Dyrebar frykt

Foto: Illustrasjon: Torhild Mikkelsen.
Sist oppdatert

- Det blir 8269 kroner.

Dragen i kassa kikker på meg med slappe øyne. Jeg stirrer tilbake.

- Åtte tusen to hundre og...?

- Sekstini, sier den dovne dragen.

På disken ligger det fire trappegrinder. Syv sikkerhetslåser til vinduer, fem dørstoppere, 12 skuffelåser og en skjermplate til komfyren. På gulvet står en flatpakket lekegrind, nytt bilsete og en barnestol med polstrede seler.

- Hørte du det? Over 8000 kroner, sier jeg og kikker på kona. Hun later som hun ikke hører. Ved siden av henne står den lille jenta med Tingeling-plaster på fingeren. Hun holder den høyt hevet så alle skal se den. Hun ynker seg forsiktig og kikker seg rundt.

- Skal vi betale over 8000 kroner bare fordi hun klemte fingeren litt i døra?

- Åtte tusen to hundre og sekstini, smeller det fra dragen.

Kona går mot et klesstativ og blar seg frem mellom noen bodyer. Stemmen er kald og rolig.

- Vi må passe på at hun ikke skader seg, vet du.

- Men 8000 kroner? Det er helt vilt, sier jeg oppglødd.

- Åtte tusen to hundre og sekstini, poengterer dragen og smiler skjevt.

Jeg stirrer på henne i håp om at hun holder munnen igjen. Dragen holder på smilet og hever det ene øyebrynet. Jeg kikker på kona igjen som forsvinner lenger og lenger unna kassa.

- Hun klarte å klemme sin egen finger i døra, og derfor skal vi gå til innkjøp av en lekegrind hun er for stor for, og et nytt bilsete? Dette skjønner jeg ikke, roper jeg for å nå frem til henne.

- Sikkerhet er viktig, synger hun og forsvinner bak en reol.

- Men det hadde vel holdt med dørstoppere?

Det blir stille. Hun svarer ikke.

- HALLO! Åtte tusen kroner? hyler jeg.

- Åtte tusen to hundre og sekstini, sier dragen monotont.

- Du bak hylla der, kom frem! Hvem hadde du tenkt skulle betale for dette?

Jeg hører en stemme i det fjerne.

- Kredittkortet ditt.

- DET GIDDER JEG IKKE! Nå drar vi hjem og skrur av alle dørene i huset så det ikke skjer en gang til. Og nå kommer du frem, jeg vet du hører meg. Jeg bruker ikke 8000 kroner på unødvendige ting, og i alle fall ikke med kredittkortet mitt, skriker jeg utover hele butikken.

- Åtte tusen to hundre og sekstini, sier dragen.

Kona stikker hodet frem mellom to bleiebøtter.

- Du kjøpte deg bilfelger til den samme prisen forrige uke på det kredittkortet, så da har du råd til å sørge for at datteren din ikke slår seg helseløs i huset ditt også, sier hun hardt.

Jeg bryter ut i hysterisk latter.

- Ja, tenk om hun kommer i barnehagen med enda et plaster på en annen finger. Da ringer de sikkert myndighetene, og plutselig har vi Barnevernet på døra, sier jeg ironisk.

- Hvilken dør? Skulle ikke du fjerne alle dørene, sier hun.

- Jeg foreslår at du drar tilbake til bilbutikken og leverer inn felgene igjen. Da er faktisk alle disse nødvendige tingene plutselig gratis!

Jeg kapitulerer. Latteren ender i blanke øyne og kvalte hikst. Vi kommer ingen vei. Jeg kikker på dragen som ikke har rørt seg de siste minuttene. Hun blunker sløvt og ser på meg.

- Det blir åtte tusen to hundre og sekstini. Kort eller kontant?

- Kort, svarer jeg kontant.

Les også:

Sikring av barn i bilen

Denne saken ble første gang publisert 05/10 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også