Løgn, eller bare fantasi?
Har du tatt småen i å lyve nå igjen? Da er alt som det skal være. Fantasi er nemlig viktig for barnets utvikling, og barn under tre år vet ikke alltid hva som er sant og ikke.
Mange barn fantaserer så de tror det selv.
- De minste skiller ikke i særlig grad mellom fantasi og virkelighet. De hopper raskt mellom ulike sinnsstemninger og kan lage historier vi voksne strengt tatt tenker på som løgn. Men barna vil ikke oppfatte det slik selv, sier psykolog Ellen Hegreberg ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Stavanger universitetssykehus. Hun arbeider med en spesialistoppgave om barns kreativitet og fantasi.
- Gjennom lek og fantasi bygger barna identitet og kommunikasjonsferdigheter, fantasi er derfor veldig viktig for vår utvikling som mennesker, sier Hegreberg. Lek og fantasi er gode instrument for å bli kjent med barn. Barn har en fantastisk evne til å bruke symboler. Det er lettere for dem å leke et tema, enn å snakke om det. Lek er mer uforpliktende enn ord, og skaper trygghet. I lek finnes ikke løgn, sier psykologen. Barn kan være så intenst inne i en lek at de ikke skjønner at de ødelegger for andre. Den voksne kan korrigere, redefinere og forklare hvordan verden er. Barnas tanker sentrerer rundt seg selv. Først senere vil de klare å ta en annens perspektiv.
Løgn skal ikke lønne seg
Psykologens gode råd
- Gi oppmuntring på alle handlinger dere ønsker mer av, og mindre oppmerksomhet på de handlingene dere ikke ønsker.
- Gi beskjed hvis noe er galt, men ikke legg mengden av oppmerksomhet på det negative.
- Lek med barnet, og la barnet utvikle fantasi. Lek er byggeklossen for mange ferdigheter, og med godt utviklet fantasi vil barnet være godt rustet.
- Vær der barnet er, og lytt til hva det prøver å formidle.
- Stol på barnet og signaliser at dere tar det på alvor. Ikke møt barnet med mistenksomhet.
Kilde: Psykolog Ellen Hegreberg.
Vi lyver hele tiden, både barn og voksne, i den forstand at vi beskriver noe annerledes enn det rent objektive. Men først når vi definerer hva som er riktig og galt, kommer begrepet løgn inn, sier Hegreberg. Etter hvert som barna blir eldre, kan løgn være en bevisst måte å skape eller å unngå en spesiell reaksjon på. Barn kan også lyve hvis de skammer seg, hvis de skjønner at de har gjort noe galt. Hva gjør vi med det?
- Straff og konsekvenser er ingen gode virkemidler. Vi voksne bør heller oppmuntre barna til å fortelle hva som er skjedd, i stedet for å prøve og avdekke en eventuell løgn. Vi ønsker jo ikke å lære barna at det lønner seg å lyve, sier Hegreberg. Hun råder foreldre til å rose barnet når det snakker sant, og slik forsterke barnets positive handlinger. Mens negative handlinger bør vies mindre oppmerksomhet. Går et barn til en voksen med en lei hemmelighet, så er det for å søke mot noe trygt. Blir ikke barnet stolt på og trodd, vil det ikke våge å fortelle noe en annen gang. Å ikke bli trodd kan være katastrofalt for et barn. Da vil de kanskje ikke våge å si noe i neste omgang, sier hun.
Gi ros når barnet snakker sant
-Fantasien påvirker hukommelsen, og mange barn kan fortelle usannheter fordi de fantaserer livlig sier virksomhetsleder i Stokka barnehage i Stavanger Ingrid Eliassen. Mange barn har for eksempel fantasivenner, og de kan være gode å ha. De er et trygt holdepunkt, og de kan hjelpe barnet ut av situasjoner, og de kan være gode å skylde på sier Eliassen. Hun forteller at mange barn må passere fire år før de blir mer bevisste på hva som er løgn.
- Vi ser også at de etter hvert får større forståelse for hva som gjør andre urett. Vi forventer mer av dem jo eldre de blir.
Når et barn bevisst sier noe annet enn sannheten, har det mye å si hvordan vi voksne håndterer dette, forteller Eliassen:
- I barnehagene er det daglig små konflikter. Hvis de voksne ikke ser hva som faktisk skjer, kan de komme til kort. Barn kan lett skylde på hverandre, og det blir påstand mot påstand.
- Når vi ikke vet, må vi forholde oss nøytrale, og vi må trå varsomt. Vi må lytte og stille spørsmål, og vi må berømme ærlighet. I konfliktsituasjoner prøver vi å se på handlingen sammen med barna. Ved å være medforskende og undrende sammen med dem finner vi ofte noen svar, sier hun. Eliassen tror ikke på straff, og heller ikke på å lage feller. Da kan barnet lett vikle seg inn i flere løgner. En naturlig konsekvens i en konflikt kan være at et barn blir lei seg. For de andre barna kan det være verdifullt å kjenne på de følelsene. Slik utvikler de empati. Vi bør appellere til barnets rettferdighetssans, og vi bør berømme ærlighet, oppfordrer Eliassen.
- I barnehagen er det mange barn, og det kan være en utfordring å klare å gi alle den positive oppmerksomheten de bør få. Det er viktig å lytte og ta barnet på alvor. Målet er at alle skal bli sett, og at vi får fram det positive i hvert enkelt barn, sier hun.
Denne saken ble første gang publisert 01/03 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.