Spørsmål:

Hei. Vi har ei datter på 3,5 år, og hun har gått i barnehage siden hun var 2 år.

Hun er alenebarn, og kontaktnettet vi har består av foreldre med litt eldre barn. Hun trives veldig godt ilag med disse barna, og de leker godt isammen. Hjemme leker vi selvfølgelig også sammen med henne, leser, prater, går turer, etc. Hun får veldig mye omsorg, og er veldig glad i oss som foreldre.

Hun sier hun trives i barnehagen, og har sine favoritter blant barna der, og spesielt ei god venninne. Omtrent hver gang vi skal hente henne, er hun i lek med barn der. Ellers har hun blitt lest for av barnehagetante.

Men, grunnen til at jeg velger å stille spørsmål nå, er fordi barnehagen der har en annen oppfatning som for meg er noe fremmed og undrende.

-Dem sier at dem har reagert på at ungen f.eks. velger å leke litt alene, eller kan velge å leke med litt forskjellige barn. Kan være uinteressert i en aktivitet dem har kjørt i gang, og heller rette interessen til en annen aktivitet. "surrer gjerne litt rundt her og der" som barnehagetante sa.

- At ungen en dag kom bort til barnehagetanta og gråt, fordi en annen unge hadde tatt leken fra henne. Dem mente med dette at ungen skulle tatt leken tilbake. (Noe hun faktisk før også har gjort i barnehagen, fortalt av barnehagetante)

Men, er dette i det hele tatt unormal atferd? Er man ikke litt forskjellig fra dag til dag, og fra individ til individ? Og er det i det hele tatt dumt å ville leke litt alene nå og da ?

Disse beskjedene fra barnehagen har rett og slett fått meg til å tvile på om barnehagen vet hva de holder på med. Samtidig som en føler seg "uglesett som dårlig foreldre". Svært frustrerende.

Mor og far

SVAR:

Hei "mor og far"

Du skriver ikke hva slags barnehage din datter går i, men at du får beskjed fra "barnehagetanter". Avdelingen skal ha både assistenter og pedagogisk leder/førskolelærer, og sistnevnte har utdanning innen barnehagepedagogikk. Det høres rart ut om de ikke tar dine tilbakemeldinger mer på alvor, og jeg forstår din bekymring for om "barnehagen vet hva de holder på med".

Slik jeg leser ditt innlegg kan jeg ikke forstå at barnehagen oppfatter ditt barn som "unormalt"! Det at hun vil leke alene og klarer leke med flere ulike barn, ser jeg på som positivt. Jeg ville blitt mye mer bekymret om hun ikke hadde noen å leke med eller ikke trivdes i barnehagen.

At det er aktiviteter hun ikke vil delta på kan jo ha ulike årsaker. Har det med interesse å gjøre? Er det ofte hun ikke vil være med? Klarer hun ikke finne ro, eller konsentrere seg? "Må" alle gjøre det samme? Er det mange ulike, fristende aktiviteter som tilbys samtidig?

At et barn på 3,5 år gråter når noen tar i fra leken, er ikke unormalt! Det "å bare ta leken tilbake" er verken lett eller alltid det beste å gjøre. Barnehagens oppgave er jo å lære barn hvordan de kan håndtere konflikter, lære dem noe om handlingsalternativer (hva er lurt å gjøre neste gang) og hjelpe barna på disse områdene. Du kan jo spørre hvordan barnehagen jobber med dette/ sosial kompetanse blant barna?

Din frustrasjon over å bli "uglesett som dårlig foreldre", og følelsen av at dere ikke får gehør, ville jeg tatt opp med pedagogisk leder evt. styrer i barnehagen.

Da får du jo mer innblikk i om, og hvorfor, de virkelig er bekymret for din datters utvikling og dere kan bli enige om hvordan dere sammen kan gjøre hennes barnehageliv enda bedre. Lykke til!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!