før leggetid osv. Du vet vel noenlunde hvor ofte hun må dit, så det er lurt å være litt i forkant. Gjør det litt hyggelig å gå på do: Kanskje prate litt sammen, lese en bok eller liknende? Det er også lurt at hun vet/har sett hvor doene er på skolen.

Jeg ville ha snakket med læreren om problemet hennes, og at hun kanskje trenger hjelp til det (husk nok ekstra skift i sekken). Å endre atferd tar tid, men ved en positiv innstilling kan ting gå mye lettere, så jeg ønsker dere begge lykke til!

Ønsker du å spørre vår pedagog om noe? Send inn ditt spørsmål her!

Ønsker du å lese hva andre har spurt om og hvilke råd pedagogen gir? Ta en titt i arkivet vårt!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!