BLÆRETANG © Foto: Ingun A. Mæhlum

Emma Th. Hansen

Dette skjer med barna år for år

Se alt som skjer fra 1-åringen tar sine første skritt til 5-åringen stiller eksistensielle spørsmål.

Livet i fjæra er mangfoldig og yrende. Her lever dyr med hus på ryggen sugd fast i steinene. Nede i sanden kravler store fjæremark som tilbringer hele livet sitt der. I vannet vrimler det også.

Kysten innbyr til store naturopplevelser i det små for alle som er glade i kyst og sjø. Spesielt for barna byr den på spennende oppdagelser, ny kunnskap og mye naturglede.

Når sommeren er over oss ferdes mange barn og voksne ved sjø, skjær og holmer. Det er med andre ord tid for å la barna få oppdage livet i fjæra og boltre seg med lek og oppdagelser i vannkanten. Her følger litt om noen få av de hundrevis av artene man kan undersøke blant det yrende livet ved og under vann.

Alger

Alga betyr «den klebrige» på latin, og mange av disse havplantene er klissete, mens andre er glatte. Noen alger er festet til havbunnen eller steiner, mens andre flyter rundt i vannet. Den vanligste brunalgen er blæretangen. Den vokser langs hele norskekysten og kan bli opptil én meter høy.

BLÅSKJELL © Foto: Ingun A. Mæhlum

KAMSKJELL © Foto: Ingun A. Mæhlum

Bløtdyr

Snegler lever blant algene rundt på steinene øverst i fjæra. De spiser alger og gjemmer seg der for fiendene sine. De bruker undersiden, som kalles foten, til å bevege seg. Sneglene har bløt og slimete kropp og skjuler seg i hus som er skall av kalk. Det finnes mange slags snegler, for eksempel kongesnegler, pelikanfotsnegler og albusnegler. Albusneglens hus ser ut som et telt. De har sine egne sitteplasser på steinene der skallet vokser slik at det passer perfekt til underlaget. Når de har funnet en plass de vil være, suger de seg så hardt fast til steinen at det er veldig vanskelig å få løsnet huset.

Andre bløtdyr er skjell, som også kalles muslinger, og blekksprut. På stranden finner vi ofte tomme blåskjell. Ser du inne i skjellet, kan du se et rundt merke. Det er merke etter muskelen som lukker skjellet. Muslingene har to skall som sitter sammen, og som de kan åpne. Skjell har ofte navn etter fasongen: Kuskjell ligner på kloven på en ku, hjerteskjell - som også kalles saueskjell - ligner et hjerte, kamskjell - som også kalles både høneskjell og haneskjell - ligner en gammeldags hårkam. Sistnevnte lever på dypt vann og er derfor ikke lett å finne. De er helt flate og gode svømmere. Ved å presse skallene sammen, presser de ut vannet, og slik får de stor fart.

O-skjell ligner på blåskjell, men lever på dypere vann. De blir mye større enn blåskjell og har rundere form. Du kan finne alderen på skjellet ved å telle de lyse og mørke stripene utenpå skallet. Det dannes to striper hvert år. O-skjell kalles også hesteskjell, sagskjell og agnskjell. Andre skjell er sandskjell, knivskjell og østers.

MANET © Foto: Colourbox

KRÅKEBOLLE © Foto: Ingun A. Mæhlum

Nesledyr

Manetene som ofte kommer inn på grunt vann, er nesledyr. I Norge kan du ofte se både glassmanet og brennmanet. Brennmanetene har lange tråder med nesleceller som brenner når de kommer nær huden din. Glassmanetene har også nesleceller, men de er ikke så kraftige som hos brennmaneten.

