Emma Th. Hansen

Dette skjer med barna år for år

Se alt som skjer fra 1-åringen tar sine første skritt til 5-åringen stiller eksistensielle spørsmål.

Jolien Perotti, agronom og skolehagelærer på Øverland gård, mener man knapt kan si noe objektivt om smak.

- Det er så mye som påvirker smaken, jordsmonn, klima, sort. Selv er hun blitt bortskjemt etter å ha hatt lett tilgang på økologiske produkter i mange år.

- Økologisk mat har en egen piff, en tydeligere smak enn konvensjonelt dyrket mat. I et økologisk brød kjenner du virkelig kornet, og bare tenk forskjellen på en tomat som har reist langt, og som ikke er helt fersk når du smaker den om vinteren, og en tomat som har modnet i sola, som du høster helt fersk fra planten, sier Jolien med glød i stemmen. - Er smak en viktig grunn til å velge økologisk?

- Hensynet til miljøet er det viktigste, sier Jolien.

- Hva med næringsinnhold, er økoprodukter rikere på vitaminer?

- Det er mindre sprøytemiddelrester og færre kunstige tilsetningsstoffer i økoprodukter generelt, mer vitaminer, mineraler og antioksidanter i frukt og grønt, gunstigere fettsammensetning i melk og kjøtt og gunstigere proteinsammensetning i korn, sier hun.

5 nutrition textures (fruits and vegetables isolated on white)=

Det viktigste er tross alt at vi spiser frukt og grønt. © colourbox.no

Smaker vi noen forskjell

Men hva mener barna fra Øverland barnehage om smak? Kjenner de forskjell? Vi satte sammen et panel av fire små eksperter for å finne svaret. Røde Gala-epler fra Italia ligger fristende på fjøla, og styrer Ingvild Tokerød skjærer en bit til hver av det økologiske og det vanlige eplet, og de smatter høytidelig.

- Å, det var godt, men det er helt vanlig eple, sier en av jentene, før hun putter en bit av det økologiske eplet i munnen.

- Dette smaker også eple, men litt annerledes, sier hun. Styreren nikker fornøyd over kloke svar. Hun er enig, det ene smaker helt vanlig butikkeple, og det andre, det økologiske, det smaker annerledes. Bedre kan ikke et barn få sagt det, mens vi voksne kan utdype om søthet, aroma, konsistens.

- Jeg har ikke reflektert så mye over smak før, men vært mest opptatt av at økologisk frukt og grønt er dyrket uten sprøytemidler og kjemikalier, sier Tokerød.

Økologisk banan til barn

Tokerød mener det ikke er så kjempestor forskjell i smakene, hun kjente størst forskjell på eplene. De økologiske pærene var også søtere.

Jarle Valderaune, salgssjef i Økokompaniet påpeker at normalt er økologisk frukt og grønt søtere, hvis man sammenligner vekster med samme gener. Men bare for økologisk produksjon av gulrot finnes det 150 forskjellige frøtyper. Produsenten velger frø ut fra hva han vil ha fram av egenskaper, fra det bitreste til det riktig sødmefylte, som man ønsker en snacks-gulrot skal være. Derfor går det nesten ikke an å sammenligne smak hvis grønnsakene eller fruktene er av ulike sorter. En banan fra Costa Rica og Den dominikanske republikk er like forskjellige som meg og en person som er vokst opp i Uganda, understreker Valderaune. Han ønsker heller ikke at det skal fokuseres for mye på sprøyting og gift av grønnsaker.

- Det viktigste er tross alt at vi spiser frukt og grønt. Bare skrell frukten først, sier han og legger til:

- Hvis jeg skulle plukke ut én økologisk frukt til mine barn, ville jeg satset på banan. Enden på vanlige bananer dyppes nemlig i et soppdrepende middel når de er høstet. Tenk hvis barnet settertennene i det!

Valderaune forteller også at øko-bananen er mindre enn en vanlig banan, men at den har mer sødme og aroma.

Morten Øverbye

Hurra for eplet

I dag feirer vi den offisielle Epledagen. Jubilanten lar seg plukke og tilberede på uendelige måter.

Lev med årstidene

Velger man økologisk dyrket frukt og grønt i Norge, kan man få tilgang på helt ferske varer. Men da blir man pent nødt til å leve med årstidene, sier Jolien Perotti, gartner ved Øverlandgård.

- Det kan være et hinder, men selv har jeg begynt å se på det som en glede, sier Perotti. Hun mener vi er blitt så vant til å ha tilgang på alt av grønnsaker og frukt i butikkene til enhver tid. Vi vil ha ferske råvarer og forventer at de finnes året rundt. Perotti forteller at det finnes et hav av norske økogrønnsaker å ta av, som ikke er så synlige lenger.

- Rødbeter for eksempel, hvem spiser rødbetsuppe i dag? Det er jo nydelig! Eller jordskokk, en søt nøtteaktig søtpotet? Eller hva med pastinakk, en søt, hvit gulrottype med suveren smak. Det er mye å ta av, sier hun. Vinterstid foreslår hun at man velger norsk gulrot og kålrot, som er gode næringsrike tyggegrønnsaker. Er man litt våken, kan man også få tak i norske økologiske epler. På forsommeren er det tid for norske økologiske jordbær.

- De i butikk er forferdelig sprøytet, så hvis du skal dyrke noe selv, er det jordbær, sier hun. Sommer og høst bugner det over av sukkererter, epler, plommer, pærer og alle bær. Da er det bare å la barna plukke rett fra treet, eller gå ut i skogen og plukke blåbær.

- Barnehager bør ha rabarbra og bærbusker, som rips og solbær i en skråning. Det er lett å dyrke, sier hun.

Fakta

  • Mat fra økologisk jord- og hagebruk er framstilt med bruk av organisk gjødsel og uten bruk av kjemiske/syntetiske plantevernmidler. Det brukes heller ikke kunstige aroma- og fargestoffer, og det er strenge restriksjoner på bruk av konserveringsmidler.
  • Omsetning på vanlig frukt og grønt i Norge er på 7-8 milliarder kroner årlig, mens omsetningen av økologisk i butikk er på 70-80 millioner kroner.
  • I Norge kontrollerer organisasjonen Debio at alle produkter som er Ø-merket er produsert i samsvar med regelverket for økologisk produksjon.

Kilde: Økokompaniet

Ikke lenger B-vare

Økologisk frukt og grønt har kortere holdbarhet enn konvensjonelt dyrket frukt og grønt. Å finne ferske økologiske varer i butikkene til enhver tid, kan derfor være vanskelig.

- Før ble økologisk nesten sett på som B-vare, men det stempelet er vi heldigvis kommet bort fra, sier Marianne Øiahals, informasjonskonsulent i matvarekjeden Ultra.

De har opplevd en markant økning i omsetningen av økologiske varer de siste årene.

- En fjerdedel av kundene våre handler nå økologisk, og de mest solgte økoproduktene er banan, gulrot, lettmelk, lettrømme og egg, forteller hun.

- Hvorfor er det så vanskelig å få tak i økologiske varianter av noen sorter, som sukkererter og brekkbønner?

- Bøndene må fremdeles satse på volumvarer, som de fleste spiser, slik at de kan produsere i stor skala. Men Ultra og Meny kjører jevnlige øko-kampanjer, for hvis vi får flere til å velge økologisk, vil vi lettere kunne tilby flere produktgrupper, sier Øiahals.

FØLG GLADE BARN PÅ FACEBOOK

Les også:

Lette retter for små kokker

Maten som får opp frokostappetitten

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!