Spørsmål

Datteren vår på to og et halvt år er nettopp blitt flyttet opp på storbarnsavdeling i den barnehagen hun har gått i et år. Før sommerferien sa flere av de faste ansatte opp stillingene sine, så pedagogisk leder for avdelingen er ny, men hun er en person som har jobbet som vikar i barnehagen tidligere. Vi som foreldre hadde håpet at hun ikke skulle fortsette, fordi vi oppfattet henne som autoritær og lite empatisk.

Etter at datteren vår begynte på ny avdeling, fortalt hun hjemme at hun var blitt slått av et eldre barn, og datteren vår som alltid har gledet seg til å gå i barnehagen, gruet seg for å dra dit og sa om seg selv at hun var "æsj". Hun er veldig pliktoppfyllende og strekker seg langt for å være "snill". Jeg snakket med den som hadde ansvaret mens pedagogisk leder hadde ferie (i august), og fikk høre at det ikke kunne ha skjedd, for da hadde de voksne sett det. Det høres søkt ut for min del, i og med at alle de ansatte unntatt en assistent var nye i jobben, og ingen av dem har øyne i nakken. Uansett bedret det seg, men datteren min fortsatte å snakke om det. Da pedagogisk leder kom tilbake, nevnte jeg det for henne, for å sjekke om hun hadde fått beskjed - det har vært et problem i det siste at informasjon om barna ikke blir brakt videre til andre ansatte. Jeg fikk med en gang til svar at datteren min bare fant på ting. Det er for så vidt riktig, etter denne episoden, som var første gang hun har fortalt noe slikt, har hun begynt å snakke om ting som har skjedd tilbake i tid, men jeg reagerte på at lederen ikke engang mente det var mulig at noe slikt kunne ha skjedd - når hun ikke engang hadde vært der og ikke visste noe om saken!

Datteren vår er stort sett en blid og glad jente, men jeg synes hun har blitt mindre selvhevdende og mer klengete siden hun begynte på ny avdeling. I tillegg reagerer jeg på at det er helt tilfeldig om barna blir hilst velkommen i barnehagen eller ikke, og at det har kommet til en hel masse nye regler. Jeg sitter igjen med inntrykket av at barn som blir for sent levert til morgensamling skal straffes for det, og at barna blir herset med og blir behandlet respektløst. Bare en sånn filleting som å legge jakken på hodet til barnet, så hun ikke kan se, i stedet for å gi henne jakken og be henne kle på seg. Det er sånne småting hele tiden, som at pedagogisk leder står og flirer mens hun forteller meg at datteren min har vært lei seg fordi hun har blitt knuffet av de eldre barna.

Vi hadde et par konflikter med denne personen da hun jobbet som vikar, hvor vi opplevde henne som aggressiv og lite opptatt av barnas følelser, og når vi voksne opplever henne slik, hvordan er hun da med barn? Jeg har aldri opplevd noe slikt fra andre ansatte i barnehagen, som alle er fleksible og genuint bryr seg om barna. Hvor mye betyr en person i en avdeling med fire ansatte? Og hvor mye betyr det at hun er pedagogisk leder? Jeg går bare rundt og venter på neste feilvurdering fra hennes side. Jeg vet at barn trenger å lære seg at ikke alle voksne er snille, men hvor tidlig? Jeg lurer også på om datteren min får ekstra kjølig behandling på grunn av meg, fordi jeg har stått på mitt og spurt hver dag i en periode hvordan hun har hatt det i barnehagen.

Hva er vanlig? Hva er akseptabelt? Vi har ikke peiling, vi har ingen eldre barn, men jeg merker at tilliten til barnehagen er borte - og vi var så fornøyde før.

Svar fra pedagogen

Kjære Lone!

For å svare på det siste først; det er IKKE akseptabelt, og forhåpentligvis ikke vanlig, at personalet i en barnehage oppfører seg slik! Jeg blir både sint og lei meg når jeg hører om slike mennesker. (Dessverre er nok ikke dere de eneste som opplever at noen i personalet kan være slik, men min erfaring er (og jeg håper og tror) at dette er et mindretall.)

Siden personen du beskriver er pedagogisk leder, går jeg ut i fra at hun er utdannet førskolelærer (hvis ikke er hun på dispensasjon fra utdanningskravet i et år). Hvis hun skulle "opp til eksamen" slik du beskriver henne, hadde hun strøket med glans!

Når det gjelder din datter tenker jeg at det ikke er rart at hun har blitt mindre selvhevdende og mer klengete; hun må jo bli utrygg av å ikke bli trodd verken på det hun sier eller det hun føler, av denne ped.lederen. Det du beskriver er jo regelrett å håne barn og behandle dem totalt uten respekt.

Jeg tror ikke barn trenger å lære seg at alle voksne ikke er snille, men de erfarer det dessverre før eller siden, og forhåpentligvis ikke i barnehagen.

Vi har bl.a. en barnehagelov med forskrift, "Rammeplan for barnehagen", å forholde oss til. Den sier at voksne skal være anerkjennende overfor barn, dvs.; behandle barn som likeverdige individer, se den enkelte, lytte til, ta på alvor, respektere deres følelser, prøve å forstå, være tilstede, være gode rollemodeller osv.

Slik du beskriver denne personen er det stikk motsatte, og jeg mener at hun dermed ikke er egnet til jobben hun har. Det er mulig hun er så "sterk" at de andre følger hennes regler, men de er forhåpentligvis mer medmenneskelige overfor barna.

Jeg vil råde deg til å be om en samtale med styrer der du legger fram det du har beskrevet her. Det er jo håp siden du har opplevd at andre "genuint bryr seg om barna". Om hun/han ikke er lydhør ifht. denne ped.lederen, eller situasjonen i barnehagen ikke bedrer seg, ville jeg bedt om å bytte avdeling eller evt. søkt plass i ny barnehage.

I mellomtiden vil jeg råde deg til å støtte din datter så godt du kan ved å tro på henne og si at du ikke synes det er fint at voksne sier eller gjør slik denne personen gjør (om hun gjør det igjen), det er tross alt din datters selvfølelse det dreier seg om!

Lykke til!

Ønsker du å spørre vår pedagog om noe? Send inn ditt spørsmål her!

Ønsker du å lese hva andre har spurt om og hvilke råd pedagogen gir? Ta en titt i arkivet vårt!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!