Pigghuder

Sjøstjerner har pigger på kroppen og tar seg frem ved hjelp av sugeføtter. Da suger de vann inn i sugeføttene så de blir helt stive. De vanligste sjøstjernene kalles korstroll og har fem armer. Mister de en arm, vokser det ut en ny. De lever av muslinger. Munnen sitter i midten på undersiden. Når de spiser, suger de seg fast til et blåskjell og drar til den åpner skjellene. Da vrenger sjøstjerna magen ut av munnen og inn i muslingen. Den sterke magesaften løser opp muslingkjøttet.

Kråkeboller er også pigghuder. De kalles ofte for sjøpinnsvin, og piggene kan beveges i alle retninger. Maten til kråkebollene er planter og dyr. Munnen er et hull på undersiden av kråkebollen, mens avføringen kommer ut av et hull på toppen.

Når du vandrer i myk sand, setter føttene dine spor når du går. Da kan du tenke på at sanden er steiner og skjell som havet har malt i stykker gjennom millioner av år. © Foto: Colourbox

STRANDKRABBE © Foto: Ingun A. Mæhlum

REKER © Foto: Colourbox

Krepsdyr

Krabber, hummer, reker og rur kalles for krepsdyr. Rur har et hvitt pyramideformet skall og fester seg på for eksempel muslingskall, snegler, båter, ja til og med på levende skapninger som hvaler.

Strandkrabbene har øyne på stilker, som de trekker inn når det er nødvendig. De har ikke bein inne i kroppen, kun mykt kjøtt. Krabben har rett og slett skjelettet utenpå. Det finnes flere tusen forskjellige krabber; for eksempel taskekrabbe, svømmekrabbe, strandkrabbe og trollkrabben, som har pigger på skjoldet.

De har ikke tenner, så de plukker maten i småbiter. Krabben kan både gå og svømme, men aller best liker den å gå sidelengs. Den ene kloen er sterk og kan knuse harde ting, den andre er skarp som en saks.

Eremittkrepsen har naken bakkropp. Den flytter inn i tomme sneglehus og bytter til nye hus etter hvert som den vokser.

Tangloppa er det vanligste krepsdyret i fjæra.

De spretter omkring ved hjelp av halen, og det er grunnen til navnet den har fått. Tangloppa er lett å få øye på ved lavvann, da finnes den i stort antall under små steiner.

FJÆREMARK © Foto: Ingun A. Mæhlum

Mark

Fjæremarken er en børstemark som lever i sand og mudderbunn. Marken spiser seg gjennom sanden, og små dyr og planterester fordøyes mens resten kommer ut som lange spagettitråder av sand.

Bakenden til marken er rett under slike hauger av sandtråder på stranden. Marken mørkner med tiden, til slutt er den blitt så gråbrun at den ser helt svart ut.

Posthornmark er små tynne og grønne mark som lever inni spiralvridde hvite kalkhus. De finnes på alger, på sagtang og blæretang og på stein.

Plankton

Dette er den minste enheten i næringskjeden i havet. De er små som støvkorn og driver omkring i havet. Havets minste dyr er dyreplankton. De spiser planteplankton og driver sammen i havstrømmene.

LEK OG MORO: Sommeren byr på mye glede i og ved vannet fo de aller fleste barn. © Foto: Colourbox

Kilder:

«Skjærgårdsunger» av Øyvind Berg og Johan Christian Frøstrup (Friluftsforlaget)

«Mads og Mia på stranda» av Bjørn Eidissen og Olgunn Ransedokken (Cappelen)

«Barnas undervannsbok, 20 salte fortellinger fra havet» av Bisse Falk, Lena Kallenberg og Liselotte Øhman (Aventura forlag/Norges naturvernforbund)

«Små dyr og planter i fjæra - Norsk naturleksikon for barn» av Leif Ryvarden (Damm)

«Brennmanet!» av Harald Slaatsveen og Lars Aarønæs (Aneholmen forlag)

«Livet i fjæra - Barnas naturbøker» av Irene Inman Tørve (Norsk faktaforlag)

FØLG GLADE BARN PÅ FACEBOOK

Les også:

Miljø er moro

Dette bør du vite om giftige planter

Aktiv med de minste

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!