Pedagog Kirsti Apeland i Glade Barn svarer på spørsmål fra leserne.

Vår 7 åring vil ikke sove

Hva gjør vi når barna ikke vil sove? Foto: Colourbox.no
Hva gjør vi når barna ikke vil sove? Foto: Colourbox.no Foto: Téo Lannié
Sist oppdatert

Spørsmål:

Hei, vi har en flott jente på 7 år som HVER kveld nekter å legge seg! Dette er nå blitt en vond sirkel for oss ser jeg, for etter å ha prøvd "alt" så ender det alltid med skrik og kjefting. Jeg lurer på hvor mye søvn en 7-åring egentlig må ha? Trenger hun kanskje mye mindre søvn enn andre barn?

Kveldsmaten starter 19.30 for henne og lillebroren på 4, og de er i seng ca 20.15. Lillebroren sovner med engang, mens hun starter med å si at "hun blir aldri å få sove". Så begynner hun å komme ned i stuen, og det kan hun fortsette med til i 22.30- tiden. Da er det alt fra at hun er tørst, til at hun lurer på et eller annet filosofisk spørsmål, er redd for noe, etc. Av og til svarer vi, men som oftest sendes hun rett opp i seng igjen, med beskjed om at hun "må" sove, etc. Etter mange turer opp og ned tramper hun rasende opp trappen igjen. Hun sovner som oftest rundt kl 23, og da sover hun hele natten, til hun vekkes ca 07.15. Hun er ikke spesielt trett om morgenen, men har i den siste tiden vært veldig kranglete og vanskelig. Hun kan lage et skikkelig rabalder (i timesvis) av å måtte gjøre lekser, selv om hun er flink på skolen. Dette lurer jeg selvfølgelig på om kan ha noe med søvnmangel å gjøre.

Samtidig har jeg vondt for henne. Jeg kan jo ikke hjelpe henne med å sove, og hvis hun virkelig ikke får til å sove, da er det jo fælt å ligge i timesvis i sengen og sprelle. Vi har prøvd å "slite" henne ut med masse aktiviteter og frisk luft i løpet av dagen, vi har pratet om hvorfor vi må sove, det er ingen sukker/dataspill/ etc rett før sengetid -men ingenting av dette har noe særlig effekt. Hun får også ha lydbok/godnattmusikk på hvis hun vil det. Til tider er hun mørkeredd, og vil ha døren åpen. Men jeg føler litt at det virker som hun ikke VIL sove, hun vil være oppe sånn som oss voksne, og at hun derfor holder seg våken.

Jeg vet rett og slett ikke mine arme råd lenger, og håper du har noen gode råd. Det er så trist at det blir krangling hver kveld, i tillegg så mister vi all voksentid vi har alene.

Lena

SVAR:

Hei Lena!

Jeg forstår din fortvilelse, og det er vel en liten trøst at du ikke er alene.. Studier viser at barn i dag legger seg senere om kvelden, men står opp til samme tid som før, og mange foreldre tror at barnet trenger mindre søvn enn det egentlig gjør. Det er viktig at foreldre hjelper barn med å etablere gode søvnvaner. Du beskriver vel egentlig problemet selv; "det har blitt en ond sirkel", og de eneste som kan bryte sirkelen er dere voksne. Dere må ta styringen og være forberedt på at dere vil møte protester. Hun har jo lært seg en vane som dere må avlære, og det kan ta tid. Du må prøve å overvinne din dårlige samvittighet "for at hun kanskje ikke får sove". Hun merker jo at dere blir usikre? Ingen tar skade av å ligge i senga.. Det kan være en idé å la henne være oppe litt lenger enn lillebror hvis han roer seg på egen hånd. Da får hun jo litt "alenetid" med dere.

Deres datter er så stor at det går an å snakke med henne om at dere vet at barn trenger mer søvn enn det hun får, og at dere derfor har bestemt at kveldene/leggingen skal være annerledes.

Vær sammen om å forberede kveldene så de blir så like som mulig; én godnattsang, sett et vannglass ved senga, døra kan være åpen, og ikke la dere "lure" til å gjøre alt hun ber om når kvelden er der!

Fortell henne hva dere vil hun skal gjøre; det kan for eksempel være at det er greit at hun ligger litt uten å sovne, at dere med jevne mellomrom vil titte inn til henne (ikke prat mye) men at hun ikke kan komme ned. Bekreft det hun sier/føler; "jeg hører du ikke får sove, men nå er det natta", "vi kan snakke om det du lurer på i morgen". Hvis dere klarer å ikke kjefte eller gi etter, vil hun forstå at dere mener det dere sier og at dere vil hennes beste. Ros henne for det hun gjør som er bra; "nå klarte du å ligge litt", "så bra at du ikke kom ned", og prøv å ikke kommentér det negative.

Sist, men ikke minst; ikke kritisér hverandre som foreldre, men gi støtte når dere får det til!

Denne saken ble første gang publisert 02/03 2012, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også